Kultur

Ari Behns redaktør: Vårt siste møte var for få uker siden. Håpefullt planla vi fremtiden

Jeg husker at jeg dro hjem lettet, fylt av glede og kjærlighet til Ari, og sikker på at vi hadde gode år med gode bøker foran oss. Nå fremstår dette ekstra tragisk, skriver Bjørn Aagenæs.

Jeg husker første gangen jeg møtte Ari, jeg tror det var i et juleselskap, i første halvdel av 1990-tallet, for om lag 25 år siden. Ari ble introdusert som en som ville skrive, og som ville inn i det litterære miljøet, og han var en ytterst høflig ung mann. Senere skulle jeg få publisere tekster av ham i det litterære tidsskriftet­ ­Vagant, og hele det unglitterære ­miljøet gikk spent rundt og ventet på Ari Behns varslede ­debutbok. Den ble stadig sagt å være like om hjørnet, men ble flere ganger utsatt. Da den endelig kom på Kolon forlag i 1999, satt den usedvanlig godt.

Stor menneskekunnskap

Trist som faen fikk som kjent fantastisk mottakelse og terningkast seks i VG, og massiv ros for sin høye språklige presisjon, for sin harde og treff­sikre ladning av hverdag, undergang, drama og barsk medmenneskelighet. Øystein Rottem i Dagbladet skrev blant annet: «Ari Behn hører til de usentimentale, stemmen er brysk, tonen kjølig og hard – som flint. Til tider virker han rå, upolert, men like fullt, eller kanskje nettopp derfor, slår det gnister av ordene og setningene.»

Og boka solgte godt – nærmere 100.000 eksemplarer – trolig norsk rekord for en litterær debut. Men det var selvsagt den litterære kvaliteten som brakte Ari inn i de innerste kretser­ av det litterære feltet. Jeg tror Aris litterære metode er en kombinasjon av god gammeldags intelligens, stor menneskekunnskap, ekstremt god observasjonsevne, sannferdig gjengivelse av det som er sett, og presis og levende språkføring, musikalitet og timing.

Aris prosa kommuniserer mye på få linjer, og i tekstene var han totalt uredd i møte med de største, og innimellom også de vanskeligste, temaene som død, kjærlighet, dårskap, familie og selvmord – altså livets grunnleggende bestanddeler. Her er Ari i slekt med forfattere som Raymond Carver, Ernest Hemingway og Kjell Askildsen. Når det er sagt, må det legges til at Aris tekster også kan være morsomme, underholdende og satiriske. Kombinasjonen av skarpsinn, empati, følsomhet, presisjon, mot og erfaring utgjør grunnlaget for Aris skriving, hva enten det dreier seg om fortellinger, romaner eller skuespill, og sannsynligvis hans kunstneriske virksomhet for øvrig.

LES OGSÅ: «Har vi bidratt til å legge stein til byrden for Ari Behns vandring her på jorden?»

Behandlet alle likt

Ari var et menneske med en egen varme, som fikk alle omkring seg til å føle seg sett, og ikke minst husket – jeg tror jeg kan si at han husket alle han hadde møtt. Han var et menneske man ble veldig glad i. Han var utvilsomt en av de best likte forfatterne blant de ansatte i Gyldendal-huset, hvor vi i Kolon forlag holder til, noe jeg har fått mange vitnesbyrd om de senere dagene: Ari kjente alle, og behandlet alle, høy som lav, viktig som uviktig, med like stor respekt og omtenksomhet. Ja, dette kunne føre til at det tok lang tid å gå gjennom gangene i forlagshuset, for Ari måtte snakke med alle han møtte. Han kjente dem, og likte dem, og de likte ham.

