Snudde i synet på dødshjelp etter nederlandsk utvikling

Nederlandske Theo Boer var i utgangspunktet positiv til å legalisere dødshjelp. I 2002 ble hjemlandet hans første land i verden til å tillate aktiv dødshjelp og assistert selvmord. Boer, som er professor i helseetikk, mente dødshjelp kunne forhindre lidelse for mange, og ble i 2005 med i en av kontrollkommisjonene som evaluerer eutanasi i Nederland.

Da teologen Knut Ruyter var vitne til foreldrenes avslutning på livet, skiftet han mening om aktiv dødshjelp. Å se deres dødsprosess, overbeviste ham om at dødshjelp bør legaliseres.

For nederlandske Theo Boer skjedde det motsatte. Han jobbet i kommisjonen som evaluerte dødshjelp i ni år, og etter å ha sett utviklingen på nært hold, skiftet han etter hvert mening. I hans øyne helliger ikke målet lenger middelet.

– Det som tidligere var en siste utvei for å forhindre lidelse, har blitt en normal måte å dø på, mener Boer.

– I starten var 2.000 dødsfall knyttet til eutanasi. I flere år økte antallet med 15 prosent årlig, og i dag er nesten 7.000 dødsfall hvert år knyttet til eutanasi. Det er dypt problematisk.

Oppruster før debatten

I en ny bok diskuteres spørsmålet om dødshjelp bør legaliseres. Dødshjelp i Norden er utgitt av Cappelen Damm Akademisk, men ligger også åpent tilgjengelig på nett.

– Vi mener det er nyttig å samle de beste argumentene mot dødshjelp, slik at vi står rustet når den store dødshjelpdebatten kommer til Norge, sier Morten Magelssen, lege, førsteamanuensis i medisinsk etikk og en av tre redaktører.

Han mener det bare er et spørsmål om tid. Selv om Frp er eneste politiske parti som er for legalisering, har en rekke ungdomspartier presset på for endring.

Internasjonalt går det raskere for seg. Magelssen, som også sitter i Bioteknologirådet, påpeker at dødshjelp har vært gjenstand for politisk diskusjon i en rekke vestlige land, og at det flere steder har kommet parlamentsforslag om legalisering.

LES OGSÅ: – Du kan være kristen og for aktiv dødshjelp, sier filosof Ole Martin Moen

Suicidal venn

Aller først ut med å legalisere dødshjelp, var Nederland. Theo Boer har bidratt med et kapittel i boken, og tar for seg sine erfaringer fra arbeidet med dødshjelp i hjemlandet. Nederlenderen kjenner flere som har fått eutanasi, men er samtidig tydelig på at det ikke er det som har gjort at han skiftet mening. Det er det statistikken som har gjort.

Det er likevel én opplevelse som har satt dype spor. En god venn av ham forsøkte å begå selvmord flere ganger på 90-tallet.

– Om man hadde hatt mulighet til eutanasi da, hadde nok hun fått det. I dag er hun, egentlig ganske uventet etter over ti år med stor elendighet og psykiatrisk sykdom, på et bedre sted. Hun sier at hun er så glad for å være i live, forteller Boer.

– Det viser meg at folk kan være veldig desperate, men samtidig ha et ønske om å leve dersom livet blir bedre.

Ja eller nei?

Morten Horn jobber som overlege ved Oslo universitetssykehus og er en annen av bokas redaktører. Samtidig som bidragsyterne til boken vil løfte debatten om aktiv dødshjelp, er de alle motstandere av å legalisere.

– Vi ville belyse fra flere kanter hvorfor mange fagfolk og politikere er skeptiske til legalisering, sier Horn.

Overlegen påpeker at spørsmålet om dødshjelp er komplisert både filosofisk og medisinsk. Men selv om det potensielt også kan utløse en vanskelig politisk diskusjon, vil det til syvende og sist bunne i ett enkelt spørsmål.

– Sluttresultatet vil bli et ja eller et nei i stortingssalen. Derfor synes jeg det er rimelig å dele opp debatten i ja- og nei-argumenter, mener Horn.

Han ønsker at de som fatter politiske avgjørelser skal kjenne til utfordringene knyttet til en eventuell legalisering.

– Om dødshjelp kommer opp i Stortinget, håper jeg politikerne vil gjøre et grundig forarbeid og sette seg inn i motargumentene. I Canada vedtok de først å innføre dødshjelp i 2016, og så har de etterpå forsøkt å finne ut hvordan dette skal reguleres og organiseres. Det er en bakvendt måte å gjøre de på, sier Horn.

