Fortsatt er det fire år igjen til Stavanger domkirkes 900-årjubileum. Da skal landets best bevarte middelalderkatedral skal stå ferdig restaurert. Nå vekker plassering og utforming av et nytt alter debatt.
I høst snudde Riksantikvaren i spørsmålet om det var tilrådelig å gjøre arkeologiske utgravninger i kirkens kjeller. En tidligere rapport viste til at undersøkelser av kjelleren ikke var sikkerhetsmessig forsvarlig, samt at det kunne være fare for setningsskader ved en utgravning. Siden skulle døpefonten sendes til restaurering. Den ble skadd under transporten fordi den tippet da den ble senket ned fra transportbilen ved ankomst med Arkeologisk museum.
[ Riksantikvaren vil likevel vurdere utgravninger i kjelleren ]
Frykter tabbe
Nå blir alteret en politisk sak i Stavanger formannskap etter at SVs gruppeleder Eirik Faret Sakariassen gikk ut i Stavanger Aftenblad. SV-politikeren viser til planlagte endringer av alter og korparti som han frykter «vil gå på bekostning av en kulturhistorisk perle.»
– Vi risikerer å miste et element som har stått uforandret på samme sted gjennom flere hundre år, skriver han.
Tidligere prest i domkirken, Trond Hardeng, mener alteret ikke må røres. Det rokker ved sterke minner for mange som er viet eller har gått til nattverd her, også for Hardeng.
– Selv gikk jeg som 17-åring til nattverd her i forbindelse med en skolelagsleir på Solborg i 1957, – det ble et vendepunkt. Senere ble jeg viet og ordinert oppe ved dette alteret man nå vil røre ved. Jeg identifiserer meg med de mange som har sterke følelser om dette, skrev han i debattinnlegg før jul.
Løfte fram
På Facebook kan du finne «Debattgruppe Stavanger Domkirke restaureringen 2025», og et opprop mot endringene samler underskrifter på opprop.net.
– Innbyggernes forhold til kirkerommet må ikke undervurderes. Større endringer av kirkens utforming vil vekke engasjement, og jeg mener de foreslåtte endringene er problematiske, mener Sakariassen som håper et samlet politisk miljø vil sette en stopper for endringene.
Det er stor forståelse for at det er følelser og minner knyttet til alteret, men den kulturhistoriske verdien er tvilsom.
— Britta Goldberg, prosjektleder
Sakariassen sier han har fått støtte fra mange hold etter sitt utspill, men ser ikke at andre partier har uttalt seg ennå.
– Offentligheten blir ikke kjent med detaljene i planene før noen løfter det fram. Det har jeg ønsket å gjøre. De som bruker kirken mest har sitt perspektiv, men vi må også få fram de historiske verdiene og hva de betyr for folk, mener SV-politikeren.
Kompromiss
Kirkeverge Rune Skagestad og prosjektleder Britta Goldberg svarer på kritikken og medgir at Ikke alle avgjørelser kan tas i full enighet. Kompromisser må inngås, sier de. Det primære målet for restaureringen er «900 nye år med aktiv bruk og med tanke på et stadig våtere og villere vestlandsklima».
– Funksjonalitet og estetikk er vesentlig, men samtidig underordnet dette primære målet, skriver de i et felles innlegg i Aftenbladet.
---
Stavanger domkirke
- Stavanger domkirke og Bispekapellet skal i regi av Stavanger kirkelige Fellesråd gjennomgå en grundig restaurering frem mot kirkens og byens 900-års jubileum i 2025.
- Du kan følge arbeidet på hjemmesiden domkirken2025.no
---
Den nyrestaurerte domkirken vil få to altere. Det eksisterende hovedalteret vil kanskje bli flyttet en meter og få en ny utforming. Etter ønske fra menigheten vil et nytt framskutt alter komme i tillegg. Det vil bli brukt ved nattverd og kan flyttes vekk når det ikke er i bruk.
På baksiden av dagens alter finner man tre steinrelieffer som antagelig er de eneste restene av det som har vært et opprinnelig alter. Sannheten om landets best bevarte katedral er at den har vært gjennom en rekke endringer. Den største skjedde ved reformasjonen. Da ble store deler av interiøret revet ut. På 1600-tallet ble interiøret igjen fornyet. På 1860- og 70-tallet kom en ny restaurering som ble sterkt kritisert i ettertid. Et nytt større restaureringsarbeid ble gjennomført i årene før 2. verdenskrig.
Politikere involvert
Prosjektleder Britta Goldberg er glad for engasjement og debatt rundt det pågående arbeidet.
– Det er viktig at det stilles spørsmål ved de valg vi gjør. I beste fall kan en diskusjon øke kvaliteten til slutt. Det er spesielt ved dette prosjektet at kommunen er aktivt involvert, har vedtatt en prosjektplan før oppstarten og får årlige rapporter, sier hun.
Politikerne engasjerte seg også sterkt i spørsmålet om de arkeologiske utgravningene under kirken. Goldberg beklager imidlertid at innvendingene mot alterendringene kommer så seint i prosessen. Planen som nå blir diskutert, ble lagt fram for og vedtatt av politikere i 2019. Den er basert på brukermedvirkning for å finne løsninger som sikrer bruken i framtiden. Når Sakariassen viser til planene for et nytt alter, påpeker Goldberg at han forholder seg til en skisse. De endelige tegningene til et nytt alter er under arbeid, og vil bli framlagt i løpet av våren. Hun frykter ikke at en debatt rundt alter og alterring vil forsinke arbeidet vesentlig.
– Det er stor forståelse for at det er følelser og minner knyttet til alteret, men den kulturhistoriske verdien er tvilsom, sier Goldberg.
– Hvor dramatisk er det at debatten kommer nå?
– Jeg ser ingen dramatikk i det, men det er synd at en politiker ikke velger å informere seg på forhånd før han går ut med sterke meninger, sier Goldberg.
Vil bevare middelalderpreg
Kunsthistoriker Morten Stige i Fabrica kjenner domkirken godt. Hans hovedoppgave handler om koret i kirken. Han mener to forhold er avgjørende – plassering og utforming av alteret. Han mener dagens alter står på det historiske alterfundamentet og er svært kritisk til en eventuell ny plassering.
– Det er en viktig kvalitet at en kirke som har mistet så mye av middelalderinventaret, viderefører alteret som har kontinuitet helt tilbake til korutvidelsen på slutten av 1200-tallet. Et moderne og lett formuttrykk bør ikke være målet. Man bør beholde det solide og monolittiske uttrykket med en alterplate av stein slik alteret har hatt siden kirken ble grunnlagt. Dagens alter har ikke i seg selv høy antikvarisk verdi, men slik jeg ser det krever det likevel gode argumenter og en svært god design basert på middelalderens altertyper, for å skifte ut det man har i dag, sier Stige.
