Han representerer 20.000 «nerder». Nå er han lei stigmatisering av «unges største fritidsinteresse»

– Vi vil være med i dialogen om hva dette nye og tilsynelatende skumle feltet har å tilby unge, sier Vincent Mainardi med glimt i øyet.

Han leder organisasjonen Hyperion, som organiserer i underkant av 20.000 barn og unge som spiller dataspill eller har andre «fantastiske fritidsinteresser»: Rollespill, brettspill og fabelprosa.

– Vi opplever en gjennomgående stigmatisering av vårt kulturuttrykk. Vi skjønner det ikke er vondt ment, og at dette kommer av en manglende kompetanse på digital kultur, sier Mainardi.

22. juli i år sa statsminister Erna Solberg til VG at hun lette etter bedre virkemidler for å bekjempe ekstremisme, «(...) særlig for å nå de som sitter på gutterommet, driver med gaming og kommer inn i ekstreme miljøer». Bakteppet for uttalelsen er debatten om massemorder Anders Behring Breiviks dataspillbruk før terroraksjonene i 2011.

Nå er Hyperion-lederen lei av det han kaller diskriminering av «unges største fritidsinteresse». 86 prosent av norske barn i alderen 9–18 år spiller dataspill, ifølge en rapport fra Medietilsynet fra i fjor (se faktaboks).

– Det er bare tull og tøys

Fra Hyperions sommerleir skrev Mainardi et åpent brev til statsministeren. Han opplevde Solbergs utspill som om hun mente dataspillende gutter og jenter var blivende ekstremister.

– Det er unødvendig at vi som arrangerer fritidsaktiviteter for barn og unge må ta til orde i 22. juli-debatten. Å tro at dataspill er farlig, er bare tull og tøys, sier han.

Norsk spillkultur har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. SSB oppgir at 14 prosent av barn mellom 9 og 14 år spilte digitale spill i 2015, mens 2020-tallet var 54 prosent.

Likevel peker han på få og mangelfulle støtteordninger for å finansiere treff og aktiviteter med kostbart datautstyr.

---

Dataspill

• Blant norske barn spiller gutter i alderen 9–10 år mest dataspill. 98 prosent av dem spiller en eller annen form for dataspill, fra mobilspill til Playstation.
• Blant norske barn spiller jenter i alderen 17–18 minst dataspill. 62 prosent av dem spiller.
• Til sammenligning leste 33 prosent av norske 9-15-åringer bøker i 2020.
• Dataspill er en av verdens største kulturindustrier, med en omsetning som sammenlignes med filmindustriens.

Kilde: Medietilsynet, Statistisk sentralbyrå, Business Insider

---

Viktige møteplasser

– Hvordan jobber dere mot ekstremisme i Hyperion?

– Vi jobber for fellesskap og møteplasser som får barna inn i de trygge rommene, både på nett og fysisk.

Mainardi nevner The Gathering, datatreffet i Vikingskipet på Hamar som samler om lag 5.000 ungdommer årlig. Treffet arrangeres av organisasjonen KANDU, som er en underforening i Hyperion.

– Der ser vi unge som til vanlig ikke har disse møteplassene, som kommer dit, treffer andre og byr på seg selv.

«Trekker ikke direkte paralleller»

Etter statsministerens utspill 22. juli lot ikke reaksjonene fra spillmiljøet på Twitter vente på seg. Solberg rykket raskt ut for å presisere: «Jeg trekker ikke direkte paralleller mellom det å game og ekstreme miljøer. Jeg sier jeg ønsker meg bedre virkemidler for å nå de som sitter og gamer og blir trukket inn i ekstreme miljøer», skrev hun, og la til:

«For øvrig har jeg ingen problemer med å anerkjenne gaming både som læring, sport og sosial arena.»

Solbergs statssekretær Rune Alstadsæter utdyper:

– Solberg har løftet opp at det kan være en utfordring for noen, som sitter isolert med internett som eneste kontaktpunkt. En utfordring er mennesker som lever i utenforskap og som blir radikalisert via ulike forum og sider på nett, sier han til Vårt Land.

– Det er litt ville vesten

– Erna Solberg har et poeng. Men det er ikke dataspill som gjør folk radikale, så den koblingen er uklok, sier Erik Fossum.

Han er redaksjonssjef i nisjeavisen Pressfire som dekker spillkultur, der han skrev en kommentar etter statsministerens 22. juli-utspill.

– Samtidig har hun rett i at vi må kikke på radikaliseringen. De som lager spillene tar ikke godt nok tak i kommunikasjonen som foregår i spillene, det er lite moderering. Det er litt ville vesten når det kommer til dataspillkommunikasjon, sier han.

Han påpeker at rekrutteringen til ekstreme miljøer i foregår i spillrelaterte fora på nett, heller enn inne i selve dataspillene. Fossum beskriver en utvikling der dataspill har blitt mer nettbaserte, og dermed mer sosiale – på godt og vondt. I dag minner spill om sosiale medier der brukerne prater med hverandre underveis.

Parallelt kommuniserer spillerne i andre sosiale fora, som på Facebook, Twitter, Twitch og Discord. I disse foraene kan ekstremister logge seg på og ta kontakt med lettpåvirkelige brukere. Sakte, men sikkert kan en tøysete sjargong bli mer politisk og mer ekstrem. FNs anti-terroreksperter følger slike nettbaserte miljøer i det skjulte, ifølge teknologimagasinet Wired.

– Det blir tonedøvt å single ut dataspill som problemområdet, når det egentlig er mange sosiale medier som bør pekes ut. Radikaliseringen skjer også på noen av plattformene regjeringen finansierer, mener redaksjonssjef Fossum.