Kongshaug hylles av norske ­artister

Når mannen som har spilt for Evie Törnquist, Keith Jarret og Jan Garbarek gir seg, er det et stort fotavtrykk som blir igjen. Fra norske artister er det en unison hyllest.

Lydtekniker for forbildene

Bendik Hofseth, én av Norges store jazzmusikere de siste tiårene på saksofon, beskriver Jan Erik Kongshaug som en veldig dyktig musiker og lydtekniker.

– Han vet akkurat hvor vi er når jeg kan si: «Åh, den andre takten i andre runde på bassoloen må fikses på.» Svissj, spol (på den gamle båndopptakeren), eller senere; et par klikk på musa, så er vi der. Så er det fikset! Oppskriften på hvordan han lager lyd, kjenner bare han.

Også jazzgitarist og komponist Eivind Aarset prater om Kongshaug med store ord.

– Jeg kjente godt til Jan Erik Kongshaug lenge før han begynte å jobbe med min musikk. Han hadde jo vært lydtekniker for forbildene mine: Pat Metheny, Jan Garbarek, Keith Jarret... Da jeg ble kjent med ham, skjønte jeg også at han var en glimrende musiker. Jan Erik er tekniker, men har en sterk musikalsk innstilling til jobben sin. Det preger lydbildet. Han har også alltid vært i forkant på det teknologiske utstyret.

LES MER: Lydmester for Tønsberg Ten Sing og Keith Jarret

– Det låt for bra

For Anita Skorgan går samarbeidet med Kongshaug tilbake til hennes første plateinnspilling i 1973.

– En Maxi-single med fire klassiske pianostykker. Samme flygel som Keith Jarrett forelsket seg i. I Sverige kom det en anmeldelse av platen, hvor det ble påstått at den var et eksempel på at nå kunne man trikse med innspillinger. Det låt for bra. Og en 14 åring kunne ikke spille så bra heller..., mente anmelderen.

Norges kanskje største jazzsanger, Karin Krog, sier at samarbeidet med Kongshaug startet da han begynte å jobbe i studioet til kjente Arne Bendiksen.

– Jeg husker spesielt godt innspillingen av Popofoni med Jon Christensen, Arild Andersen, Jan Garbarek, Terje Rypdal og Alfred Janson. Vi gjorde musikk skrevet av norske samtidskomponister, blant andre Arne Nordheim. Det var en gjest i studio som fulgte innspillingen, nemlig Manfred Eicher fra ECM. Han må ha likt det han hørte fra lydmannen, Jan Erik. Han og Manfred Eicher ble et av de mest berømte lyd og produsent-teamene i jazzens historie.

Med på VM-låt

Kongshaug opererte i en rekke sjangre. Komponist, dirigent og Oslo Gospel Choir-grunnlegger Tore Aas, minnes flere episoder.

– Jeg har kjent Jan Erik Kongshaug siden vi jobbet sammen med VM-låten «Gullfeber», hvor han tok seg av miksen. Senere har jeg jobbet med ham flere ganger under innspillinger med Oslo Gospel Choir. Særlig godt husker jeg den glimrende jobben han gjorde på messen Gloria. Han har vært lett å samarbeide med; omgjengelig, hyggelig og eksepsjonelt serviceminded.

Folkemusiker Kirsten Bråten Berg forteller at Kongshaug hjalp henne med selvtilliten.

– Jeg var en ganske usikker kveder fra Arendal og Setesdal som skulle i selveste Rainbow Studio for å spille inn Min kvedarlund. Jeg var usikker, nervøs og ydmyk. Jan Erik sa ikke så mye, men da smilet hans kom, fikk jeg mot. Plata fikk en Spellemannpris.

For komponist, dirigent og Reflex-leder Martin Alfsen, går samarbeidet tilbake til 1991 og albumet Julenatt.

– Endel lydteknikere bruker tid på å forstå korarrene og solistenes rolle, men Jan Erik tok det med en gang. For meg, som har spilt trobone, og hadde Frode Thingnæs som helt, betydde det også litt av Jan Erik Kongshaug hadde spilt med Thingnæs.

LES OGSÅ: Gåsehud av fadderordning

– Én av verdens beste

Gitarist og komponist Jon Eberson er tydelig på hvor høyt han holder Kongshaug.

– Jan Erik Kongshaug er en av verdens beste lydteknikere. Jeg jobbet med ham første gang på It Don't Come Easy med Radka Toneff. Fra første stund merket jeg at Jan Erik skapte en aura av trygghet rundt seg. Han beholdt roen i alle situasjoner. Han setter aldri seg selv foran artisten. Han holder seg i bakgrunnen, og hjelper de utøvende å få resultater.

Komponist Ragnar Bjerkreim forteller om magien med å spille inn i Kongshaugs studio:

– Å spille inn musikk i Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug, er som å arbeide i en lydkatedral. Jeg går alltid inn i det studioet med en følelse av høitid.