Kultur

Frelsesarmeen beklager manglende omsorg for egne

OFFISERSBARNA: På vegne av Frelsesarmeen vil jeg beklage, sier sosialsjef Lindis Evja. Beklagelsen går til de offisersbarna som opplevde belastningen ved å bli plassert på sosiale institusjoner.

Helt inn mot midten av 1970-tallet bemannet Frelsesarmeen sine mange sosiale institusjoner med egne offiserer. De bodde på institusjonene. Hadde de barn, var de med på lasset. Med den selvbiografiske boka Offisersbarnet har Gullaug Pless fortalt om belastningene det var for henne å leve i tre år tett på straffedømte.

Vil beklage

Lindis Evja er som sosialsjef i Frelsesarmeen med i den øverste ledelsen. Her svarer hun på kritikken.

– På vegne av Frelsesarmeen vil jeg beklage overfor dem som led under dette. Vi beklager også overfor de offiserene som kjente på utilstrekkelighet og ikke fikk den oppfølgingen de burde ha fått. Selv om mange har opplevd at de er blitt sett og har fått omsorg og oppfølging, så har mange opplevd det motsatte. Det er trist. Vi har tapt mye god kompetanse fordi folk har sluttet, sier hun.

Som sosialsjef er hun ansvarlig for 60 ulike institusjoner og tiltak med rundt 1200 ansatte i Norge, Island og Færøyene. Lindis Evja er selv offisersbarn og bodde to år på Elevator omtrent på den tida Gullaug Pless bodde der. I seks år bodde hun på ulike institusjoner.

– Når jeg ser tilbake på det nå, er det seks år jeg lærte utrolig mye. Min opplevelse var at det var spennende å flytte rundt og få nye venner og oppleve nye steder. Når vi bodde så tett med kriminelle og alkoholikere, så vi at menneskene var varme og snille med oss ungene. Det ga meg en lærdom at selv om de er uheldige i livet, er de som oss. Det har gitt meg en verdifull ballast som har preget mine valg, sier hun.

Tidene er endret

– Hvis det var så fint, hvorfor gikk da Frelsesarmeen bort fra det?

– Det var ikke bra for alle. For mange var det en belastning. Signalene om at det ikke var en god løsning for familier, kom fra Frelsesarmeen internt. De signalene ble tatt seriøst, svarer Evja.

– Var det negativt for de fleste?

– Det kan jeg ikke svare eksakt på. Men i forhold til tanker om barns oppvekstvilkår har mye endret seg i samfunnet siden 1950, -60 og -70-tallet. Den generelle kunnskapen om hva det betyr for barn å bryte opp, har også endret Frelsesarmeen. Også i vårt arbeid blir stabilitet i større grad verdsatt.

– Hva er endret når det gjelder bemanning av institusjoner innenfor rus- og kriminalomsorg?

– Vi har fortsatt noen offiserer, men de fleste er sivilt ansatte. Dessuten stilles det tydelige kompetansekrav. Ingen offiserer jobber på Elevator i dag. Bakgrunnen er at vi har altfor få offiserer.

Oppgjøret har nok skjedd gjennom endring av praksis

—  Lindis Evja, sosialsjef i Frelsesarmeen

Fem års perioder

Den tidligere beordringen av offiserer, kalles i dag forflytting. Nå gjøres det en vurdering av om det er fornuftig med en forflytting etter fem år i tjeneste. Noen bor på samme sted i opptil 10 år.

– Hvis en forflytning skjer etter mindre enn fem år, er det etter en dialog, sier Evja.

– I hvilken grad vil du si at Frelsesarmeen har tatt et oppgjør med, og ikke bare endret sin praksis med hyppige beordringer av barnefamilier?

– Oppgjøret har nok skjedd gjennom endring av praksis. Man har sett at dette er utviklingen og at man ikke ønsket å legge til rette for at offiserer skulle bo på institusjonen. Jeg kjenner ikke til at det er gjort noe vedtak om det. Den historiske bakgrunnen er at våre slumsøstre bodde på barnehjemmene der de jobbet. Mye av det sosiale arbeidet er bygget slik. Vaterland i Oslo var et slumområde med mye alkoholmisbruk. Slumsøstrene bodde der fordi de skulle være der nøden var og dele livsvilkår med de som har det vanskelig. Der var det folk som ble frelst, fikk et nytt liv og ble sosialarbeidere hos oss. Det er med oss fra bunnen av. Arbeidet har utviklet seg etter hvert som samfunnet har endret seg, sier Evja.

– Ikke perfekt

– Hva vil Frelsesarmeen si til dem som mener det er på høy tid å ta et oppgjør?

– Frelsesarmeen er ikke perfekt og har ikke vært det. Vi lærer av våre erfaringer og ønsker å bli bedre, sier Evja.

Gullaug Pless forteller at foreldrene «kjempet sikkert sin livs kamp da de falt i unåde. Valget de tok, satte dem ubønnhørlig utenfor fellesskapet. Frelsesarmeen som skulle være så inkluderende, manet frem utenforskap i sine egne rekker.»

Hun forteller også at faren ikke fikk oppfylt sitt ønske om forflytning da han ble syk: «Han fikk som andre, klar beskjed om å gå til botsbenken og be om krefter for å stå i tjenesten.»

– Hvordan vil du kommentere dette?

– Jeg vil ikke på noen måte bestride Gullaug sine uttalelser. Jeg har forsøkt å vise til den praksis Frelsesarmeen har idag, sier Evja.

---

Offisersbarna

  • Gunnlaug Pless skrev boka Offisersbarnet om oppvekst i Frelsesarmeen
  • Hun kritiserer Armeen for å ha glemt sine egne i omsorgen for andre

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur