Kultur

– Det norske demokratiet er sårbart for russisk etterretning

LITTERATUR: Også Norge er et yndet mål for russisk påvirkning, mener forfatter Luke Harding. – Det Russland gjør i dag, vil Kina gjøre i morgen, og andre land neste uke.

– Det som er dårlig for Norge, er bra for Russland. Jo mer du er distrahert, slik USA har vært de siste fire årene, desto lettere er det for å Russland å jobbe for deres utenrikspolitiske mål.

Den britiske forfatteren og utenriksjournalisten Luke Harding forteller oppglødd om sin siste sakprosabok, som i disse dager er aktuell på norsk, og som skildrer Russlands gjentatte forsøk på å destabilisere vestlige demokratier.

– Jeg har prøvd å skrive det som en thriller. Ikke fordi jeg egentlig har en drøm om å være romanforfatter, men fordi det er den mest passende sjangeren.

Kald krig-mentalitet

Deler av Skyggestaten – Luke Hardings siste bok, og den fjerde i rekken av Russland-kritiserende utgivelser – har blitt sammenlignet med de storpolitiske thrillerne til John le Carré. Alt her er riktignok sant, som Harding bedyrer, i samme åndedrag som han tilfreds slår fast at de beste historiene tross alt er sanne.

– Det har vært et langt år, og folk trenger gode historier.

Harding er opptatt av Russlands manipulering av Vesten. Han mener mentaliteten fra den kalde krigen fortsetter å prege den politiske ledelsen i Russland, og at dette er noe av forklaringen på hvorfor landet, som også vaskeseddelen effektivt slår fast, «bruker spionasje, korrupsjon, falske nyheter og drap i KGB-stil i forsøk på å destabilisere Vesten».

– Vladimir Putin seg på seg selv som en som skal «make Russia great again». Han trakter etter en renessanse for Russland som stormakt, forteller Harding.

For å nå sine ambisjoner, er det gunstig med ustabilitet innad i vestlige land. Mens en del av operasjonene for å oppnå dette gjøres i det skjulte, er noen angrep ment å skulle nå offentligheten. Da to russere, bevæpnet med falske identitet og en flakong med dødelig gift, dro til London i 2018 for å ta livet av spion-avhopperen Sergej Skripal, var det nettopp for å sende et signal, mener Harding.

– For det første var det en langfinger til den britiske etterretningstjenesten. For det andre sendte de et budskap til allierte land, men også til den russiske befolkningen: «Dere kan ta våre svikere, men vi er sterkere. Dere kan samarbeide med vestlige land, men vi vil finne deg. Og når du ser bort, vil vi knuse deg».

.

Blusser opp branner

I forsøket på å destabilisere Vesten, foregår ting også mer subtilt enn drapsforsøk i en søvnig London-forstad. Spredning av desinformasjon har blitt gjort av russiske styresmakter i lange tider, bemerker Harding. Som eksempel trekker han frem at KGB-agenter under den kalde krigen flere ganger fabrikkerte brev til FN-diplomater fra flere afrikanske land som tilsynelatende var skrevet av amerikanske rasister – for å svekke USA.

– På 1960-, 70- og 80-tallet hadde de riktignok ikke noen særlig rekkevidde. Men Putin har tilpasset denne taktikken til Facebook og Twitter, og rekkevidden er i dag titalls millioner ganger større. Russland var kanskje treige til å ta i bruk internett, men de skjønte raskt at de kunne utnytte det, sier han.

Utenriksjournalisten mener man kan diskutere i hvor stor grad Russland påvirker ulike nasjoner, men understreker at de vet hvordan de kan påvirke.

– Putin starter ikke brannen. I stedet spaserer han forbi, og tipper en kanne med parafin slik at den pågående brannen blusser opp, sier han.

Strategien Harding sikter til, handler om å dra nytte av spenning og politiske saker som allerede splitter en nasjons befolkning. Dette kan typisk gjelde klima, sentralisering og EU.

– Putin starter ikke brannen. I stedet spaserer han forbi, og tipper en kanne med parafin slik at den pågående brannen blusser opp

—  Luke Harding

Informasjon et våpen

Hvert år fjerner Facebook flere milliarder falske kontoer. Også på Twitter er såkalte trollkontoer et utbredt problem, og i slutten av februar fjernet nettstedet 100 kontoer knyttet til Russland på grunn av spredning av falsk påstander.

Noe av hensikten med spredning av desinformasjon, er å tiltrekke seg såkalt nyttige idioter. Dette er folk som i kraft av naivitet, velvilje eller begge deler fungerer som spredere av visse typer informasjon uten å selv være klar over det.

– Det finnes en gruppe nyttige idioter på både ytre høyre og ytre venstre. Våre samfunn er åpne, enhver person kan dele innlegg i digitale kanaler. Det er den demokratiske modellen, men den gjør oss også mer sårbare, sier Harding.

.

Utvist av Russland

Foruten å ha skrevet en rekke prisvinnende bøker, er Harding også en anerkjent utenriksjournalist. Han har blant annet vært korrespondent i Delhi og Berlin, og dekket kriger i Libya og Afghanistan. I 2007 flyttet han til Moskva for å bli The Guardians Russland-korrespondent. Der bodde han i fire år, og skrev flere kritiske artikler.

Vinteren 2011 var han en svipptur i Storbritannia. Da han vendte tilbake til Russland, ble han nektet adgang og kom seg ikke inn igjen. Det var riktignok ikke første gang han hadde fått merke russiske myndigheters misnøye med hans journalistiske virke.

– Før jeg ble sparket ut, ble det gjort innbrudd hos meg flere ganger. Jeg ble forfulgt, overvåket. Det var et strukturelt problem. Og du kan ikke klage til staten når det er staten som plager deg.

– Likevel ville du tilbake?

– Jeg hater å bli fortalt hva jeg skal gjøre, ler han.

Men han kom altså ikke inn igjen i Moskva denne februardagen i 2011. Ikke at nasjonale grenser har holdt Harding fra å skrive kritisk om Russland. Siden har han skrevet fire bøker om det han beskriver som «et stadig mørkere russisk regime».

.

– Norge er sårbare

I fjor sommer ble Stortinget utsatt for et hackerangrep, og i høst beskyldte utenriksminister Ine Eriksen Søreide Russland for å stå bak. Det var første gang regjeringen offentlig anklaget et annet land for et dataangrep.

Tilfeldighetene vil ha det til at i tidsrommet mellom at dette intervjuet ble avtalt og så gjennomført, ble Stortinget hacket enda en gang.

– Jeg leste at noen av politikerne på Stortinget ikke hadde totrinnsverifisering. Det er 2021, kom igjen, ler Harding.

Samtidig er han kjapp med å legge til at han ikke beskylder enkeltpersoner, og påpeker at det samme også har skjedd i USA.

Han mener det er tydelig at vestlige styresmakter ikke har møtt slike utfordringer på riktig måte, og mener man enkelt kan se for seg et scenario der man har mulighet til å bruke informasjonen som et våpen.

– Det norske demokratiet er sårbart. Men Norges situasjon er den samme som andre europeiske land. Det Russland gjør i dag, vil Kina gjøre i morgen, og andre land neste uke. Det første vi må gjøre er å anerkjenne problemet, og så tenke ut løsninger.

Les mer om mer disse temaene:

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur