Kultur

Lærerne delt om skjermbruk i lunsjen

Mange begrunner skjermbruken med at det roer ned elevene og gir læring. – Men hvorfor skal de stakkars barna bli utsatt for snikpedagogikk hele tiden? svarer Steinerskolelærer.

Vårt Land skrev forrige uke om foreldre som fortviler over at barna bruker skolelunsjen til å se på underholdning på storskjerm.

– Dette blir gjort av voksne som mener det gjør jobben deres enklere. Eller så ser de ikke lenger hva annet de kan gjøre. Å gi barna TV er den lettvinte og kortsiktige løsningen. Men lurt er det ikke, mener forelder Severin Zinöcker.

Politikerne vil ikke detaljstyre hvordan spisepausene skal foregå, og og Utdanningsforbundet mener det bør være opp til den enkelte lærer å bestemme hvordan skolemåltidet skal organiseres.

Men hva sier lærerne?

LES MER: Ingen oversikt over skjermbruk i skolelunsjen

Blir distrahert

– Det ideelle er jo at læreren leser eller at elevene kan sitte og snakke sammen, eller ha en ordlek på tavla. Men etter at man fikk smartboard er det blitt lett å ty til, sier Anne Alme, som jobber på Vahl skole i Oslo.

Mange begrunner skjermbruken med at det roer ned elevene, sier Alme.

– I småskolen blir ungene gjerne helt oppslukt at det som skjer, og glemmer å spise. Men jeg snakket med en 16-åring om dette nylig, og hun fortalte at da hun var barn leste læreren i spisepausen, og det fikk henne til å glemme å spise. Så sånn er det bare.

– Det er kjedelig for lærere å bli detaljstyrt, men det viktigste er at man har en bevisst holdning til dette. Derfor er det viktig at denne diskusjonen tas både i de tusen hjem og på skolen.

Samarbeid og dialog er noe av det viktigste barna kan lære seg, mener Alme. Derfor er det viktig at de har gode samtaler og har det trivelig i lunsjen.

– Sitter alle med nesen vendt mot tavlen blir det vanskeligere, sier Alme.

Fristende

I mine timer ser vi ikke på skjerm i spisepausen, forteller Marie Børrestuen Kvavik, som jobber på Kampen skole i Oslo.

– Mitt inntrykk er at elevene har godt av å snakke sammen i spisepausen. De ser så mye på skjerm hjemme og ellers.

Hun trekker fram at lunsjen også er en gyllen anledning for henne å snakke med elevene om annet enn skolearbeid.

– Men hvis man har en veldig bråkete klasse så skjønner jeg jo at det kan være fristende å vise noe på en skjerm for å roe dem ned.

Bruk av skjerm i matpause er omtalt i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i skolen. Under praktiske råd til anbefalingen om tilsyn i matpausen står det at «Skolen bør ha en bevisst holdning til bruk av TV eller annen underholdning under måltidet siden dette kan forstyrre spisingen og måltidets sosiale funksjon».

– Kan virke samlende

Terje Roll Elgsaas på Gamlebyen skole i Oslo mener det er avgjørende hva man velger å la barna få se.

– Det verste man kan gjøre er jo å bare la barna velge fra Youtube. Man må kvalitetssjekke hva som blir vist, og ikke ha skjerm i hver eneste spisepause.

Men det er vanskelig å skulle skru tiden tilbake 50 år, mener han. Det beste er å veksle, mellom skjerm, høytlesning, snakking og spill.

Han trekker fram NRK Super-serien «Klassen» som noe elevene kan ha utbytte av, både som underholdning og utgangspunkt for diskusjon.

– Det kan også virke samlende, de har noe felles å se på og snakke om.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener mangelen på tid ofte kan forklare bruken av skjerm.

– Det er krevende å holde ro i rommet når så mange elever skal gjennomføre matpausen på såpass kort tid, sier Handal.

Steinerskolen: – Passiviserende

På Steinerskolen er alt annerledes. Her bruker de ikke skjerm, hverken i undervisningen eller i pausene.

– Noen foreldre som søker seg til oss har kanskje akkurat dette som grunn. De kan oppleve at barna blir eksponert for ting som foreldrene prøver å skjerme dem fra, forteller Anne Brym, som er klasselærer på Rudolf Steinerskolen i Oslo.

– Jeg mener det er en del av jobben min å spise sammen med barna, og lære barna om bordskikk og hvordan oppføre seg ved måltider.

I spisepausen er det egentlig bare mat de skal innta, mener hun.

– Jeg skjønner at det kan hjelpe for å roe ned barna. Man passiviserer dem, og så slipper man selv å styre skuta. Men det er dette som er jobben, sier Brym.

Anne Brym, klasselærer på Rudolf Steinerskolen i Oslo.

– Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hva det er som skjer med barna når de blir fylt med inntrykk fra en skjerm hele tiden, sier Steinerskole-lærer Anne Brym. Foto: Erlend Berge

Ikke så opptatt av nytte

På Steinerskolen er det til og med gardiner foran tavlen, så barna kan konsentrere seg når læreren snakker.

– Vi er veldig opptatt av synsinntrykkene, og virkningen de har på barna. Jeg tror det er veldig viktig å tenke over hva det er som skjer med barna når de blir fylt med inntrykk fra en skjerm hele tiden.

Hun mener at det er en feilslått idé at man alltid skal gjøre det som er mest nyttig.

– Hvorfor skal de stakkars barna bli utsatt for snikpedagogikk hele tiden? Jeg gjør det jo for meg selv, og velger å se noe jeg kan lære av. Men barna våre må få lov til å ha pauser fra å skulle lære ting hele tiden.

NRKs Supernytt, som presenterer barnetilpassede nyheter, er et eksempel på skjermtid som kan være nyttig for barna. Men det er ikke alle som er klare for det, mener Brym.

– Det er et fint tilbud til de som er urolig, dette med å forenkle og forklare verdensproblematikk. Men det er kanskje fint at de slipper å ta stilling til det før en viss alder.

LES MER OM SKJERMBRUK I SKOLEN:

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur