Pastorsønnen Gordon Johnsen snakket om sex og psykiske lidelser før samlivsspaltene

Lenge før avisenes samlivsspalter snakket Gordon Johnsen åpent om både seksualitet og psykisk sykdom, og han gjorde det der det kanskje var mest tabu – blant kristne. Mennesker som møtte ham, husker ham godt. For ham var kjærlighet avgjørende i forholdet mellom terapeut og pasient.

Til grunn lå hans kristne tro – «en livstro å hvile i». Han var preget av en grunnleggende tillit til kjærlighetens makt og la avgjørende vekt på å ha et livssyn å leve etter.

Institusjonen Modum Bad er i dag det konkrete minnesmerke om hans livsgjerning. I boka Møter med sårbare sinn drøfter flere fagpersoner hans betydelige innflytelse på psykiatrien og på folks helse og velvære – og ikke bare kristenfolkets. Gordon Johnsen ble en foregangsmann også når det gjaldt å endre helseinstitusjonene innenfra. Da hans ektefelle Inga Marie ble spurt om hans livsgjerning, svarte hun at han ville åpne de psykiatriske sykehusene som den gangen så mer ut som fengsler.

– Gordons kongstanke var å åpne dem, sa hun.

Åpen tale om sex

Den frittalende psykiateren var oppvokst som pastorsønn. I oslomenigheten Betlehem var den smule seksualveiledning unge Gordon Johnsen fikk, preget av forbud. Det gjorde at han siden ville møte ungdom med opplysning. Allerede i 1939 inviterte han leserne av Misjonsforbundets blad Kristen Ungdom (som ble til Ukebladet Familien) til å skrive og spørre om råd. Behovet var enormt. De neste årene svarte han på minst 5.000 brev.

Misjonshøvdingen Ole Hallesbys sedelære hadde lenge lagt et skyldbetynget mørke over seksualiteten, en holdning seinere helsedirektør Karl Evang bekjempet med nebb og klør.

– Gordon Johnsen, som langt på vei var på linje med Evang, representerte en tredje vei mellom «den nye moral» og kirkens puritanske seksualetikk, sier bokas redaktør Øyvind M. Eide, professor emeritus i praktisk teologi ved VID, og tidligere instituttstyrer for Institutt for sjelesorg ved Modum Bad.

Med sine små, opplysende hefter som kom ut i store opplag allerede i krigsårene, nådde Johnsen ut med en seksualetisk rådgivning, som Evang har fått det meste av æren for.

– Med På 20 små sider i heftet Til nygifte åpnet han for lys og luft i innestengte rom, sier Eide.

Likevel tror han Gordon Johnsen ville vært spørrende til dagens utvikling.

– Selv om han tenkte mye mer fritt om seksualiteten enn sine samtidige, understreket Johnsen likevel den tradisjonelle holdningen at seksualiteten hører hjemme i rammen av ekteskapet, sier Eide.

En stor arv

Den forskningsbaserte antologien

Møter med sårbare sinn

gir innsikt ikke bare i Johnsens liv og tanker, men også i en viktig epoke i psykiatriens historie. Leif Gunnar Engedal har skrevet kapitlet om «Tro livskvalitet og helse». Engedal er professor emeritus i praktisk teologi ved MF Vitenskapelig Høyskole.

Hans svar på vårt spørsmål om arven etter Gordon Johnsen kommer i flere ledd. Innen psykiatri og terapi gjør det inntrykk at Johnsen så konsekvent så på den faglige relasjonen mellom lege og pasient som en medmenneskelig relasjon.

– De to er grunnleggende på likefot. Det psykiatrifaglige må gjennomtrenges av omsorg og kjærlighet.

Johnsen syn på mennesket var at kropp, sjel og ånd er uløselig sammenvevd, noe som fikk avgjørende konsekvenser for møte mellom pasient og terapeut.

– Mer enn andre bidro han til å alminneliggjøre psykisk sykdom, mener Engedal.

Kristendomskritikk

Mot en dominerende enøyd religiøsitet, understreket Johnsen «religiøsitetens janusansikt». På den ene siden kan religiøsiteten være en bærer av det aller vakreste og viktigste og på den andre siden en kraft som ødelegger og truer.

– Innad i kristenfolket har det hatt avgjørende betydning at han hadde en så utilslørt kritisk stemme om hvordan troen kunne misbrukes når det gjaldt psykiske lidelser. Mennesker med depresjon angst fikk høre at hvis du bare tror helt og fullt, bekjenner og overgir deg helt, så vil du slippe. En slik tenkning gikk han kraftig i rette med. Han møtte motstand fra fromme miljøer, som mente psykiatrien hadde fått overtak på teologien. Han ble ikke imponert over patosen i den retorikken, sier Engedal.

– Jeg vil mene at Johnsen, sammen med flere, har bidratt til å bygge ned og overvinner skepsisen som fantes mellom tro og psykologi, som var sett på som en skummel fiende av troen, sier Engedal.

MIN EGEN HISTORIE: 
• Vil du fortelle om hjelp du fikk av Gordon Johnsen eller Modum Bad? Ta kontakt med arne.guttormsen@vl.no

I dag er Modum Bad både et sted der pasienter får hjelp samtidig som det er en utdanningsinstitusjon i sjelsorg.

– Det har og har hatt stor betydning når det gjelder å utvikle sjelesørgerisk kompetanse blant prester og pastorer, tilføyer Engedal.

Individrettet

– Hvilke av hans kamper er vunnet?

– Kampen for å alminneliggjøre psykisk lidelse er en vunnet kamp, selv om stigmaet henger igjen. Det samme kan langt på vei sies om forestillingen om at kristen tro gir psykisk helse. Samtidig er kritikken hans stadig aktuell i noen kristne miljøer, mener han.

Engedal skulle ønsket at Johnsen sterkere kunne reflektert over samfunnsstrukturer og de verdimønstrene og menneskebildene som formildes i de bestemmende kulturelle tradisjoner.

– Han tenkte innenfor en individualistisk tradisjon og mindre om mennesket forstått som samfunnsvesen. Det er lite reflektert at mye av det som preger livet vårt kommer fra strukturer i samfunnet. Noen foregangsmann på likestilling var han heller ikke, selv om han sterkt understreker likeverd mellom kvinne og mann. Han var barn av sin tid som var en høykonjunktur for den hjemmeværende husmor, sier Engedal.

LES OGSÅ:

• Holder jeg ut masingen og skravlingen?

• Vil ha slutt på kristne familievernkontor

• Utroskap som smadrer identitet

---

Bok sakprosa

• Møter med sårbare sinn – Gordon Johnsen og Modum Bads Nervesanatorium
• Hertervig Forlag, Akademisk
• Redaktør Øyvind M. Eide
• Bidragsytere i boka:
• Helen Johnsen Christie, psykologspesialt og datter av Gordon Johnsen.
• Leif Gunnar Engedal, professor emeritus i praktisk teologi.
• Per Haave, historiker, statsstipendiat og gjesteforsker ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse. Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
• Einar Johnsen, sønn av Gordon Johnsen. Spesialist i psykiatri.
• Øyvind M. Eide, professor emeritus i Praktisk teologi ved VID, og tidligere instituttstyrer for Institutt for sjelesorg ved Modum Bad.

---

---

Gordon Johnsen

• (1905-1983)
• Lege og psykiater.
• Gordon Johnsen startet Modum Bads Nervesanatorium (i dag Modum Bad) i 1957 og drev det frem til å bli en foregangsinstitusjon innenfor behandlingen av psykiske lidelser og samlivsproblemer.
• Johnsen ledet denne institusjonen fra starten til 1976.
• Faren, Ludvig Johnsen, var en sentral skikkelse i Det Norske Misjonsforbund og menigheten Betlehem i Oslo.
• Johnsen samarbeidet nært med legen, forkynneren og sjelesørgeren Einar Lundby (1894-1978). De to delte visjonen om å reise et sjelesorghjem og et sykehus for nervøse – på kristen grunn.
• Johnsen var aktiv i opplysningsarbeidet omkring nervøse lidelser.
• Han utga hefter om kristen hjelp i seksuelle spørsmål og bøker som Nervøsitet og kristenliv, Fra angst til trygghet, Det gjelder ditt ekteskap, Familien i sentrum og Tro, håp og kjærlighet.

---