Kultur

– Jeg vet hva det er å falle utenfor

Emma Holten aksjonerte etter å ha fått nakenbilder av seg selv spredt på nettet i 2011. – I dag er debatten rundt netthets og hevnporno blitt langt bedre, mener hun.

– Jeg var ekstremt skuffet over hvordan slike krenkelser ble debattert den gangen. Ofrene ble omtrent omtalt som dumme, som om det skulle være deres egen skyld. Men det var jo ikke jeg som hadde krenket noen, sier Emma Holten.

I 2011 opplevde den da 19 år gamle Holten å få livet snudd på hodet. Mail- og Facebook-kontoen hennes ble hacket og hun fikk nakenbilder av seg selv spredt på internett. Bilder hun hadde sendt bare til kjæresten. Da hun fikk kontoene tilbake, begynte hatmeldingene og truslene å tikke inn.

Hun bestemte seg for å slå tilbake.

Her er kroppen

Emma Holtens mye omtale «Samtykke»-prosjekt er en serie nakenbilder i naturlige situasjoner, og der hun selv har kontrollen. Hun kaller det en personlig renselse, men også et feministisk prosjekt og et prinsipielt statement om samtykke.

– Jeg ville ta det som hadde skjedd meg og snu det på hodet. Jeg ville også vise hvilken kropp som snakket. Når unge kvinner skal delta i den offentlige debatten må vi liksom «avkvinne» oss selv. Vi ses ikke på som nøytrale.

Den visuelle slagkraften i bildene var viktig. Hun ville ikke aksjonere med et skriftlig debattinnlegg.

– Jeg var veldig bevisst på at jeg ville lage noe visuelt. Overgrepene er jo så visuelle.

LES OGSÅ: «Skandale-duoen» vender tilbake til Festspillere

Empati og konfrontasjon

Fire år etter «Samtykke» er danske Holten en kjent nettaktivist, feminist og foredragsholder. Under Festspillene deltar hun i en debatt i forkant av kunstprosjektet Landscape of Hate av canadiske Vivek Venkanesh.

– Hva tenker du at kunst og andre kulturuttrykk kan bidra med i debatten om netthets og hatprat?

– Kunst gjør størst inntrykk når den gjør noe med min empati overfor andre. På internett er det alltid konflikt og polaritet. Uenighet er forretningsmodellen til sosiale medier. Kunstprosjekter krever ikke hurtig respons på samme måte. Å skape rom for refleksjon er ekstremt viktig, svarer Holten.

Hva er hat?

Holten er usikker på om ordet «hat» er en dekkende måte å omtale sjikanen og trollingen på nettet på.

– De som går løs på andre sier gjerne at de ikke er motivert av hat, men av kjærlighet til noe annet. Som fedrelandet eller den tradisjonelle kvinnerollen. Jeg tror det handler mer om forvirring og tap enn om hat. Og siden få identifiserer seg selv som hatere, står vi i fare for å lage en kampanje mot «de andre».

Det vi kaller hat kan også være et fravær av respekt, at folk er likeglade, mener hun.

– Likegyldighet er ikke en sterk følelse i seg selv, men det blir en sterk følelse for dem som opplever det. Smerten kan bli langt større enn intensjonen.

– Samtidig snakker vi om å unngå «krenkomanien», der alt oppleves krenkende?

– Å si at det «ikke var med vilje» å krenke, er for enkelt. Hvis man ikke er nysgjerrig på andres følelsesliv, er det et problem.

LES OGSÅ: Årets festspilldikter, Edvard Hoem, har salmer i blodet

Nye takter

Holten sier hun ser store endringer i den offentlige debatten om nettsjikane, nettsikkerhet og rettigheter siden hun selv ble rammet.

– Det har vært et markant skifte. I dag har vi en større forståelse av at internett er et maktsentrum. Det gjør det lettere å snakke om det som for meg var en krenkelse av privatlivet.

Store skandaler, som Facebook-skandalen tidligere i år, har gjort at vi er mer tilbøyelige til å se nettmisbruk som et strukturelt problem. Det henger sammen med hvem som utsettes for misbruk, mener Holten.

– Nå når også rike menn og store virksomheter rammes, er det liksom blitt et generelt problem.

Å falle utenfor

– Hva har opplevelsen tilbake i 2011 gjort meg deg som person?

– Det driver jeg stadig og finner ut av. Det er blitt mitt politiske felt, men det har også vært svært smertefullt. Den største effekten det har hatt på meg, er at jeg i større grad kan sympatisere med andre: Jeg forstår hva det vil si å være utenfor samfunnet, å falle utenfor normene.

Vi følger opp med intervju med Vivek Vekantsesh, som står bak multimedieprosjektet «Landscape of Hate», neste uke.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur