Ønsker ikke sangkanon for barn i kirka

Kirka mangler en plan for barnesangen, og innholdet i sangene er lettfordøyelig teologi. Det er kritikken som kommer fram i boka Sang for livet!

– Kirkerådet har støttet dette prosjektet fordi vi trenger økt bevissthet om hva som synges i kirkens arbeid med barn og unge. Rapporten vil være nyttig i det videre planarbeidet, sier Kristine Aksøy som svar på kritikken.

LES MER: Barnesang i kirka uten plan 

Ingen kanon

Hun er leder av Kirkerådets seksjon for barn, unge og trosopplæring der spørsmålet om kjernesalmer har vært diskutert lenge.

– Rapporten vil være en god ressurs for menighetenes refleksjoner og planer for trosopplæring der sang og musikk er viktige elementer. Barn og unge må lære salmer de ikke vokser fra, men kan vokse med, sier Aksøy.

Hun avviser imidlertid tanken om en nasjonal salmekanon med for eksempel 20 salmer alle bør kunne etter å ha vært gjennom trosopplæringa. Heller ikke en barnesangbok tror hun på, fordi den kan være begrensende.

– Jeg tror heller vi trenger en sjekkliste med kriterier for hva slag salmer man trenger i det lokale arbeidet, sier hun.

LES MER: Kritiserer barnesanger i Den norske kirke: – Gir barna Tarzan, ikke Jesus 

Lokale forskjeller

Hvilke påskesalmer det er mest naturlig å lære i Nord-Norge kan være annerledes enn på Sørlandet. Aksøy viser til at hver landsdel har sine salmediktere og en stedegen salmeskatt. Et overordnet krav bør være at man sikrer en bredde i sangvalget der alle kirkehøytidene må være med.

– Barn og unge bør dessuten lære salmer knyttet til sakramentene, dagens og årets tider, bønnesalmer, takkesalmer, salmer for glede og sorg, sentrale bibelsalmer blant annet. Slike lister bør inn i menighetenes planer, sier hun.

En av rapportens hovedforfattere, Ragnhild Strauman, påpeker at sangvalget varierer med hvem som leder arbeidet. Aksøy mener at det er legitimt at kirkelig ansatte og frivillige som er sang- og musikkledere må få prege repertoaret.

– Det avgjørende er å ha en plan, og at man med jevne mellomrom gjennomgår planene. Nye sanger og salmer kommer til og det er viktig å ha en balanse mellom kontinuitet og fornyelse. Boka Sangen for livet! vil være et nyttig verktøy i det å jobbe bevisst med salmer og sanger i trosopplæringa, sier hun.

Menighetsplan

I Den norske kirkes planarbeid pågår en revidering av diakoniplanen. I neste runde vil planene for trosopplæring og kirkemusikk stå for tur sammen med en helhetlig menighetsplan der disse feltene ses i sammenheng.

– Det er viktig å jobbe tverrfaglig. Kirkemusikere og pedagoger må samarbeide, og utdanningene må forberede dem på dette, sier hun.

– Hvorfor er ikke dette fanget opp i kirkas planer?

– Planene for trosopplæring og for kirkemusikk viser til hverandre. I plan for trosopplæring er «musikk og kultur» en sentral dimensjon som alle menighetene skal utarbeide en grunnlagstenkning om. En helhetlig menighetsplan er på trappene for nettopp å se feltene i sammenheng. Den nye rapporten vil gjøre oss bedre rustet til å tenke hvordan disse tingene henger sammen, sier Aksøy.

Påskesalme

I mange menigheter mener hun det jobbes godt med dette. Hva det er som gjør at en sang egner seg for barn, er også en del av diskusjonen. Aksøy bruker et eksempel fra sin egen tid som kateket.

– Det er overraskende hvilke salmer barn kan synge og få god mening fra. Påskesalmen «Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem» ble brukt i en sterk dramatisering av femteklassinger. De hadde øvd på skolen og kunne sangen godt og barna sang også den i skolegården. Det er ikke en typisk barnesalme, men fordi den var en del av et gjennomtenkt pedagogisk opplegg tok barna den til seg. «Vær meg nær o Gud» er en annen sang som gir god mening for både barn og voksne. Den er lett å lære, krever ikke leseferdigheter eller stor grad av forståelse, men gir mening og hjelp i situasjoner i livet, sier Aksøy.

---

Fakta:

---