Kultur

Mange menigheter rapporterer ikke til Tono – Vetle tar saken i egne hender

MUSIKKBRUK: Tromsø frikirke er en av mange menigheter som kjenner til Tono, men som ikke rapporterer. Lovsangskomponist frykter at pengesekken vil krympe.

– Jeg rapporterer min egen musikk fordi mange ikke gjør den jobben, forteller Vetle Jarandsen.

Han skriver lovsang og jobber i Filadelfiakirken Oslo. For å sikre at hans egne verk rapporteres til Tono, tar han av og til saken i egne hender etter endt fremførelse.

– Det er ikke først og fremst for egen del, men fordi dette er noe jeg brenner for. Jeg frykter at om vi ikke rapporterer mer, vil staten krympe inn pengesekken som er satt av til kirker – rett og slett fordi det tilsynelatende ikke er noe behov for det.

Vetle Jarandsen

Millionene står klare

Det er nemlig staten som betaler for den frie bruken av musikk i gudstjenester og andre religiøse seremonier. I 2020 fikk Tono 2.330.000 kroner fra Kulturdepartementet for å dekke dette. Men for at låtskrivere og komponister skal få utbetalingen de har rett på, må menighetene rapportere til Tono.

Ferske funn i Andreas Melands masteroppgave ved Universitetet i Agder, viser at bare hver tredje norske frikirke gjør dette lovpålagte arbeidet. I oppgaven ser Meland på det musikalske regnskapet i frikirke-Norge. Der slås det altså fast at to av tre menigheter ikke rapporterer om musikkbruk. Blant dem som ikke rapporterer, forteller likevel 76 prosent at de kjenner til Tono og rapporteringsordningen.

– Jeg mener låtskriverne i vår tid er vel så betydningsfulle forkynnere som de som står og preker på en søndag sånn som jeg gjør.

—  Andreas Hasseløy

Tidligere låtskriver og lovsangsleder Paul Grønseth synes det er fint med den gulroten statskassa representerer, men sa til Vårt Land denne uken at tiden er inne for pisk. Også Vetle Jarandsen i Filadelfiakirken Oslo mistenker at det må tas reelle grep for å få en endring.

– Jeg tror folk tror at det koster penger, og at man ikke trenger å rapportere før det fysisk blir innkrevd. På den måten kan man kanskje spare noen kroner. Men dette er jo helt gratis.

Selv om fremføringen av musikk i gudstjenester er gratis, skal bruken rapporteres. Jarandsen forteller at Filadelfiakirken har en ansatt som koordinerer lovsangsarbeid, og erkjenner at forholdene dermed er godt lagt til rette.

– Selv om det hadde vært stress å rapportere, er det likevel pålagt. For det andre bidrar det til så mye verdiskaping. Tenk så mye tid kristne låtskriver kunne satt av til å skrive mer kristen musikk dersom alle hadde gjort som de s

---

Tono-rapportering

  • Det er fri bruk av musikk i gudstjenester og andre religiøse seremonier. Det slår åndsverksloven §40 fast.
  • For at menigheter skal slippe å betale for slik musikkbruk og at rettighetshaverne samtidig skal få betaling, har staten inngått en avtale med Tono. Staten skal betale vederlag for all fremføring av beskyttede musikkverk i gudstjenester og andre livssyns-seremonier.
  • Skal lovsangkomponister få betalingen der har rett på, må kirker og menigheter registrere og rapmenigheter lar være å rapporterer til Tono. Bare 33 prosent forteller at de rapporterer. Blant dem som ikke rapporterer, kjenner likevel 76 prrapporteringsordningen.
  • Tidligere i uken skrev Vårt Land at mange ­frikirkelige menigheter lar være å ­rapporterer til Tono. Bare 33 prosent forteller at de rapporterer. Blant dem som ikke rapporterer, kjenner likevel 76 prosent til Tono og ­rapporteringsordningen.

---

Kontorarbeider

Roar Tønnesen er pastor i Tromsø frikirke og blant blant dem som ikke rapporterer inn gudstjenestene til Tono. Han erkjenner at han nok trenger jevnlige påminnelser for å få det til.

– Tidvis føler jeg meg mer som en kontorarbeider enn en pastor. Det blir for mange ting å følge med på, og da er det noen ting som glipper.

Tønnesen forteller at de betaler lisens til Christian Copyright Licensing International (CCLI), som dekker tekstkopiering. Ettersom det er gratis å bruke musikk i gudstjenester og andakter, har ikke pastoren tenkt at det er så farlig.

– Selv om du kjenner til rapporteringsordningen?

Det er ikke det at vi vil lure oss unna, men vi har tenkt at det er frivillig.

