Noen har puslet puslespill, noen har pusset opp, andre igjen har sunget skolens sangbok fra perm til perm, mens Vårt Land fått artister til å hive seg på en egen salmedugnad.
Men få slår sveitserne når det gjelder å bruke pandemien på tålmodighetsøvelser. Da landet ble stengt ned 16. mars i fjor, fant en lokal prest ut at det var på tide å gjenreise en stolt gammel tradisjon fra middelalderen: Å skrive hele Bibelen for hånd.
Like før nedstengningen grublet jeg på hvordan vi kunne hjelpe folk gjennom lockdownen, slik at de ikke følte seg så isolert og alene.
— Uwe Habenicht, prest og forfatter
Dype røtter
Snart ett år senere, og med hjelp fra over 1.000 «sambygdinger» (byen er i virkeligheten på størrelse med Oslo), er resultatet klart: St. Gallens koronabibel.
Til sammen er 1.189 kapitler ført i pennen. Og nå er også ideen blitt plukket opp av andre. Både i USA, Østerrike og Frankrike er lignende prosjekter blitt igangsatt etter det sveitiske eksemplet.
– Like før nedstengningen grublet jeg på hvordan vi kunne hjelpe folk gjennom lockdownen, slik at de ikke følte seg så isolert og alene. Altså, hvordan kunne det være mulig å føle et fellesskap med de andre til tross for alle smitteverntiltakene, forteller initiativtaker Uwe Habenicht til Vårt Land.
Han er prest i den evangelisk-reformerte kirken i St. Gallen, en by øst i Sveits, som er kjent for det historiske klosterbiblioteket sitt. Det gamle klosteranlegget står i dag på UNESCOs verdensarvliste. Og allerede for 1.000 år siden satt munkene her, og skrev ned de hellige tekstene.
Det å skrive av er terapeutisk og meditativt, og det gir oss en mulighet til å dykke ned i en annen tid.
— Uwe Habenicht, prest og forfatter
Tusj og kalligrafi
Han tok dermed kontakt med katolske kolleger, og snart ble idé til handling: Både barn og voksne ble med på å skrive minst ett kapittel hver. Blant skribentene var også folk fra andre land, som hadde fått kjennskap til prosjektet.
Kun en regel gjaldt: Man måtte skrive for hånd. Ellers fikk bidragsyterne velge selv hvordan kapitlet skulle se ut. Noen brukte sjansen til å lære seg kalligrafi, andre skrev med penn på simple ruteark. Barn foretrakk – ikke overraskende – fettstifter, fargeblyanter og tusjer.
[ – Moderne litteratur henter fortellermåte fra Dante og kristen teologi. ]
Svært mange av bidragene er dessuten illustrerte, og noen har også skrevet inn bibelkommentarer –tanker om tekstene og den spesielle tiden som hele verden har stått i etter at koronasmitten begynte å spre seg.
– Dette er et fantastisk eksempel på hvilken skjønnhet som oppstår, når mennesker får frihet til selv å gi form noe, mener Habenicht, og forteller alle bidragsyterne har stått fritt til å velge både bibeloversettelse og språk. Over 300 språk er representert i den ferdige utgaven.
– Håndskrift er medidativt
Som en forfatter som har skrevet flere bøker om kristen tro, mener Habenicht at prosjektet er verdifullt. Hans siste bok heter Freestyle religion (Echter Verlag, 2020).
– Jeg synes koronabibelen er et veldig fint eksempel på ‘Freestyle’, fordi alle har hatt stort spillerom, og på den måten kunne kraften i de hellige skriftene flyte videre, sier han, og mener håndskrift har mer for seg enn vi er vant til å tenke:
– Det å skrive er noe som både befrir oss og binder oss sammen, og det hjelper oss til å unnslippe den kvelende tiden vi står i. Når jeg skriver, står jeg i forbindelse med håpene og bekymringene til de menneskene som Bibelen forteller om, sier han, og forklarer hvorfor prosjektet har fått undertittelen «Ditt ord. Et lys. På våre veier»:
– Det er fordi vi har ønsket at folk nå i koronatiden skal få oppleve hvor godt det er å gjøre noe sammen. Det å skrive av er terapeutisk og meditativt, og det gir oss en mulighet til å dykke ned i en annen tid.
[ – Shakespeare utforsket et nytt språk for tilgivelsen ]
Digitalutgave
Mens selve skrivearbeidet bare tok ti uker, har det vært mye etterarbeid. Bidragene er blitt samlet, og sendt til en bokbinder. De er også blitt digitalisert, og publisert på en egen nettside: Coronabibel.ch.
Papirutgaven, til sammen 7 bind med 3.811 sider, skal 14. mars overrekkes det historiske stiftsbiblioteket i St. Gallen.
– Men dessverre kan ikke så mange være med på denne feiringen, fordi det finnes såpass mange reiserestriksjoner, avslutter Habenicht.
Se video om prosjektet her:
