Kultur

Avviser at 2030 blir «trønderjubileum»

1000-årsmarkeringen blir verken «Trønder­kampanje» eller kristningsjubileum.

– Jubileet i 2030 skal først og fremst bli et jubileum for å ta vare på minnet om at etter år 1030, så er det ingen som lenger problematiserer at Norge er en nasjon.

Dette sier biskop i Den norske kirke i Nidaros, Herborg Finnset. I Trøndelag er allerede en rekke aktører i sving med å planlegge 1000-årsjubileet for 1030. Dette var året da slaget på Stiklestad fant sted.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) har fått oppdraget med å forberede jubileet på ­nasjonalt nivå fra Stortinget. Det er allerede etablert en organisasjon med sentrale aktører der blant annet Olavsfestdagene, Nidaros bispedømme og Nidarosdomens restaureringsarbeider sitter.

LES MER: Vil hindre at Stiklestad kuppes politisk

Felles markering

Vårt Land omtalte lørdag prosjektet «Jubileenes tiår – På vei mot 2030». Gjennom dette vil Tankesmien Skaperkraft sette kritisk søkelys på hvordan de forestående markeringene knyttet til Olav Haraldsson, kristningen og rikssamlingen av Norge, bidrar til å definere 'den store fortellingen' om Norge.

KIFO-forsker Olaf Aagedal uttalte i den forbindelse at «bak alle slike jubileer ligger det kommersielle, politiske og ikke minst regionale interesser. Og vi vil nok se at Trøndelagsregionen vil ha sterke interesser i det å markere Stiklestad og ­Nidaros som Norges religiøse sentrum.»

Trass i tung deltakelse fra Trøndelag, avviser Nidaros-biskop Herborg Finnset at den forestående nasjonale markeringen blir noen «Trønderkampanje».

– Trøndelag er tungt inne av historiske årsaker. Men dette skal være en felles markering, sier Finnset. Hun nevner at det for Den norske kirkes har det vært et holdt et forberedende møte der representanter fra alle bispedømmene var invitert.

Verdisamtaler

– Vi har ingen statskirke lenger. Hva vil være kirkens interesse i å markere dette?

– Den norske kirke har likevel en særlig rolle å spille som folkekirke og et landsdekkende fellesskap. Da er vi også interessert i å være med i de store verdisamtalene, som vil komme opp i forbindelse med dette jubileet: Om demokrati, fellesskap og tro. Dette vil jo også være et kirkelig jubileum, men det er viktig å gi rom til samtalen om hvilket fellesskap Norge skal være i vår tid.

– Vil kirken vegre seg for å markere dette som en «kristningsevent»?

– Selv om 1030 har vært brukt for å markere kristningen av Norge, tenker vi i dag annerledes om historien. Vi ser at den er en prosess. Og vi vet at deler av landet har vært kristnet allerede fra 800/900-tallet. Det som skjedde i 1030 var primært en politisk hendelse, og det vil være bedre å snakke om regionmakt kontra sentraling her. Samtidig sier vi som kirke at noen av hendelse på denne tiden er helt uløselig sammenbundet med trosovergangen som skjedde, altså prosessen rundt kristningen av Norge. Vi markerte for eksempel at det var 1000 år siden den første kjente kristne dåp, i 995 i Moster. Og så kan man si at jubileet for innføringen av kristneretten vil ta fatt i et slikt aspekt. Og dette er kjempespennende – fordi Olav Haraldsson reiste mye rundt, finnes det muligheter til mange lokale markeringer i forbindelse med 2030-markeringene.

LES OGSÅ: Olav den helliges rolle er overdrevet, mener historiker

Olavsarven

Finnset sier det har vært kontakt med andre kirkesamfunn om planene fremover. Det gjelder i første rekke Den katolske kirke. Olavskulten finnes samtidig også i østlige, ortodokse kirker.

– Og de vil fortelle deler av denne fortellingen på en annen måte enn Den norske kirke, legger Finnset til.

– Hvilken Olav er det viktig å fortelle om i den lutherske ­kirke, som ikke regner ham som en helgen?

– Det er viktig å snakke sant om den politiske Olav – det er viktig å snakke sant om ham ut fra hans tid. Så hadde han også en kirkelig betydning som er viktig for vår felles historie. Et ord som «Olavsarven», er noe man kan definere litt forskjellig, men det som i alle fall er tydelig gjennom Olavsarven, er at det gjennom nederlaget kan vokse frem noe nytt. Dette reflekterer det Jesus sier om hvetekornet som må falle i jorden og dø, slik at noe nytt skal vokse frem. Og vi ser at den dype, folkelige trosforandringen, nettopp gjorde en vending i årene rundt 1030.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur