– Det er stort behov for at unge mennesker kommer i kontakt med kirkemusikalsk arbeid.
Det sier Helge Landmark, pensjonert organist med fortid fra både Den norske kirke og Den katolske kirke, som synes den planlagte satsingen på kirkemusikk er et «glimrende tiltak».
Høsten 2020 skal kirkemusikk tilbys ved St. Paul Gymnas i Bergen, og de blir med det landets første skole til å tilby programfaget kirkemusikk med studiekompetanse. Stortingets utdanningskomité er positive til planene, og har i en merknad til statsbudsjettet støttet en økonomisk tildeling til programmet dersom Stortinget bestemmer seg for det.
Utfordringer
Helge Landmark var organist i Den norske kirke i 30 år, før han så byttet til Den katolske kirke og ble værende der de 17 gjenværende årene av yrkeslivet. Han synes det er interessant at initiativet kommer fra Den katolske kirke, der «de nesten ikke har lønnede organiststillinger».
Han mener Den katolske kirke i Norge ligger 150 år bak Den norske kirke hva gjelder systematisert kirkemusikkarbeid, noe han mener stadig kommer til uttrykk.
– Jeg spiller i St. Olav hver søndag, seks år etter at jeg sluttet. Rekrutteringen er helt klart en utfordring, sier den erfarne organisten.
Vivianne Sydnes, domkantor i Oslo domkirke og professor ved Norges musikkhøgskole, mener at det er viktig å gi interesserte ungdommer et godt tilbud. Selv opplever hun at rekrutteringsutfordringene man har diskutert i lang tid, har bedre seg de seneste årene. Samtidig mener hun det er prekært å gjøre noe med dagens situasjon.
– Kirkemusikklinjene på musikkonservatoriene rundt om i landet legges ned, og i dag er det bare i Oslo man kan gå den linjen. Vi har flere gode søkere vi ikke kan gi plass, sier hun.
En middelvei
Bergensgymnaset lokker med et hundre år gammelt Casavant-orgel. Petter Gjessing, rektor ved St. Paul Gymnas, trekker frem to grunner til at skolen har valgt å opprette kirkemusikk som programfag.
– Vi ser at det er mangel på kompetanse i orgel- og kirkemusikk i norske menigheter. Vi vil bidra til at vi ikke ender opp uten organister. Dessuten ser vi at salmetradisjonen er under press her til lands. Det er mange som ikke kan salmer og vi ønsker å holde tradisjonen ved like. Vi kan ikke lære hele Norge samler, men vi ønsker å holde fanen høyt og tradisjonen oppe.
Gjessing mener det eksisterer et tomrom når det kommer til tidlige utdanningsmuligheter. Han påpeker at mange tenåringer kommer til et punkt der de må velge: fortsette på musikklinje og ta hele pakka, eller slutte for å begynne på studiespesialisering.
– Vi tilbyr en middelvei der man kan fortsette med begge. Det er et lavterskeltilbud for de som ønsker å fortsette med musikk også på videregående.
Veiskille
Kjetil Almenning, domkantor i Bergen domkirke, mener at alle initiativ som fremmer kirkemusikken, og særlig rekrutteringen, er av det gode. Samtidig er han spent på hvordan St. Paul velger å legge opp løpet, og mener opprettelsen beveger seg innom et «aktuelt og til dels betent tema», nemlig en pågående sjangerdebatt innen kirkemusikken.
– Hva skal en kirkemusiker kunne i 2027? Det er det selvsagt ingen som vet. Den klassiske musikeren har fremdeles en viktig rolle, og det tror jeg det kommer til å ha lenge, men samtidig må man være litt observant på den andre delen, den som uheldigvis blir kalt rytmisk musikk.
Almenning mener det finnes et bredt spekter av musikere, noe han også synes gjenspeiler det kirken skal være. Likevel påpeker han viktigheten av at de som utdanner fremtidens kirkemusikere, reflekterer nøye over hva slags musikere de sender ut i yrkeslivet – «om det er høytstående kunstnere eller pragmatiske pedagoger».
– Jeg setter min lit til at St. Paul tenker nøye gjennom disse tingene, og reflekterer over det behovet feltet har.
Mindre klassisk
Helge Landmark er av den gamle skolen, og er opptatt av at tradisjonen ikke blir forbigått. Selv om det er mange år siden han spilte i Den norske kirke, merket han at de hadde et annet syn på håndverket. Han kjenner til flere organister som er frustrerte over at de må forsvare det de er utdannet til.
– I Den katolske kirke opplevde jeg at min utdanning kom mer til nytte. Den norske kirken blir mer opptatt av gospel og populærmusikk, og mindre interessert i musikkulturen den er en del av
Sydnes kjenner ikke til noen sjangerdebatt, men har merket en dreining de siste årene. Hun forteller at det er mange menigheter som lyser ut menighetsmusikerstillinger i stedet for kantorstillinger.
– Det er mer menighetsarbeid og mindre musikkunstarbeid. Dessuten er det mer akkompagnement på piano, og mindre klassisk repertoar på orgel.
LES OGSÅ:
• 'Diskusjonen gikk helt av skaftet'
• Vil legge ned støtteordning for kirkemusikk
---
Kirkemusikk på St. Paul
- Fra høsten 2020 tilbyr St. Paul gymnas i Bergen kirkemusikk som programfag.
- Den videregående skolen blir med det den første til å tilby kirkemusikk med studiekompetanse.
- Programfaget skal legge vekt på orgelspill og sang, men vil blant annet også inneholde besifringsspill og koring.
- Stortinget utdanningskomité har i en merknad til neste år statsbudsjett støttet det nyoppstartede programfaget.
---
