– Kongsberg jazzfestival er blitt for mye markedsplass

Kongsberg Jazzfestival kaller seg fortsatt «Norges ledende festival for nyskapende jazz siden 1964». Etter den siste ukas hendelser har usikkerheten vokst om festivalens framtid, grunnet usikkerhet om hvorvidt festivalen fortsatt ønsker den lokale våpenprodusenten Kongsberg Gruppen (KOG) som hovedsponsor.

Musikere vi har snakket med har ulike holdninger til spørsmålet om de vil delta på framtidige festivaler, men de er alle enige om at festivalen må være fri til selv å velge inn og velge bort sine sponsorer, selv når det gjelder byens hjørnesteinsbedrift KOG.

Veteranen

Allerede i 1984 skrev pianist Jon Balke et bestillingsverk til Kongsberg-festivalen. Da han sist deltok på festivalen, måtte han reise rett hjem. Han kjente seg ikke lenger hjemme der. Nå stiller han seg på linje med musikerkolleger som boikotter festivalen på grunn av samarbeidet med våpenprodusenten Kongsberg Gruppen.

[ Også kirkemusikkfestival har våpensponsor ]

– Når innholdet i sponsorenes virksomhet går på tvers av politisk engasjerte kunstneres holdninger, må festivalen velge om de skal være en fri kunstfestival eller en kommersiell festival med base i næringslivet, sier Balke.

Mister jazzen

Han har opplevd brytningen i lengre tid og mener festivalen har dreid fra nisjefestival til å være det han kaller en sommerfest. Han har advart mot utviklingen.

– For meg er festivalene bedre når de er mindre og kan ha større frihet. Jeg er ikke moralsk indignert, men Kongsbergfestivalen har tatt et valg som jeg som musiker er uenig i.

– Hva går tapt?

– Festivalen blir ikke lenger en møteplass for folk som har en særinteresse. Nå er det ikke lenger noen sentral plass å møtes verken for musiker eller publikum. Det er blitt for mye av en markedsplass.

– Hva tror du skjer videre?

– Jeg håper de tar motargumentene ad notam og legger opp en kurs de vil følge. Om det er å være stor og ha popnavn på plakaten, så er det ok, men da mister de det kreative jazzmiljøet. Når festivalene er blitt for store, oppstår det nye. Det er hele tiden krefter som skaper nye arenaer, mener Balke.

Deltar ikke

For to år siden tenkte Heida Mobeck seg godt om og valgte å delta på Kongsberg Jazzfestival. Det er ikke lenger aktuelt.

– Jeg stiller meg ikke bak våpenproduksjon og synes det er kult å kunne bruke mitt kunstnerskap til å si noe om det, sier hun.

– Den norske stat er kontrollerende eier i Kongsberg Gruppen. Ser du andre måter å påvirke industrien på politisk?

– En ting er å bruke stemmeretten sin. Jeg ønsker ikke å bringe skam på noen. Jeg vil bare ta mitt valg i forhold til det, svarer hun.

[ Anmeldelse: Et imponerende musikalsk verk fra Ragnar Bjerkreim ]

Tenk lokalt

Hennes standpunkt er en del av en større endring for henne som musiker.

– Det handler om bli mer lokal og ha et bevisst forhold til hvilket system man er en del av.

Mobeck har opplevd å fly til Los Angeles for én konsert som et ledd i internasjonal lansering av norske artister.

– Det er et eksempel på å gjøre ting som er lite bærekraftig og er en del av det kapitalistiske systemet. Jeg vil heller bygge opp noe der jeg er. Jeg studerer for tida også økologisk landbruk, og er opptatt av å handle lokalt og tenke globalt. Jeg vil jobbe for forskjellige saker der jeg kan gjøre en forskjell, ikke bare når det handler om våpenproduksjon.

– «Ingen plass for kapitalisme» står det på tubaen din. Hvordan skal det forstås?

– Det er knyttet til et album fra Jenny Hval. Jeg turnerte en del med henne og jeg stiller meg bak det slagordet, sier hun.

– Du har mottatt stipend fra Sparebank 1. Tenkte du slik da også?

– Jeg tenkte ikke på det da jeg fikk det i 2016. Jeg vet ikke hva jeg hadde valgt i dag. Det er ikke svart-hvitt, men i hvert tilfelle opp til hver enkelt hva man vil gjøre, svarer Mobeck.

---

Kongsberg Jazzfestival

• I høst vedtok festivalstyret å ikke forlenge avtalen med hovedsponsoren Kongsberg Gruppen etter 20 år.
• Etter kraftige reaksjoner valgte styret sist uke å stille sine plasser til disposisjon.
• Sist fredag møttes likevel partene med tanke på å videreføre sponsorsamarbeidet.

---

Overkjørt

Som turnerende musiker spille Mathias Eick hele tiden på sponsede festivaler rundt i verden. Han sier det er omfattende å sette seg inn hvem som er sponsorer på alle festivalene.

– Siden jeg har vokst opp med Kongsberg jazzfestival, trigger det et dypere engasjement hos meg, sier han.

Nå synes det for Eick som om festivalen blir overkjørt av næringsliv og politikere og at de etiske dilemmaene byen har strevd med knyttet til våpenindustri kommer til overflaten.

– Jeg stiller meg bak Gry Bråtømyr i Norsk Jazzforum (som sier at det går ut over festivalens selvråderett red. anm.), og undres over at en enkelt sponsoravtale kan vippe en festival så langt ut på knivseggen, sier Eick.

Tvunget tilbake

I løpet av året er musiker og professor ved Musikkhøgskolen, Live Maria Roggen, aktuell med to nye album. Hun har deltatt på Kongsberg Jazzfestival i den tida festivalen har hatt Kongsberg Gruppen som hovedsponsor. I år har hun sluppet å ta stilling fordi hun ikke er invitert.

– Jeg støtter arrangørens rett til å velge sponsorer. Slik saken nå har utviklet seg, virker det imidlertid som festivalen er tvunget tilbake til forhandlingsbordet. Det liker jeg ikke. Det er en sterk reaksjon med tanke på at støtten fra selskapet utgjør en såpass liten del av deres budsjett. Kongsberg Gruppen eier jo ikke festivalen, men det kan virke sånn.

Roggen mener det må være opp til enhver aktør hvem de vil samarbeide med. For henne handler det om ytringsfrihet. I de årene hun hadde mer med festivalen å gjøre, opplevde hun at festivalen har balansert forholdet til Kongsberg Gruppen.

– De har ikke være helt i lomma på industrien. Det vil jeg berømme både festivalen og Kongsberg Gruppen for. Men tidene forandrer seg slik at vi bør se oss selv i speilet mer. At festivalen får kniven på strupen på denne måten, ville kanskje gjort det lettere for meg å si nei, sier hun.

Man må være våken, og ikke bare si at så lenge vi får spille, så er det greit.

—  Live Maria Roggen

Oljesponsor

Roggen har det inntrykk at oppslutningen om en boikott er voksende særlig blant unge musikere. Hun viser til diskusjonen knyttet til oljebransjens støtte til kultur.

– Mener man noe med klimakamp og utslippskutt, kan man ikke la store selskaper grønnvaske seg i kultursponsing. Man må være våken, og ikke bare si at så lenge vi får spille, så er det greit.

Som professor ved Musikkhøgskolen og aktiv musiker har hun bred kontakt med musikere i ulike generasjoner. Lukkingen av konsertscener og festivaler får vonde utslag. Det gjør henne alvorlig bekymret for mange kolleger.

– Det vil sikkert være vanskelig for noen å ta slike boikottvalg og ta stiling i store etiske spørsmål i en situasjon hvor de bare så vidt klarer seg, sier Roggen.

Ikke boikott

Anja Lauvdal har spilt på Kongsberg-festivalen flere ganger og sier hun har et sterkt og godt forhold til festivalen. Hun synes ikke en boikott er veien å gå.

– Da styret trakk seg, føltes det som en lettelse og en viktig avgjørelse med tanke på framtida. Det virket som de har lyttet til miljøet. Noen sier det er enkeltartister som reagerer. Det er ikke min opplevelse. Det er en veldig stor gruppe musikere som synes dette er vanskelig.

For Lauvdal er det viktigste at festivalen må få bestemme selv. At hun er kritisk til Kongsberg Gruppen er hennes personlige mening.

– Jeg synes likevel ikke boikott er riktig. Vi må kunne snakke om disse temaene på festivalen som viktigheten av at kunsten er fri og at man må ha armlengdes avstand.

Det er en veldig stor gruppe musikere som synes dette er vanskelig.

—  Anja Lauvdal

Ønsker samtalen

– Du vil fortsatt si ja til egen deltakelse?

– Ja, jeg vil i hvert fall holde muligheten åpen. Jeg tror festivalen nå trenger ro for å finne sin egen vei. Jeg er veldig glad i festivalen som musikkfestival. Derfor synes jeg det er synd å se de veldige kreftene lokalt som utøver en indirekte tvang til sponsing. Slik skal det ikke være.

– Moldejazz har Shell som sponsor. Har det gjort det vanskelig?

– Ja, det har også vært et tema. Men igjen tenker jeg at det er Molde Jazz som gjør de vurderingene. I sommer var det noen artister som valgte å donere noe av inntektene til Natur og Ungdom. Det er også foreslått at musikere kan donere tilbake tre prosent av lønna som et tydelig signal til Kongsberg Jazzfestival noe som vil tilsvare den omstridte sponsorens bidrag til festivalen.

Hun har selv spilt på konserter i Red Bulls regi.

– Det må jeg også vurdere. Det viktigste for meg er samtalene om det og det å vokte armlengdes avstand.

Lauvdal ser viktigheten av at det på Kongsberg er bygget opp et stort nettverk av musikkinteresserte og frivillige også blant folk som jobber for Kongsberg Gruppen.

– Likevel må det være lov å trekke seg fra samarbeidet uten at det skal ut over dette. Det er først og fremst en festival alle skal være velkommen til, sier hun.