95 år etter at Radioteatret ble opprettet, er det slutt. Radioteatret-sjef Gunhild Nymoen forteller om en flerårig prosess der de har konsentrert seg om å fornye hørespillet som sjanger, og at nedgangen i lyttertall på radio har vært markant.
– Det er nok både nyttig og riktig å si takk til Radioteateret, og si at vi nå starter på nytt. Det har vært nødvendig for å snu skuta.
[ Kulturredaktør Arne Borge: «Småpenger kan gjøre Radioteatret great again» ]
Ser seg i bakspeilet
– På radio ble det tydelig at de som hører første episode, sjelden hører den siste. Og da måtte vi spørre oss hvorfor det er sånn, forteller Gunhild Nymoen.
– Hvorfor er det sånn?
– Det er mange årsaker til det, men først og fremst må vi nok gå til kjernen og undersøke om historiene er gode og tilgjengelige nok.
Allerede da Vårt Land besøkte det verneverdige studioet på Marienlyst i fjor, bemerket Gunhild Nymoen at Radioteatret ikke hadde klart å dra nytte av nordmenns veldige podkastlytting.
– Det er en gullalder for lyd, der interessen for podkast øker og øker. Men det har vist seg at de som hører mye på podkast, ikke har hørt om Radioteatret og ikke vet hva hørespill er, sa Radioteatret-sjefen.
Nå, dagen etter at det ble kjent at Radioteatret legges ned, forteller Nymoen om ambisjoner om å snu denne trenden. For selv om Radioteatret er historie slik vi kjenner det, skroter ikke NRK ideen om lydteater, og skal i stedet prøve seg på nettopp podkastformatet.
Vi må nok gå til kjernen og undersøke om historiene er gode og tilgjengelige nok
— Gunhild Nymoen, sjef for Radioteatret
[ Hilde Tørdal: – NRK skal være noe annet enn de kommersielle kanalene. Der svikter de sitt mandat ]
Minkende tall
I 2015 hadde Radioteatret 600.000 lyttere ukentlig, men i 2017 ble de faste sendingene lagt ned. Bakgrunn for det var at den ukentlige sendingen ikke tiltrakk seg så mange lyttere som før, samt et ønske om å bruke ressursene på ny produksjon fremfor å sette opp ukentlige repriser.
– Det å gå fra jevnlig publisering til sesonger, innebar lengre opphold mellom de nye produksjonene. Det gjorde det nok vanskeligere å skape kontinuitet hos lyttere, sier Gunhild Nymoen.
Radioteatret-sjefen forteller at den tradisjonsrike påskekrimmen alltid har tiltrukket seg mange lyttere, mens andre produksjoner ikke på langt nær har tiltrukket seg den samme oppmerksomheten.
Påskekrimmen i 2018 hadde et snitt på omtrent 45.000 lyttere per podkastepisode. Året etter var tallet 20.000. Selv om tallet i 2020 økte til 30.000, mener Gunhild Nymoen tendensen har vært «ganske tydelig» også her de siste årene.
– Det er vemodig å legge ned en så gammel og kjær merkevare. Men samtidig tror jeg også det er riktig at vi må fornøye sjangeren.
Ambisjonene for podkast-satsingen er tydelig: De vil være blant landets ti største podkaster. Nettstedet Podtoppen rangerer lyttertallene for norske podkaster, og i skrivende stund er «Harm og Hegseth» på 10. plass med over 73.000 unike brukere.
Selv om det er en del høyere enn Radioteatrets ukentlig lyttertall de seneste årene, er Nymoen optimist.
– 73.000 lyttere bør være mulig. I tillegg til å lage gode dramaserier, er det viktig med kontinuitet, så vi ikke må bygge opp basen på nytt hver gang vi har en serie.
[ Hevder NRK omgår kravet om norsk musikk ]
Vil ha unge lyttere
Når den nye utgaven av Radioteatret nå skal bevege seg over i podkastformatet, har de lyttere i 20- til 40-årene som målgruppe.
– Det er de vi vet hører mest på podkast og som liker å lytte til historiefortelling. Der er det kanskje et større potensial for oss fordi det finnes et publikum.
– Kan det gjøre at dere glemmer det lytterpotensialet dere allerede har? Kanskje særlig folk over 50 år har et forhold til sjangeren og kan være publikum i mange tiår til.
– Vi må bare starter et sted. Vi skal over på en plattform der vi vet en viss gruppe hører mest og vil finne lettere frem til oss. Men håpet er jo at innholdet vår også kan nå de som har lyttet til Radioteatret tidligere.
Heller ikke de som har vært mest glad i Radioteatret, har vært over seg av begeistring for de siste årenes produksjoner.
– De hørte ikke nødvendigvis så mange av de nye produksjonene, men elsker arkivet. Vi tilgjengeliggjør eldre produksjoner og legger ut på nett hver uke, og det er mange som koser seg med det. Dette vil ikke forsvinne.