Jeg husker for eksempel en forsommerdag i 2011 da Kolon forlags grunnlegger Torleiv Grue, Ari og jeg var ute på Bibliotekbaren på Bristol for å feire at Ari var kommet tilbake til Kolon. Etter kort tid mistet vi Ari av syne ved buffeen fordi han tok seg tid til å snakke med de andre lunsjgjestene og også hjelpe dem med å finne frem blant stablene av bestikk og smørbrød. Utpreget høflig, altså.

Intense møter

Men samtidig også ubøyelig når det gjaldt tekst. Selv har jeg jobbet med Ari på de to siste­ ­bøkene hans på Kolon, Talent for lykke (2011) og Tiger i hagen (2015). ­Arbeidet med disse tekstene har bestått av manusmøter med Torleiv Grue, Ari og meg i stua hjemme hos Torleiv – rett og slett fordi det ville­ tatt for lang tid å møtes i offentlig rom. Og møtene har vært helt vanlige ­manusmøter, både hyggelige og intense, med tekstgjennomgang ispedd doser av spøk, historier og analyser, med redaktører som prøver å overtale forfatteren til å kutte og skrive om, og en forfatter som kjemper, tidvis hardt, tidvis innbitt for sine ideer og sine tekster.

Så godt som hvert eneste ord og hver formulering i disse bøkene har vært diskutert, kommentert, rost, eller kritisert. Ari lyttet tålmodig og bearbeidet tekstene, men han sto alltid dypest sett på sitt og forsvarte sin kunstneriske ­visjon. Han egget oss til å yte vårt maksimale som lesere, og vi håpet å bidra til å foredle tekstene. Som redaktør har det vært betryggende å jobbe med en så sikker forfatter som Ari, som var trygg på sin litterære vilje og sitt talent, og som bare vokste på kritikk og mer eller mindre gode forslag.

LES OGSÅ: Veslemøy Østrem: Det er ikke første gang kong Harald har gått foran for å skape et åpnere samfunn

Det siste møtet

Mitt siste møte med Ari fant sted for bare noen uker siden. Ari hadde advart meg om at han ikke var helt i slag, men at han var på vei oppover, og at han gjerne ville møtes meget snart. Vi avtalte å møtes hjemme­ hos ham, og jeg kom med et utvalg sushi,­ en stor Farris, to store sjokoladeplater og en boks snus. Ari så langt bedre ut enn fryktet, og vi spiste­ en hyggelig og uhøytidelig middag hvor vi snakket om fortiden, gamle venner, vårt første møte, litteratur, Torleiv, kjærlig­heten, depresjonen, skilsmissen, barna,­ men mest om fremtiden, og fremtidige litterære­ prosjekter – og vi satte opp en ambisiøs fremdriftsplan om nye tekster, som skulle resultere i nye ­bøker. Møtet var preget av en optimisme og fremtidstro som nå, i dag, når vi vet hva som er skjedd, fremstår som ekstra tragisk. Jeg husker at jeg dro hjem lettet, fylt av glede og kjærlighet til Ari, og sikker på at vi hadde gode år med gode bøker foran oss.

Å være redaktøren til Ari har vært særdeles givende og lærerikt, og hans bortgang er et stort tap ikke bare for Kolon og ­Gyldendal-huset, men også for norsk litteratur og fortellerkunst. Og det er et stort tap for meg. Ari var et menneske man ble svært glad i. Mine tanker går til Aris familie og hans nærmeste. Han vil bli dypt savnet.

Bjørn Aagenæs var Ari Behns ­redaktør på Kolon forlag

Ta kontakt med noen hvis du sliter.
Noen viktige telefonnumre:
Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.
Mental Helse: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40

---

Ari Behn

  • Forfatter og kunstner, født 30. september 1972. Tok sitt eget liv 1. juledag i år.
  • Slo gjennom med debutboka Trist som faen på Kolon forlag. Novellesamlingen ble en av de største debutantsuksessene i norsk litteraturhistorie.
  • Har siden gitt ut bøker i flere sjangere.
  • Bjørn Aagenæs var Behns redaktør på Kolon forlag.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur