Kultur

– Faget gir elevene etiske nøkler

Både en KrF-politiker og en av Norges mest kontroversielle filosofer tar religionsfaget i forsvar. Men Ole Martin Moen skulle aller helst hatt et eget filosofifag.

Bilde 1 av 2

Forslaget fra sosiologen Gunnar Aakvaag om å droppe religionsfaget for å få plass til undervisning om andre emner, har skapt diskusjon. Religionsviter Torkel Brekke har gått ut til støtte for Aakvaag. Filosof Ole Martin Moen er derimot kritisk. Han er filosof og grunnlegger av den livssynsnøytrale Humanistskolen på Ullevål, og er kjent for å ha inntatt svært radikale synspunkt i spørsmål om blant annet surrogati og prostitusjon.

– Vil Gunnar Aakvaag også kvitte seg med etikk- og filosofidelen i faget? spør Moen.

– Selv om jeg kunne vært enig i deler av kritikken, er dette faget langt mer enn religionshistorie. Jeg synes ikke Aakvaag tar høyde for de endringene som nå kommer i faget. I de nye læreplanene nedtones det religionshistoriske til fordel for det å reflektere kritisk og opparbeide filosofiske ferdigheter. Jeg lurer også på hvorfor de tingene han etterlyser, og ønsker å rydde plass til, ikke like så godt kunne få et sterkere fokus i samfunnsfagundervisningen, spør Moen.

LES OGSÅ: – Vi trenger mer kunnskap om religino, ikke mindre

Rett og galt

En annen som reagerer, er KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan. Han mener det «er spesielt rart at dette forslaget kommer fra en sosiolog».

– Å kutte faget betyr å frata elevene nøkler til å forstå historien og samfunnet vi lever i, men også nøkler til å forstå hvordan de tar egne beslutninger om hva som er rett og galt, og hvilke holdninger og verdier de ønsker å gjøre til sine egne. Når vi vet hva religion har betydd både her og andre deler av verden, hvordan det har bidratt i oppbygningen av sivilsamfunnet og verdensbildet i dag, er forslaget skivebom.

– Kan ikke likevel deler av faget trekkes inn i andre fag, som historie?

– Da mister du kompetansen. En historiker kan ha kunnskap om mye, men har ikke studert religion spesielt.

LES MER: Religionsprofessor støtter forslag om å droppe religion i skolen

Nåtid

I 2020 trer nye læreplaner i kraft. Og forslaget er religionsfaget skal få sterkere samfunnsfokus. Det betyr at både religionshistorie og filosofihistorie skal nedprioriteres til fordel for blant annet mer filosofisk og etisk refleksjon. Moen, som er postdoktor ved Universitetet i Oslo, synes i motsetning til Grøvan, at det er unødvendig med et eget fag for å gi opplæring i religionshistorie.

– Men vi trenger et eget fag når det gjelder å ta tak i større etiske, eksistensielle spørsmål. Dette er kjempeviktig. Det ville være trist hvis skolen skulle bli en arena for ren kunnskapsreproduksjon.

– Kan ikke slike spørsmål tas inn i et livsmestringsfag?

– All filosofi og etikk kan ikke kalles livsmestring, som har mer å gjøre med praktiske råd, rundt for eksempel personlig økonomi, og ikke er det naturlige stedet å diskutere større filosofiske spørsmål, som for eksempel «hva er det gode liv?», sier Moen.

De siste årene har flere skoler tilbudt et eget livsmestringsfag som del av et prøveprosjekt, og i den nye overordnede delen av læreplanen introduseres «folkehelse og livsmestring» som ett av tre nye tverrgående temaer.

LES OGSÅ: Vil legge ned religionsfaget – elever er uenige

Ønsker filosofifag

– Hører ikke et spørsmål som «hva er det gode liv?» til i alle sammenhenger, ikke først i fremst i et bestemt skolefag?

– Det er viktig at skolen ikke har en konfesjon som den følger, det er jeg enig i. Men det å utvikle ferdigheter som for eksempel å lytte til standpunktene til motpartene og gjengi det på en redelig måte, er viktig.

– Hvis du bestemte fritt: Hva slags fag ønsker du deg?

– Et filosofifag, og at religion ble dekket av dette faget. På vgs har du riktignok programfaget Historie og filosofi, som egentlig er idéhistorie og filosofi, men jeg synes det er rart at det ikke finnes et filosofifag i grunnskolen. I lys av at alle må ha Ex.phil. på Universitetet, er det underlig at filosofi og etikk er gjemt bak religionsfaget slik som i dag. Men det handler om fagets historie og hvilke fagmiljø som har satt preg på det. Tidligere var det dominert av teologien, mens det i dag er dominert av religionsvitenskap og religionshistorie. Og i kampen mellom religionsviterne og teologene, er filosofibiten blitt litt borte, sier han.

Kulturarv

I gårsdagens Vårt Land innvendte Torkel Brekke at religionsfaget bygget på et religionsbegrep som var monolittisk og sementerende. Hans Fredrik Grøvan i KrF mener argumentet ikke holder til å avvise faget.

– At religionen kan ta ulike former, er ikke vanskelig å se. Nettopp derfor må det være viktig å skaffe seg kunnskap om religion som fenomen, og om de ulike verdensreligionene.

– Mange land klarer seg uten et slikt fag. Hvorfor skal det være så viktig?

– Det finnes absolutt land som ikke har det. Samtidig betyr ikke det at de landene ikke har noen formidling og kunnskap om religion i skolen. Dette gjøres på ulike måter. Jeg mener at den tradisjonen som vi har i vårt land, med en objektiv formidling av religion, er et viktig bidrag til det å orientere seg i historien og vår samtid. I andre land kan du ha et mindre homogent samfunn enn det norske, som gjør at religion blir konfliktfylt på andre måter enn her, men i Norge ville det vært rart å underslå betydningen av den kristne og humanistiske kulturarven i skolen, sier stortingsmannen.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur