Ber pilegrimsplan se nord for Trondheim

«Rådmannen tør minne om at det er Olavsarven som er grunnlaget for pilegrimsturismen i Norge». Det heter det i saksdokumentene fra da Levanger kommune behandlet utkastet til ny langtidsplan for nasjonal pilegrimssatsing.

Planen bærer navnet «Veien mot 2037», er bestilt av Kulturdepartementet, og har nylig vært på høring.

Og i høringsrunden ble det klart at kommuner nord for Trondheim og pilegrimssenteret på Stiklestad, mener pilegrimsarbeidet nord for Trondheim burde vært langt mer synlig i fremtidsplanene.

Fra Novgorod

Mens 71 prosent av «langvandrerne» i fjor gikk Gudbrandsdalsleden til Trondheim, kom 22 prosent via den nordlige St. Olavsleden som passerer Stiklestad. Denne pilegrimsruten går fra Østersjøen i Sverige til Nidarosdomen, og følger ruten til Olav Haraldson da han i 1030 vendte hjem fra Novgorod i Russland med mål om å kristne Norge og gjenerobre tronen.

I en epost til kommunene langs St. Olavsleden, som også står som eiere av Regionalt pilegrimssenter Stiklestad, ber styret ved senteret alle eierne slutte seg til deres uttalelse. Denne sier at «St. Olavsleden er for lite synlig i langtidsplanen», og påpeker at Stiklestad vil bli et stadig viktigere sted frem mot tusenårsjubileet for 2030. «Det er viktig for troverdigheten til den nasjonale pilegrimssatsingen at Olavsarven, St Olavsleden, nasjonsjubileet og Stiklestad får en mer synlig plass i langtidsplanen», heter det.

LES MER: Dragkamp om pilegrimsmidler

Gudbrandsdalen viktigst

Planen er skrevet av en prosjektgruppe ledet av Hans Morten Løvrød, som er direktør for Nasjonalt Pilegrimssenter (NPS).

– Planen får kritikk for ikke å legge nok vekt på pilegrimsarbeidet nord for Trondheim. Skal vi tolke det slik at Gudbrandsdalsleden er viktigere enn St. Olavsleden?

– Det er jo det som har vært politikken frem til i dag. Dette har vært de politiske prioriteringene, uttrykt i tildelingsbrev hvert år, sier Løvrød, men legger til at han ikke opplever høringssvarene som kritikk:

– Jeg opplever at vi har fått inn mange godt begrunnende synspunkter, som vil bidra til å gjøre denne planen best mulig.

– Hvilken rolle håper du St. Olavleden vil spille i fremtiden?

– Jeg tror den vil være et viktig tilskudd. Den representerer noe annet enn Gudbrandsdalsleden, har kvaliteter som kan gjøre at vi får mange langvandrere til Trondheim, og går dessuten om Stiklestad, og det er ikke uten betydning, sier Løvrød.

LES MER: Tidleg reise til heilagt land

Aksjeselskap

Stiklestad fikk sitt eget regionale pilegrimssenter i 2016. Dette er et AS, eid av kommunene langs leden, Nidaros bispedømme og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Senteret har imidlertid aldri fått fast driftstilskudd via statsbudsjettet, slik som de regionale pilegrimssentrene langs Gudsbrandsdalsleden. De søkte om å bli del av ordningen da den ble etablert, men fikk nei.

Nå øyner de muligheten til statlig støtte. Langstidsplanen anbefaler at pilegrimssenteret på Stiklestad får grunnfinansiering slik som de regionale sentrene langs Gudbrandsdalsleden har.

– For oss ville dette vært gull, sier styreleder Kjartan Bergslid ved pilegrimssenteret på Stiklestad.

LES MER: Både på svensk og norsk side øker trafikken på vandringsrutene mot Nidaros

– Uheldig organisering

I høringssvaret skriver styret at de forventer at senteret «får fast statlig støtte uavhengig av størrelsen på bevilgningene til Nasjonalt Pilegrimssenter fra Stortinget». Men dagens tildelingsordning er langt fra optimal, i følge eierne:

NPS har tildelings- og rapporteringsansvaret for de regionale sentrene, men har siden 2016 vært underlagt Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som er forvaltningsorgan under Kulturdepartementet.

Rådmannen i Levanger omtaler dette som uheldig, «(...) dels fordi formålet er vidt forskjellig, dels fordi konkrete restaureringsarbeider ofte oppfattes som prioriterte opp mot langsiktige investeringer i infrastruktur i utvikling av pilegrimsledene».

Forslaget i langtidsplanen er imidlertid at NPS etableres som eget forvaltningsorgan. Her sies blant annet at det «den økonomiske rammen til NPS har blitt redusert etter at pilegrimsoppdraget ble overført til NDR».

– Mer usynlig

Det er imidlertid ikke sikkert at man lander på løsningen med å gjøre NPS til eget forvaltningsorgan, ifølge Løvrød.

– I høringsrunden har vi fått tilbakemeldinger på at dette er et så stort spørsmål at det må utredes nøye. Bakgrunnen for forslaget, er at vi har fått tilbakemelding fra sentrale samarbeidspartnere på at NPS de siste årene er blitt mer usynlig, og at det har fremstått mer som et distriktskontor for Midt-Norge enn som et nasjonalt senter.

Prosjektgruppen samles denne uken for å gjennomgå høringssvarene.

– Hva tror du blir de viktige spørsmålene på lengre sikt?

– Det vil være å få avklart økonomiske rammer for hvordan dette skal finansieres. Også er det å forankre det kirkelige eierskapet til pilegrimssatsingen. Her opplever jeg at mye har skjedd bare de siste to-tre årene.

– Er det vanskeligere å skape forankring etter stat/kirke-skillet?

– Nei. Jeg tror snarere at skillet har gjort kirken mer bevisst på å være folkekirke, og at pilegrimsmotivet er viktig for å gjøre kirken aktuell.

---

Veien mot 2037

• Langtidsplan for pilegrimssatsingen i Norge, som nå har vært på høring.
• Planen viser Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) sine tanker om veien videre for pilegrimssatsingen i Norge de neste 20 årene.
• Siden 1997 har det vært satset på å legge til rette for pilegrimsvandinger langs de gamle ledene til Trondheim.

---