Kultur

Dag Hareide gyver løs på teknogigantene i ny bok

– Det er grunnleggende at man får lov til å ha et menneskesyn som innebærer sårbarhet. Transhumanismen kan føre til forakt for sårbarhet hos menneskene, sier Dag Hareide.

Google, Amazon, Microsoft, Apple og Facebook er hans fremste skyteskive. Han ser for seg coveret på februarutgaven av tidsskriftet The Economist i år der de var avbildet som fem stålstuter i angrep.

###

– De spekulerer i menneskers svakhet, skaper avhengighet, invaderer folks privatliv, selger intim informasjon om oss til makter vi ikke kjenner, undergraver demokratiet, øker ulikheten i verden, presser fram et løsarbeidersamfunn med færre rettigheter for arbeidere, begrenser små selskapers mulighet til å slå igjennom, sprer hatspråk og falske nyheter, samarbeider med militære om teknologien bak drapsroboter, samarbeider med hemmelige tjenester om overvåkning og drives av stormannsgale drømmer om å trenge inn i menneskers hjerner med sine datamaskiner og styre verden med en gigantisk kunstig intelligens.

Slik oppsummerer Dag Hareide den mangehodede trusselen fra teknomaktene som bare i fjor hadde en verdiøkning på mer enn to norske oljefond.

– Men jeg skriver i Word, bruker GPS for å finne fram, gode Google-oversettelser og snakker til mange land gratis på WhatsApp. Jeg kunne ikke laget denne boka uten disse verktøyene. Det er ikke teknologiene jeg er imot. Internett og smarttelefonen er vidunderlige gaver til menneskeheten, men det er teknomaktenes misbruk jeg vil ha et oppgjør med. Og mens vi snakker er to milliarder mennesker koblet opp mot Google via stålstutens verktøy i det internettet de har gjort til sitt, sier Hareide.

Religiøse visjoner

– Vi googler. Vi ber om kunnskap. Vi ber om kontakt. Vi ber om hjelp mot sykdom. Vi ber om å finne fram når vi har gått oss vill. Vi ber om noe som kan gi lykke i kveld. Vi googler. Vi ber til Google, og vi får svar. Google har blitt den guden man ber til. Og er du hekta på å google, så viser undersøkelser at det korrelerer med svakere religiøsitet, skriver Hareide.

Han planla ikke å skrive noe om religiøsitet. Med et allmennmenneskelig perspektiv søker han en felles plattform uavhengig av religion og, i en viss grad, uavhengig av politiske ideologier.

– Likevel endte jeg med å skrive om det religiøse, ikke fordi det finnes noen sære mennesker som tenker i de baner, men fordi topper i selskapene står for en religiøs transhumanisme. De ønsker å utvikle en stor computer som skal kontrollere all kunnskap i verden. «som vil være som Guds hjerne» sier Google stifterene. De vil fjerne aldring og død. Transhumanisten Ray Kurzweil er sjefteknolog i Google. Han ser for seg et teknologisk himmelrike der vikan leve evig i et kosmisk internett uten skiller mellom maskin og mennesker. Slik tar de tak i eldgamle religiøse forestillinger. For meg er det en fruktbar provokasjon for å gjennomtenke hvilke verdier jeg står for, sier Hareide.

LES OGSÅ: Aubrey de Grey og andre transhumanister anser alderdommen som en sykdom, og mener kuren er like rundt hjørnet

Sårbarhetens kraft

– Hva kan kirke og teologi si inn i samtalen?

– Det er behov for et liv offline som inneholder elementer av meditasjon, bønn, møte med natur, lange tanker og god dype menneskemøter. Det er grunnleggende at man får lov til å ha et menneskesyn som innebærer sårbarhet. Transhumanismen kan føre til forakt for sårbarhet hos menneskene. Slik jeg oppfatter Jesus og hvetekornets lov så er det i sårbarheten at styrken finnes.

Hareide henter fram et bilde fra landbruksskolen han gikk på. Han var vitne til en grisefødsel og så grisunger som etter to minutter var på beina og sugde pattene.

– Det tok ett år før mine barn kunne gjøre det samme. Et menneskebarn må kles og mates i årevis og utsettes for tonnevis av omsorg og kjærlighet før det klarer seg. Det er det stikk motsatte til hard sosialdarwinisme. Det er sårbarheten og svaret fra kjærligheten som skaper utvikling. Det er tanker i kirkens budskap og praksis som har muligheten til å vinne styrke i teknomaktenes tid. Og det er mange fra andre religioner og human-etikere som også deltar i forsvaret for menneskeverdet og menneskets ånd eller selvbevissthet, noe som må få lov til å være mysterier, sier han.

