Mener biskop stenger dørene. – Stemmer ikke, sier Nordhaug

– Kallet til prestetjeneste gjelder både kvinner og menn. Det er en velsignelse for kirken, sa preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, den 16. oktober i år.

Bispemøtet slo fast at en prest ikke kan påberope seg en ­rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Med andre ord: En mannlig prest kan ikke avstå fra å samarbeide med kvinnelige prester.

Før helgen vedtok også ­Bjørgvin bispedømmeråds­møte en tilslutning til ­Bispemøtets vedtak om kollegafelleskap og samarbeid til grunn ved ­fremtidige ansettelser i ­bispedømmet. Det var syv ­stemmer for og tre stemmer mot vedtaket.

– Dette et kraftig signal om at ikke det er rom for oss i den kirken vi er glad i. Mange trofaste kirkemedlemmer vil med dette føle seg hjemløse i Den norske kirke, sier Sverre Langeland, sokneprest i Sandviken menighet i Bergen.

– 180 grader rundt

Langeland skrev i et debattinnlegg i Vårt Land i går at Bispemøtets uttalelse er en «omdreining på 180 grader» sammenlignet med hva han mener ble sagt i hans eget bispedømme for noen måneder siden: «På Bjørgvin bispekontor i januar i år gjentok Nordhaug til meg at kjørereglene gjaldt i Bjørgvin. På samme møte bekreftet preses Byfuglien at disse gjaldt i hele Den norske kirke.»

Dette stemmer imidlertid ikke, ifølge biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug.

– Langeland gir ikke en dekkende beskrivelse av det som ble sagt i møtet med Helga Byfuglien og meg i januar. Vi understreket tvert imot at kjørereglene aldri var blitt vedtatt av noe organ i kirken. Det ville de heller aldri bli. Vi sa også at den ikke-formaliserte praksis som ble praktisert både i Bjørgvin og andre steder, og som innebar at man kunne utebli fra gudstjenesten når en kvinne forrettet, var en krevende praksis som hadde sin pris.

Også tidligere preses Helga Byfuglien bekrefter Nordhaugs versjon.

– Det biskopen sier samsvarer med min opplevelse av denne samtalen, sier Byfuglien.

Fulgt mønster

For Langeland har det viktige vært å få avklart om kjørereglene har vært gjeldende:

– Dette spørsmålet har hatt stor betydning for meg i min prestetjeneste. Jeg fikk kjørereglene overlevert av biskop og prost for 30 år siden. Helt til nå har jeg opplevd at jeg har fulgt et mønster som kirken har gitt meg.

I helgen hadde Vårt Land en større reportasje om hvordan kvinnelige prester i Bjørgvin har opplevd reservasjonene. Langeland mener det nå fremstår som om de mannlige kvinneprestmotstanderne har vært ute etter å markere seg.

– Det som har vært en minnelig ordning for å leve i den vanskelige spenningen med to syn i kirken, blir nå fremstilt som protestaksjoner av den ene av partene.

Kjørereglene gjelder ikke. «Kjørereglene» fra 1978 ble utformet av Presteforeningen og skulle være til hjelp for biskopene i konfliktsituasjoner mellom prester med ulikt syn på kvinners prestetjeneste. Presteforeningen har imidlertid selv presisert at reglene ikke har vært en dels av foreningens program siden 2004.

I høst har bispemøtet fjernet enhver tvil om hvorvidt det fremdeles skal være lov å reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prester i Den norske kirke. Nordhaug peker på at situasjonen nå er blitt en annen enn den var i januar.

– Her gjelder et før og et etter den 16. oktober, mener han.

– Før og etter Bispemøtets ­avklaring, med andre ord?

– Det stemmer.

Det gjør kirken smalere, mener Langeland.

– I en tid med stor prestemangel støter biskopene fra seg mange studenter og unge prester på vei inn i tjenesten. Det er et tap for Den norske kirke. De har fått høre gjennom utdannelsen at ­kirken har bruk for dem. Og nå sier kirken: enten må du gå mot din samvittighet, eller så har vi ikke bruk for deg. Å sette folk i den situasjonen synes jeg er veldig alvorlig, sier Langeland.

LES OGSÅ: 

• Reportasje: Kvinnene erfarer et kall til prestetjeneste, men noen tviler på at kallet er riktig

• Mikael Bruun: – Sørgerlig med personfokus

• 45 prester i opprop: Nei, vi er ikke imot kvinner 

---

Fakta:

---