«Slappe» frikirker fratar lovsangskomponister betaling: – Skuffende og surt

– Dette bekrefter det jeg har fryktet og mistenkt, nemlig at det er en ganske voldsom underrapportering, sier David André Østby.

Han er lovsangspastor i Filadelfiakirken Oslo, har gitt ut seks album og bidratt som låtskriver på et femtitalls produksjoner.

Selv om det er gratis å bruke musikk i en religiøs seremoni, må det alltid rapporteres til Tono. Ellers får ikke komponistene betalingen de har rett på. Ferske funn viser at bare hver tredje norske frikirke gjør det lovpålagte arbeidet.

Østby tror mange i lovsangmiljøet kvier seg for å snakke om økonomi, og sikter til at det er lovsangen og budskapet som er motivasjonen.

– Samtidig skal jeg ikke være så kristelig å si at penger ikke betyr noe, og at dette ikke er ergerlig. Underrapporteringen er såpass utbredt at man nesten må prøve å glemme det for å ikke bli frustrert.

[ «Eg klarar det ikkje», sa David André Østby då han prøvde å synge i studio ]

Brudd på åndsverksloven

David André Østby vet at underrapportering har vært et problem i mange år, blant annet fordi han selv ser hva han tjener. Han tror ikke det bunner i vond vilje, men dårlige rutiner.

– Særlig i menighetene som driver mye med sang og musikk i kirken, kan det nok skorte litt på de administrative evnene. Det er nok mange som utsetter arbeidet, og til slutt blir det glemt.

Vårt Land har i år skrevet en rekke saker om Tono og menigheters musikkbruk. Samtidig som Tono har forsøkt å tilpasse seg den pandemifremskyndede digitale utviklingen i kirken, beskriver mange det lovpålagte rapporteringsarbeidet som tungvint og forvirrende. Det pågår dessuten en interessekonflikt mellom Tono og KA som bunner i at kirken vil ha lavere priser, mens Tono «kjemper for de svakeste».

Nylig lanserte Tono en digital rapporteringsløsning som gjør det enklere å rapportere sine egne gudstjenester. Det kan se ut til å være høyst nødvendig.

Det er en fersk masteroppgave fra Universitetet i Agder som har tatt det musikalske regnskapet i frikirke-Norge nærmere i øyesyn. Funnene viser altså at 66 prosent av menighetene ikke rapporterer om lovsangene de bruker i gudstjenester. Blant alle disse, kjenner likevel 76 prosent til Tono og ordningen.

– Hvis man ikke rapporterer, er det helt enkelt brudd på åndsverksloven. Dette er viktig for dem som lager musikk, og den eneste inntekten låtskrivere får for arbeidet sitt, sier Andreas Meland, som står bak funnene.

Han sendte spørreundersøkelsen til 318 frikirker, og fikk svar fra 168. Selv om han skulle ønske svarprosenten var høyere, mener han tendensen er klar. Det at så mange vet man skal rapportere, men likevel ikke gjør det, mener han er svært problematisk.

– Det er tydeligvis mangel på hvordan og hvorfor menighetene må gjøre dette. Jeg håper oppgaven kan øke bevisstheten om problematikken.

Jeg skal ikke være så kristelig å si at penger ikke betyr noe, og at dette ikke er ergerlig.

—  David André Østby

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i Tono, understreker at de er «helt avhengig» av at menighetene tar ansvaret med å rapportere.

– Ellers får vi ikke avregnet penger til de som har laget sangene. Fremføringer som ikke blir rapportert inn til Tono blir ikke avregnet til opphaverne, så da går de rett og slett glipp av viktige inntekter, slår han fast.

---

Musikkbruk i kirken

• Det er fri bruk av musikk i gudstjenester og andre religiøse seremonier. Det slår åndsverksloven §40 fast.
• For at menigheter skal slippe å betale for slik musikkbruk og at rettighetshaverne samtidig skal få betaling, har staten inngått en avtale med Tono. Staten skal betale vederlag for all fremføring av beskyttede musikkverk i gudstjenester og andre livssyns-seremonier.
• I 2019 fikk Tono 2.290.000 kroner fra Kulturdepartementet for å dekke dette. Denne avregningspotten fordeles på alle rapporter Tono får inn i løpet av året.
• Per fremførte verk mottok opphaverne i snitt 105 kroner i 2019. Fordi det ofte er flere opphavere, var snittutbetalingen per fremførte opphaver per seremoni ca. 55 kroner, ifølge Tono.
• Skal lovsangkomponister få betalingen der har rett på, må kirker og menigheter registrere og rapportere all musikkbruk til Tono.
• Andreas Melands funn viser at mesteparten av frikirkelige menigheter ikke rapporterer til Tono. Bare 33 prosent rapporterer. Blant dem som ikke rapporterer, kjenner likevel 76 prosent til Tono og rapporteringsordningen.