Frank O. Holmberg, Betesda Skien

– Aldri hørt om

Frank O. Holmberg er forstander i pinsemenigheten Betesda Borgestad i Skien, en menighet som i fjor høst måtte jobbe for å beholde tilskuddet. Her rapporteres det heller ikke om musikken som fremføres i gudstjenester og andakter.

Holmberg har hørt om Tono, men er ikke kjent med det lovpålagte rapporteringskravet.

– Jeg har forstått at det har noe med rettighetene til dem som lager musikk å gjøre, men jeg har aldri hørt om at vi skal melde inn.

Derfor konkluderer han med at Tono har en jobb å gjøre, og at han selv skal finne frem til den digitale rapporteringsløsningen han akkurat ble kjent med.

– Vi skal ha menighetsmøte om ikke mange dagene, og da skal jeg ta opp dette, sier Holmberg.

Tono svarer

Willy Martinsen i Tono påpeker at sju av ti nordmenn i 2020 oppga at de hadde hørt om Tono, mot fem av ti i 2015.

Vi gjør mye for å øke kunnskapen om Tono. Vi er direkte kontakt med titusenvis av bedrifter årlig, vi har vår egen redaksjonelle produksjon, vi lager podkast, videoer, vi holder titalls foredrag årlig for å nevne noe, sier Martinsen.

– Mye gjøres, og vi skal bli enda bedre. Nylig lanserte vi en digital rapporteringsløsning, og arbeidet med å informere om dette ut mot brukerne er bare så vidt igangsatt.

Som borgere, selskaper og organisasjoner har vi alltid har en plikt til å sette oss inn i de lover og regler vi må forholde oss til, enten det er la oss si vegtrafikkloven, regnskapsloven eller åndsverkloven.

—  Willy Martinsen, Tono

Martinsen sier at Tono denne uken samler inn kontaktinformasjon til norske tros- og kirkesamfunn, og deres redaksjoner, for å begynne å kontakte dem i neste uke. Hensikten er å informere om Tono og hvorfor de trenger rapporteringen.

– Jeg legger også til at vi som borgere, selskaper og organisasjoner alltid har en plikt til å sette oss inn i de lover og regler vi må forholde oss til, enten det er la oss si vegtrafikkloven, regnskapsloven eller åndsverkloven. Tono har eksistert siden 1928 og åndsverklov har vi hatt i landet siden 1930. Informasjon om alt dette er enkelt tilgjengelig. Men, Tono gjør totalt sett et svært omfattende stykke informasjonsarbeid hvert år, men strekker oss mot å bli enda bedre. Informasjonsarbeid ut mot menigheter er et viktig fokusområde for oss nå i 2021, ikke minst fordi vi fra januar 2022 ikke lenger vil ta i mot rapporter på papir, avslutter Martinsen

Sammenlignes med forkynnere

Hillsong-pastor Andreas Hasseløy forteller at de rapporterer til Tono, og tror en kombinasjon av arbeidskapasitet og manglende bevissthet er grunnen til at så mange lar være. I Hillsong har de begge deler, sier han.

– Vi har to stykker som rapporterer til Tono med jevne mellomrom. Jeg synes det er prinsipielt viktig. Det er viktig å verdsette det håndverket lovsangsproduksjon er, mener Hasseløy.

Pastoren, som sammen med kone og pastor Kristine Hasseløy leder Hillsongs menigheter i både Oslo og Drammen, sammenligner det med at en invitert gjestetaler får et honorar.

– Jeg mener låtskriverne i vår tid er vel så betydningsfulle forkynnere som de som står og preker på en søndag sånn som jeg gjør.

INFORMASJONSANSVARLIG: Styreleder og informasjonsansvarlig Berit Hustad Nilsen i BCC mener Ben van Wijhe er ute etter medieoppmerksomhet.

Bruker egen musikk

Berit Hustad Nilsen i Brunstad Christian Church forteller at de nesten utelukkende bruker egenproduserte låter fra menighetens egne sangbøker.

– Derfor rapporterer vi ikke på fast basis. Men hver gang vi fremfører ting som ikke er vårt eget, kontakter vi Tono.

I BCC har de nemlig en litt annen ordning enn mange andre menigheter. Det er vanlig at de som produserer lovsang til menigheten, gir det som en gave som skal brukes i oppbyggelsen. Dermed sitter Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, der BCC-leder Kåre Smith er ansvarlig redaktør, på rettighetene. Hustad Nilsen forteller at de i 2020 utelukkende brukte egen musikk.

– Hva tenker du at man sier fra seg rettigheten på musikken man lager?

– Man velger selv om man vil gi det til menigheten. Hvis man forsøker å leve av musikk, skjønner jeg at man trenger inntekten. Men når du som frivillig medlem skriver noen sanger i løpet av livet, tror jeg ikke det er så viktig.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur