Kultur

Filmer fremmer islamsk feminisme

Sterke kvinnelige portretter fra den arabiske verden gir ­stemme til islamsk ­kvinnekamp. – Film er det sterkeste virkemiddelet vi har, sier samfunnsdebattant Laial Ayoub.

Fenomenet islamsk feminisme har siden 1990-tallet fått stadig større utbredelse, og nytolkninger­ av Koranen blir brukt for å styrke kvinners rettigheter i muslimske land. Særlig­ er det kvinners privatrettslige rettigheter som diskuteres: Retten til å ta ut skilsmisse, beskyttelse fra vold i hjemmet og ­retten til bistand fra det offentlige rettsvesenet etter voldtekt og overgrep. Men også styrking av rettighetene til barn født utenfor ekteskap, eller statsborgerskap for barn med fedre som er bosatt i andre land, er viktige temaer.

Nettopp kvinners kamp for egne rettigheter er et av de sentrale temaene i årets program under Arabiske filmdager i Oslo, som inneholder flere sterke kvinne­portretter.

Kvinnelig sharia-dommer

– Vi ser ikke spesifikt etter filmer med kvinnelige hovedroller, men vår erfaring er at stadig flere av de arabiske filmene løfter frem kvinnekampen også på lerretet, sier Gjermund Granlund, prosjektleder for Arabiske filmdager.

Han mener at diskusjonene knyttet til den islamske feminismen minner mye om tidligere diskusjoner om kvinnelige prester i Norge, og den nyere tids diskusjoner om homofile prester: Kan man finne religiøse argumenter for sosial endring i en moderne samtid?

Blant filmene er dokumentaren­ The Judge om Kholoud Al-Faqih, som sjokkerte omgivelsene da hun ble Midtøstens første kvinnelige sharia-dommer. Nettopp styrking av kvinners rettigheter i privatsfæren – i ekteskapet og i familien, er hjørnesteiner i ­Kholouds arbeid.

Andre filmer viser frem en mer sekulær kvinnekamp, som ­filmen om 14 år gamle Amal som kaster seg inn i demonstrasjon­ene under den arabiske våren. Både Kholoud og Amal for­søker, hver på sin måte, å trekke­ kulturen­ de er en del av med seg inn i det tjueførste århundret.

Rettsløshet

Beauty and the dogs handler om en tunisisk kvinne som voldtas av politimenn etter en fest.

– Det er nettopp rettsløsheten når overgrepet først har skjedd, som er den største forskjellen fra vår egen kultur, understreker­ Granlund.

Unge kvinner i Midtøsten kan tilsynelatende være frigjorte, men står likevel uten rettsikkerhet etter en voldtekt, fordi kvinners seksualitet fortsatt er et tabubelagt tema i muslimske land. Slik setter den religiøse og sosiale skammen ofte en stopper for kvinners rettsprosesser.

LES OGSÅ: – Forsøk på sosial kontroll av minoritetskvinner kommer også fra majoritetsbefolkningen

Viser engasjement

– For å skape endring, må man først løfte­ frem problemene, sier blogger og samfunnsdebattant Laial Ayoub. Hun står bak Hijabbloggen.

– I mange muslimske land har man snakket om kvinners rettigheter uten at det fører til endring. Derfor er det viktig at filmer nå viser kvinner som engasjerer seg, og de problemene de møter, sier hun.

Ayoub har engasjert seg i kampen for likestilling i minoritetsmiljøene i Norge.

– Mange norske feminister har kanskje glemt hvordan det var i Norge før i tiden, og tenker derfor at det er synd på minoritetskvinnene som kommer fra kvinne­undertrykkende kulturer.­ Men det er jo ikke så veldig lenge siden de samme kampene ble kjempet her i Norge, sier bloggeren.

Hun håper at slike filmer kan minne nordmenn på at det i bunn og grunn er den samme kvinnekampen, enten den foregår her i Norge eller i Midtøsten.

– Film er det sterkeste virkemiddelet vi har, og det er fortsatt risikabelt for mange kvinner å delta som skuespillere eller­ ­regissører. Den sosiale hetsen kan være sterk. Men det nytter: I etterkant av debatten rundt filmen Muhami khole ble faktisk skilsmisseloven i Egypt endret. Det viser at film kan skape ­endring, selv om forandringen skjer langsomt, sier Ayoub.

LES OGSÅ: Arabisk film gir nyttig innsikt

Omdiskutert

Islamsk feminisme er en omdiskutert betegnelse. Det er en måte å utfordre dominerende religiøse tolkninger på, ifølge Marianne Bøe, postdoktor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Det er ingen grunn til at de feministiske lesningene av Koranen­ ikke kan være like korrekte som de mer tradisjonelle tolkningene. Men feministisk islam tar ofte en akademisk form, og har derfor blitt anklaget for å være elitistisk og vestlig, uten direkte påvirkning på muslimske kvinners rettigheter, sier hun.

Bøe forteller at mange muslimske kvinneforkjempere ikke ønsker å kalle seg feminister, fordi de assosierer begrepet med en vestlig ideologi som kjennes fremmed for dem eller som de tar avstand fra av mer pragmatiske grunner. Bøe løfter likevel frem at forbindelsen mellom feminisme og islam går langt tilbake, og at det allerede på starten av 1900-tallet var bølger av sosial aktivisme knyttet til kvinners rettigheter i Egypt og andre arabiske land.

– De siste tiårene ser vi at islamsk feminisme har fått en bredere oppslutning. Det er ikke lenger bare en teori eller en idé, men en sosial bevegelse som fører til endring i hele den arabiske verdenen og internasjonalt, sier Bøe.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur