Professorer: Gener lite viktig når vi snakker om etniske forskjeller

For noen uker siden var den britiske genforskeren Adam Rutherford intervjuet i Vårt Land. Han går i rette med en rekke myter mange baserer sin rasisme på, og mener for mange forskere forholder seg passive til folks feilaktig bruk av vitenskap. Derfor maner han kolleger til å ta et oppgjør med dette.

– Jeg opplever at forskere har gjort det, men en viss feighet er det nok, erkjenner Dag O. Hessen.

Han er biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, og understreker at feltet har endret seg stort på 50 år. Da biologien før ble brukt til å legitimere rasisme, tilbakeviser den i dag slike innbilte forskjeller.

– Om man dykker ned i visse kommentarfelt, er det klart at det finnes feilaktige forestillinger som kanskje hadde fortjent å imøtegås. Noen sånne rasistiske ekkokamre tror jeg likevel ikke man får bukt med.

– Men dersom det tyter opp til overflaten og begynner å spre seg, er det åpenbart forskeres moralske plikt å stå opp mot det.

[ – Debatten om rasisme blir kuppa av folk utan skoa på ]

Genetisk mosaikk

Dag O. Hessen har lest flere av Rutherfords bøker. Når det kommer til geners betydning, mener også han at det er viktig å skille mellom to nivåer: individer og folkegrupper.

– På individuelt nivå er vi i stor grad et resultat av våre gener, både når det gjelder personlighet og fysiske egenskaper, sier han, og legger til at også miljø har betydelig innvirkning.

Når det gjelder som skille på folkegrupper, forklarer biologiprofessoren, kommer genene stort sett til utrykk på overflaten.

– Vi ser at en kineser og en etnisk nordmann ser ulike ut, og det har med gener å gjøre. Det er gener for hår, hudfarge og ansiktstrekk.

Han forteller at det gjerne er større genetiske forskjeller innad mellom europeere enn mellom afrikanere og europeere. I likhet med Rutherford avfeier Hessen at såkalte raser finnes. Han bemerker at dette er ukontroversielt på forskningsfeltet, der denne myten er avlivet.

– Det kan man gjøre uten at det skyldes politisk korrekthet, men biologisk grunnlag.

Samtidig er ikke de genetiske forskjellene mellom folkegrupper bare begrenset til utseende. Hessen trekker frem at folkegrupper som har holdt seg med kveg gjennom lang tid, har evnen til å tåle melkeprotein også som voksne.

– Det er logisk evolusjonære tilpasninger. Vi i nord har for eksempel blitt lysere i huden for å kunne produsere D-vitamin under lavt sollys.

Problemet, mener biologiprofessoren, oppstår når man snakker om kognitive forskjeller.

– Genetiske studier viser hvor grunnleggende like vi er. Selv om forskjellene kan se store ut, er det en liten andel av det totale genetiske materialet.

Epigenetiske endringer beskriver hvordan kosthold, trening og livsførsel kan påvirke genene dine. Bioteknologirådet mener dette har åpnet for en ny forståelse av hvordan gener påvirkes av miljø.

– Du kan for eksempel ha anlegg for å være hissig, men det kan dyrkes frem eller dempes ned avhengig av omgivelsene. På samme måte kan man være disponert for sykdommer, men unngå det dersom man har en spesiell type livsførsel, forteller Hessen.

[ Venstre vil ha flere endringer i bioteknologiloven ]

Familien Ingebrigtsen

Tvillingstudier kan vise hvordan gener spiller (og ikke spiller) inn i utviklingen av et menneske. Slike studier er forskning basert på studier av tvillingpar, der man undersøker i hvor stor grad sykdommer eller egenskaper skyldes arv eller miljø.

– Studier av tvillingpar som er adoptert bort til hver sin familie, viser at selv om man har samme genetiske utgangspunkt, kan man få ganske markante genetiske forskjeller.

Hessen har tidligere advart mot ideen om genetisk determinisme, som vil si at hvordan et menneske er, kommer av en slags genetisk skjebne gitt før fødsel.

– Den genetiske utrustningen setter selvsagt noen grenser, men innenfor det rammeverket kan man utfolde seg, sier Hessen.

Et eksempel på det Adam Rutherford kaller «positiv rasisme», er forklaringen på at svarte sprintere og langdistanseløpere dominerer sine grener på grunn av gener. Han beskriver dette som en forlengelse av den rasistiske stereotypen om at svarte har lavere kognitive evner, men er sterke fysisk.

– Det var lenge opplest og vedtatt at hvite aldri kunne hevde seg fordi vi ikke hadde genetiske forutsetninger, og så kom Ingebrigtsen-brødrene, så norske som det går an, og motbeviste det, sier Hessen.

Biologiprofessoren bygger riktignok ikke bare motbeviset på den løpeglade familien fra Sandnes, men mener rent genetiske begrunnelser ikke er presise.

– Helt fritt for genetiske føringer er det likevel ikke. De fleste av oss kunne trent så mye vi orker uten at vi hadde endt opp med olympiske medaljer. Du skal ha en del naturlige forutsetninger for å bli god i en idrett, men dette handler altså ikke om menneskegrupper, men utspiller seg på individnivå.

Genetisk medisin

Avdeling for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo er en av fem avdelinger i Norge som anvender genetisk kunnskap i praksis. Her utreder de blant annet på arvelige årsaker til sykdom.

Benedicte Paus er professor II ved avdelingen, og forteller at det er bred enighet i fagmiljøet om at kunnskap om ulike genvarianter i befolkningen hjelper med å diagnostisere sykdom.

– Når det gjelder sjeldne og alvorlige sykdommer, spiller etnisk gruppe en relativt liten rolle. Det vanlige er at hver familie har sin egen mutasjon i sykdomsgenet.

Paus forteller at når hun behandler en pasient med en sjelden sykdom, er det helt normalt at den samme mutasjonen også har vært påvist hos en ubeslektet kineser med samme sykdom.

Ved enkelte sykdommer finnes spesielle norske mutasjoner som har spredt seg her i landet, men professoren bemerker at en sykdom i seg selv gjerne er påfallende likt utbredt over hele verden.

Der forbrenning og respons på medikamenter gjerne trekkes frem som eksempler på forskjeller mellom folkegrupper, mener Paus dette ikke må tillegges for stor vekt.

– Det er ikke så forskjellig mellom grupper at man kan basere seg på det i en klinisk situasjon. Vi vet jo at det er individuelle forskjeller i alle grupper.

[ Vil forby gentesting av barn ]