LES OGSÅ: – Enkelthistoriene om dødshjelp må ikke danne grunnlag for lovgivning

I en ny bok redigert av Morten Horn, Morten Magelssen og Daniel Joachim H. Kleiven samles alle argumentene mot legalisering av dødshjelp. – Slik står vi rustet når den store dødshjelpdebatten kommer til Norge, sier Magelssen. Foto: Erlend Berge

Folk flest er positive

Mens majoriteten av den norske befolkning er positive til dødshjelp, vil ikke flertallet av legestanden eller de politiske partiene (med unntak av Frp) gå inn for legalisering.

– Bør ikke befolkningens røst ha stor betydning?

– Folk flest tenker kanskje at de vil ha dødshjelp som et alternativ om en selv opplever uutholdelig lidelse, og det er forståelig. Samtidig har politikere et større ansvar for å se helheten. De må se på ikke bare om det kan være et gode i enkelttilfeller, men om det vil være godt for samfunnet som helhet. Det samme gjelder for leger og helsepersonell, som vil få ansvar for å sette det i system, sier Magelssen.

I fjor utga Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri Aktiv dødshjelp – etikk ved livets slutt på samme forlag. Der redegjør de to filosofene for argumentene for og imot spørsmålet om legalisering, og tar avslutningsvis til orde for at aktiv dødshjelp bør tillates – og skisserer så en modell for hvordan det kunne sett ut.

Selv om Magelssen var fagkonsulent for boken, mener han den hadde sine begrensninger. «De argumenterer skarpsynt, men enøyd», konkluderte Magelssen i Morgenbladet.

– Deres bok har også et tydelig standpunkt i debatten. Ville ikke enkelte kunne si det samme om dere?

– Denne boka har et bredt spekter av forfattere med ulik yrkesbakgrunn og fra fem land. Vi er åpne om holdningen mot dødshjelp, mer argumenterer grundig og faktabasert.

Bruker samme argument

Et argument som går igjen blant tilhengere av legalisering, er viktigheten av selvråderett. En borgers selvbestemmelse fremheves ofte som et vesentlig argument for hvorfor dødshjelp burde bli tillatt.

– Noen pasienter sier at de ønsker å dø. Det kan bety dét, men det kan også bety at de er fortvilet og har behov for hjelp. Det enøyde er å besvare et slikt utsagn med dødshjelp. Helsearbeidernes jobb er å prøve å hjelpe og støtte mennesker i krise, sier Morten Horn.

Flere av bokas bidragsytere diskuterer spørsmålet om autonomi og selvråderett, og argumenterer for at dette er mer nyansert enn det man vanligvis hører i dødshjelpdebatten. Horn bemerker at respekt for selvråderetten er et viktig argument også for motstanderne av legalisering.

– Legalisering av dødshjelp kan medføre et press i retning av at det blir «den verdige måte å dø på». Dermed kan legalisering bli en trussel mot sårbare menneskers selvråderett. Det er også slik at du som pasient ikke kan bestemme at legen skal gi deg dødshjelp. Selvråderett er viktig, men komplisert, oppsummerer han.

LES OGSÅ: Human-Etisk Forbind vil utrede dødshjelp. – Første retning mot å vedta noe, sier kritisk medlem

Negativ utvikling

Theo Boer synes det er bra at Nederland har kommisjoner som evaluerer tilfellene av eutanasi, og mener det i utgangspunktet signaliserer at dødshjelp er noe som må rettferdiggjøres gang for gang.

Likevel mener han at legalisering uunngåelig vil normalisere den måten å dø på, og kan gjøre at mennesker søker medisinsk løsning for ikke-medisinske problemer.

– Dersom dødshjelp skal legaliseres i Norge, vil jeg si til politikerne: Se til Nederland. Da får dere et innblikk i deres egen fremtid, og hvor dere havner tjue år frem i tid. Det er en negativ utvikling.

---

Dødshjelp

• Det skilles gjerne mellom eutanasi, der legen gir pasienten en dødelig injeksjon, og assistert selvmord, der legen gir pasienten resept på en dødbringende medisin som pasienten selv inntar.
• Eutanasi er tillatt i Belgia, Nederland, Luxemburg, og Canada, samt i enkelte amerikanske stater.
• Assistert selvmord er tillatt i Sveits, Tyskland og fem amerikanske delstater.
• I Norge er Frp eneste politiske parti som er for aktiv dødshjelp. Flere av ungdomspartiene er på sin side for: Unge Venstre, Unge Høyre, Grønn Ungdom og ti fylkeslag i AUF.
• Nylig utkom Dødshjelp i Norden på Cappelen Damm Akademisk, med Morten Horn, Morten Magelssen og Daniel Joachim H. Kleiven som redaktører. Boken samler argumentene i dødshjelpdebatten, og argumenterer mot legalisering.

---