Påskemørket har fått et nytt soundtrack

– Lysets og livets seier over døden er helt sentralt i den kristne lære, og kanskje er det derfor vanligere, også musikalsk, å ende opp i oppstandelsens hallelujakor enn å bli stående langs den tunge veien, sier plateaktuelle Øyvind Kristiansen.

Sammen med Jonas Kilmork Vemøy har han laget albumet Hymns of Compassion med improvisasjoner over kjente salmer som «O hode høyt forhånet», «Den stunda i Getsemane» og «Hill Deg, Frelser og Forsoner».

– Vårt mangeårige samarbeid på Jakobsmessene i Kulturkirken Jakob har resultert i et felles musikalsk grunnlag som vi begge ønsket å utvikle, sier Vemøy.

Trøst

Kristiansens piano og orgel og Vemøys trompet underbygges av programmering og elektronikk som gir drama og farge. Plateselskapet KKV sier i en pressemelding at «musikken kjærtegner sjelen og gir lytteren trøst og medfølelse, men også utfordringer.»

Gud inkarnert som et medlidende menneske er et sympatisk trekk ved en guddom.

—  Øyvind Kristiansen

– Det er ganske stille i vår musikk. Den intense, fortettede påskeuka er tiltalende også tonalt. Tonematerialet er vakkert og interessant. Vi er ikke ute etter å revolusjonere det, men trekke i det, og om ikke å støye det til, så tilsette det noen farger som kan komplettere bildet. Idéen har vært å drøfte den musikken som kan løfte Guds måte å lide med oss på. Jeg har alltid vært mer tiltrukket av den tornefulle veien, enn av påskemorgenens eksplosjon av lys og glede. Gud inkarnert som et medlidende menneske er et sympatisk trekk ved en guddom, sier Kristiansen.

Farlige salmer

Beate S. Lech synger Jakob Sandes påskesalme «Du som låg i natti seine». Dikteren Sande leverte mye besk humor og raljerende skildringer av prester og fariseere. Samme dikter skrev også «Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld», og han skildret påskemørkets lidelse: «du som stod i namlaus pine, skild frå dei du kalla dine».

---

Album

• Hymns of Compassion (KKV)
• Meditasjoner for påske- og pasjonstiden
• Øyvind Kristiansen og Jonas Kilmork Vemøy
• Beate S Lech, Marthe Haaland Wang og Mahsa Vahdat synger på ett spor hver.

---

I artikkelsamlinga «Spottar og salmediktar» setter litteraturviter Jan Inge Sørbø fingeren på hvordan Sande både kunne drive ap med og respektere alvorlige ritualer på en gang: «All preste- og preikarkritikken rettar seg mot det falske, medan han sjølv held ei opning for ei sann tilbeding – men først og fremst ei sann gudsdyrking som syner seg i medliding og samkjensle med dei som fell utanfor, dei som fylgjer Kristus inn i liding og død, og dermed kjem i hans selskap.»

– Jeg elsker å synge slike mørke, litt farlige salmer. Den handler jo om det verste i den kristne lære. Det blir ikke mørkere enn dette, sier Lech.

Lengsel

9. mars i fjor satte Vemøy og Kristiansen seg sammen ved kaffebordet. Tiden inne for å lage et album sammen. Så kom virusåret. I april stilte Vemøy seg opp utenfor Diakonhjemmet i Oslo og spilte «Fagert er landet» til trøst både for de utmattede covidsyke og deres slitne pleiere. Idéen om albumet levde videre. I januar i år ble innspillinger gjort. Fra San Francisco fikk de med Mahsa Vahdat på vokal. Hun har deltatt i Jakobmessene når hun har vært på Oslo-besøk. Nå måtte hun hentes inn via video- og lydinnspilling fra andre siden av havet. Marthe Wang og Beate Lech ble med og sang hver sin salme slik de har gjort det i messene.

– Folk trenger musikk nå. Jeg tror både budskapet, tonene og uttrykket er favnende for hele dette pandemiåret, sier Vemøy som lengter etter å komme ut i kirker og framføre musikken. Foreløpig er det bare berammet en konsert i Kulturkirken 5. mai.

