Kunst er et strategisk mål

Den norske kirke har gjort veivalg for sin satsing på kunst og kultur. Ingen påstår at det er en satsing som det lyser penger av, men blant de kirkemøtemedlemmene som har jobbet tettest på saken, er det lettelse og glede å spore.

Tydelig vending

Gro Bergrabb har ledet arbeidet i komiteen med kirkens veivalg for kunst og kultur. Selv om konkretiseringene er få, er hun glad for at Kirkemøtet har vært så tydelig.

– Kirken gjør en dreining mot at kunst og kultur ikke er noe ekstraordinært, men integrert i kirkens liv. Leser du vedtakene, ser du at et nærmest samlet kirke­møte forstår kirken som både en aktør og en arena for kunst, sier Bergrabb.

Strategisk mål

Hun peker på vedtaket som er gjort om kirkens visjonsdokument. Der er kunst og kultur løftet fram som kirkens tredje strategiske mål.

– Samlet sett er det stort at kunst og kultur er løftet opp som et satsingsområde. Vel så viktig som veivalgene, er det at det nå er pekt ut som et strategisk mål. Det kan helt konkret gi tyngde til en søknad for eksempel til Opplysningsvesenets fond, sier Bergrabb.

Ole Kristian Bonden fra Hamar bispedømme var saksordfører for det forberedende arbeidet i Kirkerådet. Han er lettet og glad over at Kirkemøtet har sluttet så samlet opp om veivalgene.

LES OGSÅ: Inviterer til kulturelt spleiselag

Mulig stipend

Biskop Per Arne Dahl foreslo på Kirkemøtet å gjøre neste år til et kulturens år i kirken. Han mener det ville kunne bety mye uten å koste mye. Forslaget falt med 52 mot 54 stemmer. Andre forslag til konkretiseringer har vært en kulturpris. I løpet av debatten på Kirkemøtet reiste Ann Christin Elvemo fra Nord-Hålogaland bispedømme et nytt forslag om et kulturstipend som gikk rett inn som ett av veivalgene.

– Jeg liker at noe er konkret, og vil foreslå at Kirkerådet kan lyse ut et stipend til skapende kunstarbeid i kirken, sa hun i debatten.

Det ga resultat. Kirkemøtet vedtok et nytt punkt om stipendordning. Riktignok gjør ikke vedtaket annet enn å be «Kirkerådet vurdere muligheten for å opprette en stipendordning for skapende kunstnerisk arbeid», men av veivalgenes fjorten punkter, kan dette vise seg å være det mest konkrete. Forslaget er ellers i tråd med innspill som forfatter og prest Eyvind Skeie har lansert i sin kritikk av kirkens kultursatsing.

Gro Bergrabb tror en slik stipendordning kan være en viktig inspirasjon for blant annet kirke­musikere.

– Det finnes et Olavstipend, men det er det bare prester som kan søke, sier hun.

Spleiselag

Når det gjelder bispedømmenes kulturrådgivere, nøyer Kirkemøtet seg nå med «å framheve betydningen» de har for kirken. Tidligere har det vært formuleringer som å verne om stillingene. Realiteten er at man i enkelte bispedømmer som for eksempel i Nidaros har gjort stillingen til en delt stilling. Som Vårt Land skrev i går inviterer kirken til et «finansielt spleiselag» i de bispedømmene der det kan være aktuelt å bygge opp nye kompetansesentre.

Spør brukerne

En av de som er nærmest til å kommentere er Olavsfestdagenes direktør Petter Myhr. Han jobber daglig med å fylle festdagene og Trondheims kirker og torg med en blanding av kirke og kunst. Han synes det er gledelig at Kirkemøtet har skjerpet profilen.

– Spesielt signalene om et mangfold av kunstuttrykk og at kirken vil være åpen og inkluderende for kunstnere. Det er signaler det går an å jobbe videre med i hverdagen, sier Myhr.

Fortsatt er han opptatt av dem som han anslår til 80 prosent av kirkens medlemmer som ikke bruker kirken så mye. Han tror mange av dem ikke kjenner seg sett og forstått når de kommer på en sjelden visitt.

– Jeg er opptatt av hva som skal til for at flere skal bruke kirken. Noen sier kirken må tilbake til det den var, men kirken må utvikle seg for framtiden. Kirken forvalter en teologisk sannhet, men den kommer til uttrykk i kunst og kultur som folk kjenner seg igjen i. Jeg har ikke svaret på hva slags kultur kirken skal by på. Det finner man ved å spørre brukerne, sier Myhr.

– Nå sier kirken at kunst og kultur er en del av kirken sitt liv. Kan du be om mer?

– Jeg tenker at det er selve livsnerven. Måten vi praktiserer vår tro på kommer til uttrykk i kunst og kultur. Samtidig er det kunst og kultur, det er ikke teologi, sier Myhr.

Han understreker at han er glad for vedtakene.

– Vi som arbeider og brenner for kunst og kultur i kirken kan bruke disse vedtakene, sier Myhr.

LES OGSÅ: Kirken og kunsten må være et ­korrektiv i samfunnet, mener den nye redaktøren for Kirke og kultur.

Forplikter

Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted mener Kirke­møtets vedtak om kunst- og kultursatsning er viktig.

– Ikke minst at kunst- og kulturuttrykk nå er et av kirkens strategiske mål. Det forplikter kirken på en helt annen måte enn tidligere. De lokale initiativene på feltet får på denne måten økt status, og vi må forvente at dette også blir synlig i budsjettene fremover, sier Hillestad.

Også han mener det er av mindre betydning at det ikke ble vedtatt noe «kulturens år». Som Petter Myhr mener han at hvert år kan gjøres til et kulturens år.

– Det har en helt spesiell
betydning at det legges vekt på at kirkerommene skal være åpne og invitere kunstnere og kunstinstitusjoner, samt at et mangfold av estetiske uttrykk hører hjemme i kirkens rom. Kirken er en av de viktigste kulturaktørene i Norge, og det har vi grunn til å være stolte av, sier Hillestad.