Kultur

Ønsker «Skeivt kultursenter»: – Viktig med et møtested som ikke er alkoholbasert eller kun fokusert på sex

SKEIVT KULTURSENTER: Unge, vanskeligstilte skeive fortjener bedre enn nattklubber, mener initiativtagerne til et nytt skeivt kultursenter. Bjørn André Widvey ved Universitetet i Bergen spør om den politiske protesten forsvinner i kulturfesten.

– Når unge skal utforske sin identitet, og tilegne seg sunne verdier, er det viktig med et møtested som ikke er alkoholbasert eller kun fokusert på sex, som mange av datingappene, sier Frederick Lucius Nathanael.

Han er initiativtager og prosjektleder for et nytt skeivt kunst- og kultursenter i hovedstaden.

– Blant skeive har vi en kjempeopphopning av dårlig psykisk helse, utenforskap og fremmedgjøring, mange unge skeive har vanskelige historier. Det er derfor vi vil ta skeiv kultur opp av kjellerdypet.

Nathanael sikter til puber og nattklubber som tradisjonelle arenaer for skeive kulturuttrykk.

– Men vi har jo pride-festivaler. Hvorfor trenger vi et eget senter?

– Skeive utgjør syv prosent av befolkningen, mens det kun er ti dager i året at oppmerksomheten er rettet mot akkurat denne minoriteten. De aller fleste minoriteter har allerede ressurssentre, sier Nathanael.

Eksempler på ressurssentre er Árran lulesamisk senter og Mira-senteret for minoritetskvinner. Prosjektgruppen for det skeive senteret har søkt om driftsstøtte hos Kulturrådet, og håper på realisering neste år. Da er det femti år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. En rekke kulturaktører, som Nasjonalmuseet og KODE i Bergen, planlegger å markere jubileet med et såkalt Skeivt kulturår.

---

Skeivt kunst- og kultursenter

  • En prosjektgruppe for et skeivt kunst- og kultursenter har søkt Kulturrådet om driftsmidler.
  • Prosjektgruppen har fått støtte til et forprosjekt av Oslo kommunes kulturetat.
  • Neste år er det femti år siden Stortinget fjernet straffelovens paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn. Jubileet markeres av blant annet Nasjonalbiblioteket og Nasjonalmuseet.

---

Satser på familier

Får Nathanael og prosjektgruppen viljen sin – og driftsmidler – skal det skeive senteret bestå av visningsrom for billedkunst, scene for musikk, film, debatter og foredrag, alkoholfri kafé samt verksteder og møterom for kunstnere og aktivister.

– På den ene siden vil vi nettopp utfordre normaliteten og åpne opp etablerte kategorier. På den andre siden vil skeiv kultur bli mer tilgjengelig. Senteret vil fungere ufarliggjørende og avstigmatiserende, sier prosjektlederen.

Nathanael jobber til vanlig i organisasjonen Pride Art, som organiserer skeive kunstnere. De arrangerer kunstutstillinger under Oslos pride-festival.

– Det er mange som kommer på utstillingene som er redde, også folk som er i skapet, fordi de tror skeive bare er gærne dragqueens og sinna lesber. Hovedpoenget er at senteret skal være en permanent plattform hvor vi skeive ikke inviteres inn på andres betingelser, sier han.

Også forfatter Martine Johansen er med i prosjektgruppen. Hun er redaktør i Melk, et tidsskrift for skeiv kultur.

– Kanskje vil dette være et godt sted for ungdom å ta med voksne familiemedlemmer på lunsj for å snakke om en ny kjæreste, eller en tematikk som er vanskelig å prate om hjemme, sier hun.

Det skeive senteret skal bli familievennlig, mener forfatteren, og utdyper: Ideelt sett skal foreldre og besteforeldre kunne ta med skeive barn og barnebarn for å vise sin støtte.

Mange som kommer på utstillingene er redde, fordi de tror skeive bare er gærne dragqueens og sinna lesber.

—  Frederick Lucius Nathanael

– Protesten forsvinner i festen

Ved Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen jobber Bjørn André Widvey som seniorkonsulent. Han påpeker at skeiv kultur først i nyere tid har tatt steget ut i offentligheten.

– Det som er interessant, er om det har vært en forutsetning for skapelsen av skeiv kultur at den har måttet holde seg skjult, gå under radaren, sier han.

Han viser til det aktive dragmiljøet forut for, og parallelt med, Ketil Stokkans Great Garlic Girls-dansere i Melodi Grand Prix i 1986. Widvey peker på en potensielt problem for det skeive senteret.

– Det kan bli en utfordring om den skeive kulturen vil føle seg tvunget til å moderere seg. Det ser man jo med Pride, at også homofile selv sier det er for mange nakne kropper.

– Representerer etableringen av et slikt kultursenter en avpolitisering av skeiv kultur?

– Det vi i alle fall kan slå fast, er at for eksempel Pride har gått fra å være bare en protest, til å bli en fest. Så blir diskusjonen om det er en god eller dårlig dreining, at protesten forsvinner i festen, sier han.

Et skeivt kunst- og kultursenter

Trenger millionsum

Prosjektleder Nathanael anslår at senteret vil trenge mellom fem og ti millioner kroner i driftsmidler hvert år. Han mener millionsummen er realistisk å skaffe til rette med offentlige drifts- og prosjektmidler. I tillegg har de startet kronerulling.

– Det er snakk om politisk vilje. Om den finnes, er vi klare til å starte drift med en gang.

I lokalavisen Avisa Oslo har Oslo-ordfører Marianne Borgen uttrykt begeistring for prosjektet. Men foreløpig ligger søknaden i postkassa til Kulturrådet. Skulle driftsstøtte innvilges, holder kultursenteret stø kurs på rett – det vil si skeiv – kjøl inn i jubileumsåret 2022.

Les mer om mer disse temaene:

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Sarah Hervé

Sarah Camille Hervé

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur