Komponister ønsker Tono og KA tilbake til forhandlingsbordet

Når to medlemsorganisasjoner skal forhandle om en pris, skal det gjerne litt til for at begge parter er fornøyd. Det har KA og Tono fått erfare, som de siste ukene har diskutert hva det bør koste menigheter å strømme gudstjenester og lage annet innhold med musikk.

Mens KA vil ha lavere priser slik at flere kirker kanskje vil ta seg råd til videoinnhold, er Tono opptatt av å verne sine medlemmer.

– På lengre sikt handler det om vi skal ha et samfunn der det er mulig å drive med nyskapning og utvikling. For å få høy kvalitet trenger man kunstnere som har tid og råd til å fordype seg. Da må de også få betalt for arbeidet sitt, sier komponist og dosent Åshild Watne.

[ Et bredt kirke-Norge ber om lavere priser – Tono er skeptisk ]

Frykter for kirkemusikkens fremtid

Organist og komponist Trond H.F. Kverno er en nestor innen norsk kirkemusikk, representert med 52 verk i Norsk salmebok. Tidligere i år ble 75-åringen utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Har har jobbet ved Norges musikkhøgskole i mange år, og var blant de ansatte da skolen startet opp i 1973.

Kverno har fulgt med på den siste tidens prisdebatt mellom KA og Tono. Selv er han mest opptatt av kirkemusikkens videre liv.

– Jeg tror ikke vi som skriver kirkemusikk er spurt om hva vi synes om problemstillingen. Det må legges til rette sånn at kirkemusikken kan brukes og bli hørt, og ikke havner i en skuff fordi man ikke har råd, mener han.

Å strømme en gudstjeneste koster 300 kroner. Om en menighet vil la den ligge ute på nett som opptak i syv dager, koster det 500 kroner ekstra. I tillegg tilbyr Tono to halvårsavtaler: ti gudstjenester for 2.500 kr. og 26 gudstjenester for 5.000 kr.

Kverno ser for seg at denne fastlåste situasjonen fører til at kirkemusikk taper terreng. Han tenker ikke først og fremst på gudstjenester, men på annet digitalt innhold.

Også i oppropet fra et bredt lag av Kirke–Norge, blir det bemerker at menigheter med «kreativt overskudd» til å utforske andre formater enn den vante gudstjenesten, må ut med like under 2.000 kroner for en produksjon med fem minutter musikk.

– Viktigere enn penger er det at musikken blir kjent og hørt. Hvis den ikke kan spilles annet enn på strømmede gudstjenester som forsvinner etter noen dager, blir den ikke hørt, sier Kverno.

[ Avdelingsdirektør i Tono: – Jeg synes dette er umusikalsk og usolidarisk ]

Hjemmesnekret kirkemusikk

Den nyslåtte ridderen vil likevel ikke rette noen pekefinger den ene eller andre retningen. Han understreker at han har forståelse for at begge parter har ulike utgangspunkt hva gjelder prising. Han håper derfor Tono og KA kan sette seg ned ved forhandlingsbordet igjen.

Om prisen oppleves for høy for en menighet, ser han for seg en scenario han ikke mener kirkemusikken er tjent med.

– Fremfor å bruke musikk av komponister som hører til komposisjonsmiljøet og krediteres gjennom Tono, vil hver på sitt nes lage sin egen musikk.

Kverno mener dette er langt billigere for menighetene, men at det ikke holder mål. Han bemerker at ytterst få «lokale kantorer» er medlemmer av noen opphaverorganisasjon – noe han selv ser som et kvalitetsstempel.

– Det er hyggelig at de spiller ting de har mekka sjøl, men jeg har til gode å se at et flertall av norske menigheter er i stand til å stille opp med noen som kan mekke noe selv som er bra nok, sier han.

Kverno forteller at han hadde «en god del inntekt fra salmer en gang i tiden». Dette var en tid han mener salmer stod høyere i kurs, og dermed ble spilt i radio og tv. Dermed har inntekten fra bruken av hans musikk i gudstjenester og andakter blitt viktigere.

– Skal det skrives kirkemusikk i Norge i fremtiden, må det være ordninger som sikrer at den eksisterende blir oppført i norske kirker.

– Hvis menigheten betaler mindre til Tono, blir det mindre å fordele til de som har skrevet salmene og musikken

—  Åshild Watne

De nødvendige salmene

Åshild Watne er både sanger og komponist, og har flere salmer i salmeboka. I 2016 vant hun den europeiske salmekonkurransen The Reformation Song Contest, en konkurranse utlyst i forbindelse med 500-årsjubileet for reformasjonen året etter.

På spørsmål om hennes tanker om den pågående debatten mellom KA og Tono, påpeker hun at uenighet bringer verden videre, men at «enetaler og underskriftskampanjer ikke er veien til gode løsninger».

– Jeg er sikker på at det går an å finne løsninger som alle kan leve med, det gjør det jo nesten alltid. Man må bare sette seg ned, vise velvilje og bruke litt tid, bemerker Watne.

Hun mener Tono ofte blir snakket om som en abstrakt og problematisk størrelse, uten at folk tar innover seg at det egentlig er snakk om komponistene og tekstforfatterne.

– Hvis menigheten betaler mindre til Tono, blir det mindre å fordele til de som har skrevet salmene og musikken, mener hun.

Watne er overbevist om at dersom en menighet har ressurser til å strømme 26 gudstjenester, har de også ressurser til å betale 5.000 kroner for all musikken. Hun mener musikk tilfører stor verdi. Hva hadde vel en gudstjeneste vært uten salmene, spør hun retorisk.

[ Nå blir det enklere å strømme gudstjenester ]

– Menigheter har stort forbedringspotensial

Åshild Watne var i mange år ansatt ved Norges musikkhøgskole, og underviste

Til daglig underviser Åshild Watne på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og er dermed ikke avhengig av Tono-inntekter. Hun har derimot kolleger som har Tono-inntekten som den viktigste delen av sitt livsgrunnlag.

Ettersom det er fri bruk av musikk i gudstjenester, mottar Tono årlig et vederlag over statsbudsjettet. Dette er for å sikre betaling til dem som har komponert musikken menigheter benytter i sine gudstjenester. I 2020 mottok Tono et vederlag på 2,3 millioner kroner fra staten.

For at disse kronene skal fordeles, må det et rapporteringsarbeid til fra menighetenes side. Et rapporteringsarbeid flere har beskrevet som for komplisert, men som Watne bemerker at er nødvendig.

– Hvis salmenumrene ikke rapporteres til Tono, kommer det ingen vederlag til de som har laget musikken og teksten. På dette punktet har menigheter i Norge et stort forbedringspotensial.

Ettersom staten allerede har bevilget midlene, koster det ikke menighetene ekstra. Men for at midlene skal bli fordelt riktig, må menigheten ta bryet med å rapportere hva som fremføres på gudstjenester og musikkandakter, påpeker Watne.

– Alle TONO-medlemmer i kirkelandskapet går glipp av inntekt fordi salmer og musikkinnslag ikke rapporteres.

[ Pinsemenigheter: Strømmeavtalen med Tono er enklere enn mange tror ]