Tredobling av ikke-religiøse

Den erklært ikke-religiøse delen­ av befolkningen har mer enn tredoblet seg fra 1991, fra fem til 17 prosent.

– Det er en substansiell endring på så kort tid, og det vil gi en ny retning i vårt religiøse liv, om tendensen fortsetter. Det blir spådom, men det er ikke usannsynlig at denne utvikling vil fortsette. I så fall vil vi stå overfor omveltninger i hele det religiøse landskapet i Norge, på relativt kort sikt, sier Sivert Skålvoll Urstad.

Unge menn

Han disputerte for sin doktorgrad i religionssosiologi i juni. Forskningen retter seg mot det ikke-religiøse i Norge. Urstad er universitetslektor ved Institutt for sosiologi­ og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

– Går vi mot en avkristning i Norge?

– Jeg bruker begrepet sekularisering, men i praksis blir ­begrepet avkristning relevant, fordi gruppen av de med kristen tilhørighet er så sterkt dominerende.

– Hvem er de ikke-religiøse?

– Gruppen som øker mest er unge, uetablerte, høyt utdannede menn som bor i by, forteller han.

I doktorgraden skiller han mellom medlemstilhørighet og tro.

– Et interessant fenomen er at i gruppen av ikke-troende er det fortsatt 60 prosent som er medlemmer i Den norske kirke – og i gruppen uten religiøst medlemskap finnes det samtidig mange som bekjenner seg til en tro. Bildet er komplekst, sier han.

LES MER: Én av fem skeptiske til kristne

Ikke-religiøse

Norge er spesielt­ fordi vi har tydelige livssyns-alternativer for ikke-religiøse, særlig gjennom Human-Etisk Forbund.

– De har en jevnt økende oppslutning, men fanger likevel ikke opp mer enn om lag 16 prosent av gruppen ikke-religiøse, forteller han.

Han deler de ikke-religiøse inn i tre grupper:

Antagonisten har en bevisst negativ holdning til religion, og vil ofte være aktiv i å ytre seg negativt mot religiøs virksomhet og tro.

Den interesserte er belest og deltar gjerne aktivt i diskusjon om religiøse spørsmål, er også opptatt av religiøs frihet og ­likestilling.

Den uinteresserte har et helt fjernt forhold til det religiøse. De er gjerne vokst opp uten noen form for tilknytning til religiøs aktivitet, og har heller aldri tatt stilling til trosspørsmål.

– I den siste gruppen er likevel en stor andel fortsatt medlemmer i Den norske kirke. Men kirken­ har mistet flere titusener av medlemmer hvert år over lang tid. (Medlemstallet pr. juni 2018 er 3.740.920, av et antall innbyggere på 5.312.343 – cirka 70 prosent).

Nedgang

Antallet medlemmer sank etter oppryddingen rundt feilregistreringer i 2011–2013.

– Debatten om samkjønnet vigsel har forsterket frafallet de siste årene, slike debatter skaper bevisstgjøring og vil ofte resultere i økt utmelding.

Kjønnsforskjellene viser seg klart blant de med sekulær oppdragelse.

– Her viser det seg at langt flere kvinner enn menn senere i livet forholder seg til en eller annen religion.

Gruppen av tradisjons- og kulturkristne utgjør en stor andel av befolkningen.

– Det er fortsatt veldig mange som har en tradisjonstilknytning til det religiøse, gjennom ­sosiale konvensjoner. Det kan være ­ønsker fra partner og familie om at man skal gifte seg i kirken, døpe barna sine og begrave familiemedlemmer i en kristen ramme.

LES MER: Krig mellom religiøse og ikke-religiøse

Ritualer

Svært mange har sterke­ bånd til tradisjon og vil for eksempel gifte seg i «familie-kirken», selv om de har et perifert forhold til det religiøse i ritualet.

– Det mest interessante i undersøkelsen min er hvor sterkt de religiøse ritualene står. Bruken av slike ritualer avtar ikke i takt med at ikke-religiøsiteten øker kraftig. Mange vil bevare kirken som tradisjonsbærer og respekten for kirken som representant for kulturarven, er fortsatt sterk.

Tradisjon

– Det er tydeligvis en høy terskel for at man velger bort de kirkelige ritualene, men forpliktelsene som ligger i dem, forvitrer. Det man for eksempel lover som fadder ved en dåp, forplikter ikke så mye lenger, dåpen er langt viktigere som tradisjonelt overgangsritual. Det er ­påtagelig hvor sterkt de religiøse ritualene står i den ikke-religiøse delen av befolkningen, men de bæres åpenbart videre av ­sosiale konvensjoner og tradisjon. Det religiøse innholdet avskalles, men mange har likevel en klar preferanse for å være aktivt deltagende i religiøse seremonier, sier doktoranden.

Rett og galt

Den økende ­andelen av ikke-religiøse vil ha ­betydning for verdidannelse og hva vi ser på som rett og galt.

– Men alt tyder på at våre etiske­ verdier og holdninger består, på tvers av sekulariseringen. De ser ut til å ha en sterk indre bærekraft, og holder seg stabile, selv om de ikke lenger er religiøst ­begrunnet.

Historisk har kirken vært sterk premissleverandør for hva som er rett og galt, men har tapt terreng over lang tid, som enerådende forvalter av humanistiske verdier.

– Synet på rett og galt henger ikke lenger like sterkt sammen med hvor sterkt man tror, eller hva man tror på, sier Sivert Skålvoll Urstad.