Kultur

Påskequiz fra Bibelselskapet og NRK møtt med antisemittisme-kritikk

MYTER: Et av spørsmålene i en påskequiz hos NRK, beskyldes for å gi liv til en antisemittisk myte. Nå har statskanalen endret quizen.

I en av påskequizene på NRKs nettsider blir det spurt hva som var spesielt med brødet Jesus og disiplene spiste under påskemåltidet. De tre alternativene var: a) Det var ikke gjær i det b) Det måtte være bakt av en mann og c) Det var blod i det.

Dette har gjort at mange i sosiale medier reagerer.

Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, minner om at jøders påståtte bruk av blod er en eldgammel antisemittisk myte. Han er blant dem som reagerer på svaralternativet.

– Mer enn det reagerer jeg på at det står uforklart. Dette kunne NRK brukt som et learning moment. Blodanklagen er ganske ukjent i Norge, men denne sjansen lot de gå fra seg.

Klassisk og udiskutabel antisemittisme. Skulle gjerne visst hva som foregikk i hodet på quizmaster her. Gjerne hvem hen...

Publisert av Bård Larsen Fredag 2. april 2021

Eldgammel myte

Blodanklagen kalles også ritualmordanklagen, og betegner den middelaldergamle myten om at jøder dreper kristne barn for å bruke blodet i gjennomføring av ritualer, deriblant i tilberedningen av matzah-brødet til pesach.

Kohn mener NRK og Bibelselskapet «kunne kommet unna med det» om de forklarte hvorfor blod-alternativet ikke var riktig, men mener det at det står uforklart på denne måten vitner om kunnskapsløshet.

– Dette er en av de absolutt eldste mytene jødene har lidd under gjennom århundrer.

Han trekker frem en av de mest kjente historiene, da tre år gamle Simon fra den italienske byen Trento forsvant i 1475.

– Det viste seg senere at han hadde falt ned i en kum, men jødene fikk skylden for å ha kidnappet og drept ham. Det førte til at de 11 jødiske lederne i byen ble henrettet og resten av den jødiske befolkningen ble drevet på flukt.

For Kohn står quizen som nok et eksempel på hvorfor det er relevant å undervise om jødedom for å forebygge antisemittisme og myter som ennå lever.

– Jøder har ikke lov til å spise blod. Så bare med grunnleggende kjennskap til jødedom, hadde man kunne avvise en slik myte.

.

Overlevelsesevne

Vibeke Moe er stipendiat ved HL-senteret og forsker spesielt på antisemittisme og muslimfiendlighet. Hun mener svaralternativet burde vært bedre rammet inn, og mener man står i fare for å videreføre en assosiasjon heller enn å tilbakevise den.

Moe forteller at blodanklagen er en myte som fra 1100-tallet ble en viktig del av det antisemittiske repertoaret i Europa.

– Historisk har den medført grusomme forfølgelser av jøder, også nazistene brukte myten aktivt i sin propaganda.

Moe mener antisemittiske myter har en stor grad av historisk overlevelseevne fordi de tilpasses samtiden.

– Dermed kan også gamle forestillinger, som myten om jøders ritualmord på kristne, overleve, til tross for at det aldri har eksistert noen form for belegg for ideen. Myter kan også videreføres ubevisst, som del av kulturelle strømninger. Uklare referanser til slike myter, som i NRKs påskequiz, kan dessverre bidra til å holde myter ved like.

Legger seg flat

Grete Ruud, distriktsredaktør i NRK Oslo og Viken, er gjort kjent med kritikken quizen har blitt møtt med i sosiale medier og skriver følgende i en tekstmelding til Vårt Land:

«Quizen er laget sammen med Bibelselskapet, og vi var ikke klar over at et av alternativene i quizen stammer fra en antisemittisk myte fra middelalderen. Vi har nå endret alternativet».

Etter dette ble blod som alternativ erstattet med sesamfrø.

Heller ikke Helene Fagervik i Bibelselskapet kjente til denne myten, og skjønner om noen vil kalle henne historieløs.

– Det er svært uheldig at et av våre svaralternativer vekker sånne følelser. Den myten er ukjent for meg, og det var ingen som reagerte på dette da vi gikk gjennom innholdet, sier Fagervik.

Hun forteller at de ville løfte frem viktigheten av Bibelens rolle i påskehøytiden, og synes derfor det er trist at dette ble utfallet. Fagervik forteller videre at hun ikke har fått tak i personen i Bibelselskapet som laget quizen, og at hun dermed ikke kan si noe mer om hvorfor akkurat de tre alternativene ble valgt.

– Men det klare svaret er at intensjon ikke var å løfte frem en myte og gi den nytt liv.

.

Kulturell hukommelse

Christhard Hoffmann er professor ved Universitetet i Bergen og spesialist på antisemittismens historie. Han er også seniorforsker ved HL-senteret og mener det burde blitt utvist langt mer sensitivitet i å lage quizen.

– Jeg synes det er problematisk ettersom man ikke opplyste om hvorfor det ikke er riktig.

Professoren kaller blodanklagen en giftig forestilling og minner om at blodanklagen er en av flere antisemittiske myter som fortsatt eksisterer. Han trekker frem at gamle myter om jøder har fått nytt liv gjennom koronapandemien, og at det derfor er spesielt viktig å opptre vaktsomt.

Hoffmann understreker at det ikke er noen grunn til å betvile at quizmasterne ikke kjente til myten. Samtidig mener han det faktum at akkurat dette svaralternativet ble valgt, tyder på at det likevel er en del av en felles kulturell hukommelse.



Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur