– Trosfrihet.
Er det én ting programleder Selma Ibrahim håper barn sitter igjen med etter å ha sett den dagsferske NRK Super-serien «Selma og jakten på den perfekte tro», er det at de har trosfrihet.
– Det tror jeg mange barn ikke vet. Det er viktig for meg at barn vet at de har rett til å tro på det de vil, men også at de ikke må følge foreldrenes tro. Jeg håper serien kan skape dialog, enten det er i klasserommet eller i familier.
[ «Jeg ønsker å gi barna en kristen oppdragelse, men min eksmann mener religion er hjernevask» ]
Temadager
Selma Ibrahim tror det er naturlig at mange foreldre vil at deres barn skal følge sin tro, men synes det er viktig at det skal være mulig å stille spørsmål.
– Jeg tror mange barn kan synes det er vanskelig å være en som tviler om du kommer fra en religiøs familie.
Hvert år har NRK Super det de kaller temadager, der de retter oppmerksomhet mot et bestemt tema. Vold mot barn, rus og seksuelle overgrep er noen av temaene superseerne har fått innblikk i de siste årene.
Det er ikke tilfeldig at religion ble den neste i rekken.
– Barn trenger å få selvtillit på at det er religionsfrihet for alle, og samtidig få innsikt i hvordan det er å vokse opp innenfor og utenfor ulike religioner, forteller regissør Dang Trinh, som vil at serien skal bidra til forståelse.
«Selma og jakten på den perfekte tro» er en av flere produksjoner som statskanalens barnetilbud publiserer i forbindelse med temadagene som starter i dag. Her møter programleder Selma Ibrahim barn og unge med en rekke ulike livssyn.
Det uttalte budskapet i serien er like enkelt som det er komplisert: at man selv kan velge hva man skal tro på, og at det er like greit å tro som ikke å tro.
[ Barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer kjenner ikke til rettighetene sine ]
Bør ikke holdes skjult
Foruten å bli kjent med at de har trosfrihet, er det viktig for Selma Ibrahim å motvirke det dersom barn føler de må skjule sin religiøse overbevisning.
– Jeg tror mange barn som kommer fra religiøse hjem, synes det er flaut å snakke om det med barn som ikke er religiøse. Det skal ikke være flaut å si at man tror på noe, sier programlederen.
– Kanskje vi kan bidra til å vise at det også kan være kult å tro?
Vårt Land har tidligere skrevet om unge som vegrer seg for å være åpen om troen sin, og Ibrahim tror det henger sammen med nåtidsmenneskets behov for å følge sin egen vei.
– Vi er veldig opptatt av å være fritt-tenkende. Er man religiøs, følger man på en eller annen måte en gruppe. Det virker som det er mer in å ikke være religiøs, og mindre åpenhet for å være religiøs. Det skal selvsagt være greit å være begge deler.
[ Fantorangen droppet «Gud» fra julesalme ]
– Litt av alt
I tillegg til å møte en rekke barn med ulik religiøs tilknytning, intervjuer Selma Ibrahim også mennesker som ikke er religiøse. I serien møter hun blant annet et tidligere Jehovas vitner-medlem og samfunnsdebattant Nancy Herz, som tidligere var muslim, men som nå er ateist.
– Var det viktig å ha med disse perspektivene også?
– Det er ikke til å stikke under stol at det er skyggesider ved religion, og det er vi nødt til å vise. Vi vil også vise at det går an å ha vært troende, og ikke være det lenger. Det kan nok være en skummel tanke for mange barn som vokser opp i religiøst hjem.
Programlederen kommer selv fra et slags religiøst hjem. Moren er kristen og faren er muslim, men selv er hun ikke troende. I hvert fall ikke ennå. Da hun var liten hadde hun som mål om å lære nok om alle religioner til å kunne ta et bevisst valg om hva som passet for henne.
– Jeg ville ikke bare bli kristen fordi mamma er det eller muslim fordi pappa er det.
Selv om serien har vært et godt utgangspunkt for å fortsette den ambisiøse barndomsplanen, har hun ennå ikke bestemt seg.
– Det som er perfekt meg, er kanskje helt feil for en annen. Etter å ha møtt alle disse unge menneskene, har jeg tatt med meg litt av alt. Men jeg trenger mer tid.