Fortsatt farlig

To år er gått siden jeg intervjuet Hareide her i avisa og han sa: «Autonome våpen som selv avgjør hvem som drepes, er det som skremmer meg mest.» Drevet av uro over egen uvitenhet og den mangelfulle, offentlige samtalen om hva teknologien gjør med oss, har han i fire år reist verden rundt og banket på dørene i de teknologiske maktsentra.

– Hva bekymrer deg mest i dag?

– Kunstig intelligens i militær bruk er uforutsigbar så det er fortsatt farlig. Syntetiske og biologiske våpen er kanskje vel så farlige. Og kybervåpen er også vokst fram av de nye teknologiene. Alle har masseødeleggelseseffekt. Korona bør gjøre oss oppmerksomme på muligheten for å lage et virus som ligner. Det er veldig få som snakker om det. Jeg vil ta initiativ til et seminar om dette, svarer han.

Overvåkning

Ett av begrepene han arresterer i boka er ordet delingsøkonomi. Han navngir enkeltpersonene bak de store gigantene og påpeker at blant de ti rikeste i verden er sju direktører i de digitale gigantene fra vestkysten av USA. De har til sammen over 800 milliarder dollar i personlig formue. Alle er kjent for å betale minimalt med skatt.

– Fem amerikanske og to kinesiske selskaper driver et råkjør gjennom å overvåke oss. De lager digitale tvillinger av oss og selger informasjonen om oss til høystbydende. Oppmerksomhetsøkonomi eller overvåkningskapitalisme ville være mer dekkende beskrivelser. Her trenger vi et oppgjør, mener han.

– Men du fortsetter kanskje å trykke ok på forespørsler om du tillater cookies?

– Ja i stor grad. Jeg kan drømme om digital selvutslettelse, men jeg er jo ikke mot teknologien. Det er fantastiske redskaper, men så har tunge interesser formet det på en måte som er til skade. Skaperen av verdensveven Tim Burners-Lee sier teknomaktenes bruk av internett er pervers. Det kan ikke løses ved å moralisere over folks smarttelefonbruk. Det viktige er at de nyttige redskapene ikke misbrukes. Derfor har jeg valgt å kalle boka Mennesket og teknomaktene - ikke teknologiene.

Hareides liste

I etterordet skriver han at dette er hans første bok der han ikke peker på konkrete løsninger.

– Hva går du rett til politikere med?

– Jeg har ei liste, svarer han, og her er noen av dem:

• Kunstig intelligens må videreutvikles på en måte som gjør det forståelig for folk.

• En kjempejobb må til for å redde personvernet.

• Rettigheter for arbeidere må sikres.

• Teknogigantene må betale skatt som andre selskap.

– Apple har rene cash tilgjengelig som tilsvarer det samlede statsbudsjettet i Finland, Sverige og Danmark, skyter han inn.

• Monopolene må splittes opp.

• Dataene som vi gir fra som gratis råvare må sikres.

– Gjennom bilenes computer suger Tesla inn masse informasjon om smarte byer som går gratis til Elon Musk. De vet antagelig mer om kjøremønsteret i Bærum, enn noen andre. Vi må kreve at de dataene må være tilgjengelige for norsk bruk, føyer han til.

• Ta et oppgjør med teknomaktenes verdier som ikke er demokratiske.

– Lederne er føydale konger for monopoler som spenner over hele verden. Kommisjonen i det britiske parlamentet som undersøkte Cambridge Analytica-skandalen, konkluderte med at de ikke har valglover som kan møte dette. De mente at det kan bli umulig å gjennomføre rettferdige og frie valg.

– Du har påstått at det er stor sløvhet både blant folk og politikere. Hvordan vurderer du det i dag?

– Jeg synes det kommer seg. Det kommer flere artikler og bøker. En del partier tar det inn i programmene. En oppvåkning er på gang. Jeg skjønner at politikerne har trøbbel med å forstå. Fortsatt har jeg problemer med å formulere konkrete forslag, medgir han.

Dag Hareide skrev en rekke artikler i Vårt Land underveis i arbeidet med boka:

Klone hunden din - eller en mammut?

Kan vi forbedre helsen med å måle stadig flere tall om kroppen?

Smarttelefonens mørke side

Stamceller er en forunderlig «ungdomskilde»

Skal vi la noen få ingeniører styre været på kloden?

LES OGSÅ:

Hvis ikke teologien kan tilby et motspråk, hvem kan det da? spør Eivor Oftestad

Ateistene som tror på evig liv

---

Bok

  • Mennesket og teknomaktene
  • Dag Hareide
  • Aschehoug.
  • Dag Hareide er tidligere rektor på Nansenskoleni. Han har vært generalsekretær i Norges Naturvernforbund og Kirkens Bymisjon, nødhjelpskoordinator i FN i arbeid mot hungersnød og leder av Nordisk Forum for Konfliktmegling.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur