Kulturlivet mener det er på høy tid med kirkebenk-endringer

I går fortalte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at han vil skrote den mye omtalte kirkebenkregelen, og at regjeringen denne uken avgjør om regelen skal videreføres eller ikke.

– Hele regelen om såkalt fastmonterte senter, og at ikke kirker aksepteres, burde aldri vært innført. Da dette først ble påpekt allerede i november, burde noen tatt til vettet. Det skjedde ikke, så nå er det jammen på tide med endringer, sier Erik Hillestad, daglig leder av Kirkelig kulturverksted (KKV).

[ Foreslår nye kirkebenk-regler i brev til regjeringen ]

Stort engasjement

Regelen kom i november, da spredningen av covid-19 igjen blusset opp og det ble innført kraftig en rekke kraftig tiltak. Stridens kjerne er at kirkebenker ikke regnes som fastmonterte seter, og derfor kan ikke mer enn 50 mennesker delta på arrangementer med kirkebenker, uansett hvor stor kirken er. Samtidig kan for eksempel 200 mennesker delta i en tilstrekkelig stor konsertsal.

Før jul var frustrasjonen stor fordi regelen ble sett på som en forskjellsbehandling av kirkene, og førte til avlyste julegudstjenester og store inntektstap for kirker som også arrangerer julekonserter. Erik Hillestad, daglig leder i Kirkelig Kulturverksted (KKV), er blant dem som har uttalt at kirken forskjellsbehandles som kulturarena.

At Ropstad nå ymter frampå om en endring, både håper og tror han skjer.

– Jeg har faktisk litt optimisme. Uten at vi har fått flere signaler enn de vi leser i mediene, vil jeg tro de lemper litt nå.

Kirkelig Kulturverksted driver Kulturkirken Jakob i Oslo, som ikke har hatt eneste arrangement i år.

– Hvordan vil en eventuell endring påvirke dere?

– Da kan vi lansere alle arrangementene vi har planlagt for denne våren. Vi har en rekke konserter gjennom mars og april som vi ikke har lagt ut for salg. I det øyeblikket det åpner, legger vi ut billetter.

[ Raaum ut mot koronaavgjørelse: – Et uttrykk for liten respekt for kirken ]

– Skrikende urettferdig

Hillestad forteller at det ikke først og fremst er grunnet kulturkirkens økonomi at han «gråter over dette», og forteller at de takket være statlige støtteordninger overlever økonomisk.

– Det er først og fremst trist for publikum, som trenger denne dimensjonen over tilværelsen som kulturarrangementer og gudstjenester gir. Det trengs desperat at folk får den muligheten.

Han trekker frem det han mener er flere påfallende kontraster. Slik det av flere har blitt hevdet siden november, kaller Hillestad det «skrikende urettferdig» at kulturarenaer med faste seter kan holde åpent i mange deler av landet, mens det i kirkene nesten ikke kan være folk.

– En annen ting er at man kan samles ganske mange mennesker på steder der det selges varer og omsettes mat. Men i gigantiske kirkerom der det er veldig god plass, og hvor folk har vært pliktoppfyllende med smittevern, tillater de det ikke.

[ Kirker forbereder seg på store inntektstap ]

Håper på bedre arbeidsvilkår

Kritikken mot kirkebenkvedtaket var stor før jul. I midten av januar ba derfor regjeringen Helsedirektoratet om å revurdere regelen. Kort tid etter sendte blant annet Norges Kristne Råd (NKR) et brev til departementet der de kom med innspill til hvordan en ny regel kunne se ut.

Rapporten fra Helsedirektoratet har riktignok latt vente på seg. Fredag holder statsminister Erna Solberg pressekonferanse, og vil ifølge Dagbladet kunngjøre flere lettelser.

– Dette er svært gledelige signaler. Jeg håper regjeringen nå åpner opp for kirkene.

Det sier Knut Erik Tveit, kulturrådgiver i Oslo bispedømme. Før jul manet han til at kirkene burde gjennomføre mindre kulturarrangementer fremfor å avlyse.

Han mente dette ville være mer lønnsomt for kirkene. Nå som regjeringen skal komme med sin nye vurdering av kirkebenkene, håper han kirkene får bedre arbeidsvilkår.

– Jeg håper de nå tar innover seg at kirkebyggene er godt egnet for å opprettholde avstand, både hva gjelder inngangspartiet og selve kirkerommet.

Tveit håper derfor på «likestilling mellom kirken og andre kulturarenaer».

– Det at kirkebenkene ikke har armlener, eller at man kan skli på dem, var ikke et godt grunnlag for å skille mellom såkalte fastmonterte seter og kirkebenker. I likhet med mange andre mener jeg kirkebenker ikke bør være diskvalifisert, og at kirkene dessuten kan tilpasse benkene slik at det i praksis blir faste plasser.