Samtidig som personer med innvandrerbakgrunn utgjør 18 prosent av befolkningen, kommer de bare til orde i 3 prosent av sakene i norske aviser.
Det viser en fersk rapport fra analyseselskapet Retriever gjort på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Definisjonen «personer med innvandrerbakgrunn» er den samme som SSB bruker, og inkluderer personer som har innvandret til Norge og norskfødte personer med to innvandrerforeldre.
[ En av fire mener rasistiske ytringer må være greit. Carl er en av dem ]
Skaper fiendtlighet
Aon Raza Naqvi, forfatter og foredragsholder, har lest rapporten og mener den vitner om et behov for holdningsendring i norske redaksjoner. Han trekker frem at mediene har mye å gå på når det kommer til å forstå sin egen rolle og gi et helhetlig bilde av det norske samfunnet.
Han peker på at personer med innvandrerbakgrunn – som i utgangspunktet sjeldent kommer til orde – oftest blir omtalt i spesifikke roller, betegnelser eller situasjoner som har negative assosiasjoner.
– Det danner fiendtlige holdninger i samfunnet også, sier Naqvi.
At rasisme har fått økt oppmerksomhet i norske avisspalter det siste året, mener ikke handler om en reell interesse for problematikken, men at skyldes en passende idé om at «nå skal vi snakke om mangfold» .
– Ingen medier skrev om rasisme før det var det mest omtalte på nettet. Det det er ikke fordi de bryr seg, men fordi det trender. Det er trist.
Føler seg misrepresentert
Han var redaktør for den bejublede antologien Third Culture Kids, der det uttalte målet var å utvide de narrativene som finnes om nettopp tredjekultursbarn i Norge. Han mener den ferske rapporten understreker behovet for boka.
– Innvandrere, og spesielt muslimer, er både underrepresentert og misrepresentert.
Han sikter til det tydelige mønsteret i hvilke type saker der en persons etnisitet blir nevnt. Retrievers gjennomgang viser at det i størst grad blir opplyst om innvandreres bakgrunn i artikler som omhandler kriminalitet. I analysen slås det fast at det på motsatt ende av skalaen sjelden opplyses om bakgrunn når personen er idrettsutøver, ekspert på et fagfelt eller i underholdningsbransjen.
– Rapporten viser at det fortsatt er et problem at når vi gjør negative ting er vi innvandrere, mens når vi gjør positive ting er vi nordmenn. På den måter er mediene med på å holde stereotyper levende.
Dårlig for demokratiet
Det er fjerde gang Retriever analyserer kildemangfoldet i norske medier siden 2009, og første gang kildeandelen er høyere enn 2 prosent.
Men en oppgang på ett prosentpoeng er likevel ikke mye å rope hurra for, ifølge Ane Kathrine Strand, assisterende analysesjef i Retriever. Selv om hun opplever at norske redaksjoner har rettet fokuset mot dette, mener hun tallene taler for at norske redaksjoner ikke klarer å holde tritt med samfunnet.
– Når man ikke har kilder som speiler befolkningen, gir det mindre grobunn for et mangfoldig samfunn. Det gjør at færre kjenner seg igjen og kan skape mindre tillit til demokratiske prosesser.
Hun mener en viktig del av medienes rolle er å speile virkeligheten.
– Det er et ansvar mediene må være bevisst. De har stor påvirkning på folks holdninger og syn på samfunnet. Det er ikke bare viktig at man skal kunne kjenne seg igjen når man leser en avis, men også at andre får et representativt bilde av samfunnet vi lever i.
Når man ikke har kilder som speiler befolkningen, gir det mindre grobunn for et mangfoldig samfunn
— Ane Kathrine Strand, Retriever
Må bli bedre
Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør i Vårt Land, mener det er essensielt for tilliten til mediene at alle grupper føler at deres perspektiv kommer frem. Bjørn Kristoffer Bore synes misforholdet mellom andelen personer med innvandrerbakgrunn utgjør av befolkningen og andelen saker i norske medier, er problematisk. Han erkjenner at journalister må bli bedre til å etterstrebe mangfold i det daglige kildetilfanget.
Samtidig minner han om pressens rolle.
– Nyhetsjournalistikken er ikke en meningsmåling. Vi er pålagt å følge med på hva personer med makt gjør. Politikere, direktører, biskoper og akademikere er stillinger som ikke speiler befolkningen, og det gir en beklagelig skjevhet i vårt kildetilfang.
[ Én av tre nordmenn mener rasisme ikke er et problem i Norge ]
– Aon Raza Naqvi mener mediene holder stereotyper levende ved å først og fremst omtale bakgrunn i saker om kriminalitet. Er mediene sitt ansvar bevisst?
– Det tror jeg er kritikk mange kjenner seg igjen i. Det er fordi mediene ofte har som jobb for å fokusere på der det er konflikt og der det fremmes kritikk. Samtidig skriver ikke mediene om vedkommende kom fra trange sosiale kår, levde fattigdom, slet med rus og andre ting vi vet empirisk gir større sjanse for å begå kriminalitet. Mediene er tydeligvis overinteressert i landbakgrunn og innvandringsstatus når det gjelder kriminalitet.
– Vårt Land er blant avisene som er undersøkt. Hva skal avisa du er redaktør for gjøre for å oppnå en bedre speiling av befolkningen?
– Vi skal gjøre det alle burde: etterstrebe bredde i kildeutvalg. Vi har også en spesiell oppgave med å synliggjøre og skrive godt om den store mengden kristne innvandrere til Norge – det er ofte en gruppe som forsvinner i livsynsdebatten.
Skapt av media?
Aon Raza Naqvi mener det er naivt å tro at mediene spiller en marginal rolle i å forme folks verdensbilde. Også forståelsen av deg selv har mediene sterk innvirkning på, mener Naqvi, og trekker frem et eksempel fra en av bidragsyterne til Third Culture Kids.
Onkelen Hassan Naqvi beskriver hvordan et sensasjonelt medieoppslag om Oslos gjenger formet han selv og kompisene. «Jeg mener bestemt at den artikkelen var avgjørende for hvordan vi så på oss selv, og vi formet oss etter det bildet som ble gitt», skriver han.
– Det er naturlig å oppføre deg som det er forventet av deg, oppsummerer redaktøren.
Han mener rapporter som denne sier noe om pressens tillit, og fører til at alternative informasjonskanaler i større grad resonnerer hos den delen av befolkningen som føler seg oversett av pressen.
Samtidig minner han om at mediene har blinde flekker, og siterer den svenske professoren Hans Rosling som har sagt at man ikke kan høre på mediene hvis man vil forstå verden.