Både budskapet, tonene og uttrykket er favnende for hele dette pandemiåret

—  Jonas Kilmork Vemøy

Tomhet

«Du som låg i natti seine» starter med tunge, langsomme slag. Salmeboka har to melodier til teksten, men de har valgt Johan H. Grimstads melodi. Beate Lech måtte lære seg den fra koret SKRUK sin innspilling.

– Jeg føler meg hjemme i det tonespråket. Den er ofte sunget av folk med klassisk bakgrunn. Jeg legger mer jazz og soul i den, sier hun. Det går knapt an å synge den langsommere enn hun gjør.

– Tida står på en måte helt stille. Om du har det morsomt, går tida fort. Når det gjør vondt, går den sakte. Når det er som verst, stanser tida, når alt som er igjen er å eksistere. Jeg prøver å formidle uten alt for mye patos, ikke overføle det for den som skal lytte. Vi kan ikke legge så mye smerte i det at en føler avstand. En må kunne kjenne det som en tomhet, sier Lech.

Uten jåleri

Siden kamp og lidelse er allmennmenneskelig prøvelser uten dato, tror alle de involverte at musikken har gyldighet til alle årstider.

– Det gjør at veien over til Mahsa Vahdat ikke er så lang. Selv om hun ikke er i samme dogmatikken, så bringer hennes tone og Rumi-tekst «A Sigh From A Lving Heart» det samme sukket fra deg og meg mot noe som vi kan våge å håpe på, i hvert fall våge å se som et mulighetsrom, sier Kristiansen.

Marthe Wang synger åtte vers av Grundtvig-salmen «Hill deg Frelser og forsoner». Hun har ikke hørt resultatet ennå, men setter pris på å få synge med de to musikerne, og Vemøy spiller også fast i bandet hennes.

– De har både en ro og en lekenhet som jeg elsker, og har hver for seg en unik tone og musikalitet, sier Wang.

Hun er glad i Hoffmanns melodi på salmen hun synger.

– Og Grundvigs tekst gir rom for påskens fortelling om lidelse, nåde og kjærlighet på en poetisk og jordnær måte. Å synge alle åtte versene i omtrent ett langt opptak var en utfordring. Jeg måtte bryte salmen ned vers for vers for å finne en naturlig utvikling i min måte å formidle den på. Jeg valgte å holde meg ganske tro til melodien og ønsker å la teksten, arrangementet, stemmen min og samspillet få tale for seg uten for mye jåleri, sier Wang.

Der kan jeg gå fullt inn, være og stå. Der kan jeg gi og få.

—  Jonas Kilmork Vemøy

«Hill deg» var arbeidstittelen på prosjektet, men Kristiansen forteller at prosjektet gikk fra hyllest til medlidelse.

– Vi ville søke et mer meditativt rom for det behovet for trøst vi har. Marthe synger ikke «Hill deg» med den patos teksten kan innby til, men lettere og mer tilgjengelig. Den sangen er kanskje vår litt skjulte påskemorgen, sier Kristiansen.

Søt forening

Om Jonas Kilmork Vemøy skal peke på hvilken av salmene som treffer ham sterkest, tar han kort betenkningstid, og velger platas innledende spor «Blessed communion» som er bygget på folketonen «Jesus din søte forening å smake».

– Teksten gir meg en nysgjerrighetsfølelse. Det ikke er bare, bare heller, man må tørre. Troen har en tendens til å bli utydelig og uhåndgripelig. Den krever noe av deg også, en tydelighet man må tørre å gå inn i og stå i. Det er viktig for min egen tro også, sier han.

For ham handler det om å gå inn i tonene og musikken og la den snakke.

– Der kan jeg gå fullt inn, være og stå. Der kan jeg gi og få. Jeg henter styrke til troen der i melodien. Jeg får også mulighet til å skape og kanskje være en del av den «blessed communion». Det kan tolkes både som nattverd og som foreningen i det at vi er sammen, sier Vemøy.