Hva skjer med landets prestegårder når den siste delingen mellom stat og kirke skal fullføres? Om få uker kommer takstfolkene til prestegården på Lesja der sokneprest Magnus Halle bor. Da skal verdien på gården fastsettes, og kostnadene på framtidig vedlikehold beregnes. Det blir gjort med tanke på at Den norske kirke eventuelt skal overta som eier av gården. Magnus Halle er skeptisk.
– Når takstfolkene er ferdige her, er jeg bekymret for at kostnadene blir for høye for Hamar bispedømme, og at gården legges ut for salg. Jeg har ikke en krone å legge i kjøp av bolig. Å kunne bo slik er liv eller død for meg som prest på landsbygda, og jeg tror det gjelder mange steder for eksempel i Nord-Norge og i Innlandet, sier Halle.
Lokket av prestegård
På gårdstunet er det i alt syv fredede bygninger. Magnus Halles hjem er bygget i 1822 og er satt godt i stand av dagens eier Opplysningsvesenets fond (OVF). Da prestenes boplikt falt bort i 2015, ville OVF markere prestegårdenes betydning for landets historie og ga ut en bokserie om fem av de viktigste. Lesja prestegård var en av dem. Magnus Halle er blant dem som gjerne hadde beholdt boplikten. Da den tidligere Oslo-politikeren i voksen alder valgte å studere teologi, var livet på en prestegård en viktig motivasjon.
– Det er uansett ikke en god ide å kjøpe en gård som dette om den skulle komme på salg. Vedlikeholdsbehovet av slike eiendommer er enormt. Å holde en slik eiendom på én lønn er umulig, sier Halle.
Da vannet frøys i vinter, stilte OVF opp på kort varsel og tok alle utgifter med å få lagt ny provisorisk vannledning.
---
Lesja prestegård
- Lesja prestegård, Hov fra gammelt av, ligger med gangavstand opp til Lesja kirke i Nord-Gudbrandsdal.
- Den ligger i et værhardt område på 590 moh.
- Det er kun hovedbygningen fra 1822 som er i daglig bruk. Prestegården består av syv fredede bygninger
- Kilde: OVF
---
Forpliktelse
– OVF er en profesjonell eier. Kirken har ingen forutsetninger for å overta en slik rolle. En fredet gård er helt avhengig av profesjonelt eierskap. Jeg har ikke stor tiltro til kirkens evne eller vilje til å ta vare på gården, mener Halle.
Jeg er bekymret for at kirken ikke ser betydning av de verdifulle gårdene.
— sokneprest Magnus Halle
Han reagerer på Presteforeningens høringssvar der de sier at det må være mulig for Den norske kirke å selge eiendom som den ikke lenger har bruk for eller er i stand til å vedlikeholde.
– Jeg er like bekymret for at kirken ikke ser betydning av de verdifulle gårdene. Presteforeningen gir uttrykk for et instrumentelt syn på det som er en del av kirken. Hvis vi bare ser på prestegårdene som noe som skal brukes til noe, tror jeg vi er på et feilspor. Å forvalte prestegården er for meg en forpliktelse som strekker seg langt ut over min tid. Jeg savner noen som har et annet syn på dette i Presteforeningen.
Kultursenter
– Du ble selv lokket av prestegården. Tror du prestegårder er et lokkemiddel?
– Det blir flere og flere singelprester i disse områdene. På grunn av arbeidsmarkedet er det vanskelig å lokke unge familier der begge skal ha jobb. Du ser det også på rekrutteringen av leger og psykologer. Jeg tror derfor det er en illusjon å tro at prestegården er rekrutterende, sier han.
[ Frykter en fattigdomsfelle ]
Han frykter at stadig flere gårder blir solgt til private med den følge at offentlighetens adgang blir redusert til reportasjer i livsstilsmagasinene. Prestegården i Lesja ligger i kort avstand både fra Lesja kirke og bygdemuseet. Sammen utgjør de et viktig kulturhistorisk nav i bygda.
– Det viktigste med gårdene er at de åpne for bygda og er i bruk rent fysisk. Jeg har hatt konfirmantundervisning her. Noen av bygningene er klargjorte for kunstutstillinger, men slik aktivitet er for tida hindret av pandemien. Mitt håp er at gården kan bli bygdas kulturhus slik det en gang var, sier han.
Lys i vinduene
Tidligere var forpakterboligen stedet for all kirkelig undervisning. Her var menighetskontoret også. I dag har han kontor i kommunehuset.
[ Fjerde generasjon driver prestegården på Ringsaker ]
– Det er fint at prestegårdene tas vare på, men det kan ikke ende som en museumsgård. Prestegården representere en immateriell kulturarv, der presten er mer av en kulturperson i bygda. Prestegården må representere kirken i bygda. Lys i vinduene her innebærer at det er noen som inviterer mennesker til tro. Jeg vet det betyr noe for folk her at det «bor folk i husan», sier Halle.
Tilhører alle
Det kan ordfører Mariann Skotte (Sp) bekrefte. Hun er spent på hvor det framtidige ansvaret for prestegården vil ligge.
– Vi priser oss lykkelige over soknepresten. Han tar godt vare på gården og formidler den på forbilledlig vis i sosiale medier. Reaksjonene blant bygdefolket viser hvor viktig både gården og presten er for oss. Prestegården er et flott bygg som har stor betydning for lesjasamfunnet, sier Skotte.
Hun peker på samlingen av kirke, bygdemuseum og prestegård som en del av bygdas rike historie.
– Alt dette utgjør en sammenheng og er vår historie, et mini-Maihaugen pleier jeg å kalle det.Det er mye besøkt om sommeren. En prestegård tilhører fellesskapet, og presten skal bo der. Vi er dessuten heldige fordi den ligger ganske nærme sentrum, sier ordføreren.