---

Ber om pisk

– Som komponist er det både skuffende og surt. Dette går utover folk som sikkert har et ønske om å kunne skape mer musikk for kirke-Norge, sier Paul Grønseth.

Han er tidligere låtskriver og lovsangsleder, og ble beskrevet som svært talentfull. Men det er syv år siden han sist spilte inn noe.

– Jeg vil ikke si at disse tallene hadde noen direkte effekt på det, men det er i hvert fall ikke motiverende å se at så få rapporterer.

Ettersom menighetene kan bruke sangene gratis fordi staten betaler, synes Grønseth at gulroten har vært der i mange år. Når er tiden inne for pisk. Han sammenligner det med sin egen slurvete regnskapsføring, som er notorisk forsinket hvert år.

– Men jeg er den eneste som rammes. Dessuten er Skatteetaten gode på å få inn både dokumenter og penger.

Her mener han Tono har litt å lære. Han mener oppfølgingen av det musikalske regnskapet er laber, og at musikkledere mangler insentiv for å gjøre «kjedelig og tilsynelatende ubetydelige papirarbeid».

– Jeg tror ikke det er uttrykk for uredelighet, men manglende rutiner og god gammeldags slapphet.

[ Komponister ønsker Tono og KA tilbake til forhandlingsbordet ]

Sponset av staten

David André Østby forteller at det er lenge siden han sluttet å tenke på denne notoriske uteblivelsen av inntekt. Utover at norske lovsangsartister står igjen som tapere, mener han også kommer tapende ut. Sett at all musikkbruk ble rapportert – og alle fikk betalingen de hadde krav på – er han sikker på at det ville bidratt til økt mangfold og et mer profesjonalisert miljø.

– Med økt betaling kunne flere viet mer tid til dette. Tono-utbetalingen er ikke motivasjonsfaktor, men gir en nødvendig trygghet. Jeg tenker dette gjør at at kristen-Norge går glipp av en rekke komponister.

Lovsangsartisten oppsummerer med at systemet i Norge er så godt at det er trist at kirken ikke er flinkere til å benytte seg av det.

– Staten nærmest sponser frikirke-Norge i å utvikle nye kirkemusikk, men så benytter vi oss ikke av det. Det er som å få en arv fra en ukjent tante i Amerika, men så får du ikke tak i den fordi du ikke har fått beskjed.

[ Et bredt kirke-Norge ber om lavere priser – Tono er skeptisk ]

Sjangeren svekkes

Thomas Wilhelmsen er lovsangsleder og rektor på ACTA Bibelskole. Han er også låtskriver og har spilt en sentral rolle i lovsangsutviklingen i IMI-kirken. Også han mener Andreas Melands tall bekrefter det han har mistenkt i mange år.

– Men det er overraskende at såpass mange vet om ordningen. Det får meg til å sette spørsmålstegn ved viljen til å prioritere.

I likhet med Østby, hevder Wilhelmsen at dette er et ubehagelig tema for mange. Han mener en frykt for at ens motivasjon kan trekkes i tvil om man snakker om penger, gjør at artister holder en lav profil.

At utbetalinger uteblir, mener han svekker sjangeren. Han bemerker at utviklingen av ny lovsang legges i de unges hender, siden de har mer tid og færre forpliktelser.

Det får meg til å sette spørsmålstegn ved viljen til å prioritere.

—  Thomas Wilhelmsen

– Dette berører utviklingen av moderne lovsang. Det er vel og bra at de unge er aktive, men at voksne og etablerte med andre forpliktelser ikke kan prioritere lovsang, gjør at vi mister stor kompetanse.

Selv om Wilhelmsen understreker at han ikke startet med lovsang for pengenes skyld, påpeker han at det naturligvis er nødvendig. Han er langt mindre aktiv nå enn da han var yngre.

– Jeg får rundt 40.000 kroner i året av Tono. Hvis dette egentlig skulle vært en betydelig større pott, kunne jeg hatt det som en deltidsstilling.