De såkalte Elgin Marbles er det kanskje mest kjente eksemplet på at gamle gjenstander kan få politisk kraft. Dette er marmorskulpturer og relieffer fra Parthenontemplet i Athen. De befinner seg i dag i British Museum, men Hellas har i lang tid jobbet hardt å få dem tilbake.
– Saken er blitt svært politisk. Det å eie Elgin-marmoren blir et viktig symbol for hvem som eier sivilisasjonens vugge, sier Mathilde Skoie, professor i latin og gresk ved Universitetet i Oslo.
LES OGSÅ: Sylinder med politisk sprengkraft
Frihet
Marmoren ble ført til De britiske øyene på starten av 1800-tallet av Lord Elgin, den gang britisk ambassadør til det osmanske riket. I 1816 ble de formelt kjøpt av britene. Men siden 1980-tallet har det vært et gresk krav at marmoren må leveres tilbake.
Hvordan kunne gammel stein plutselig få politisk sprengkraft?
– I tilfellet med The Elgin Marbles finnes noe av forklaringen sannsynligvis i at kulturministeren som først rettet kravet, Melina Mercouri, trengte en populær dagsorden. En slik fant hun i marmoren. En av grunnene til at saken er så viktig for grekerne, er monumentet som marmoren stammer fra, nemlig Parthenon-templet, forklarer Søren Handberg, førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
Templet har en lang historie som symbol på grekernes frihet fra fremmed overherredømme. I antikken var det symbol på seieren over perserriket, og i moderne tid ble det til et symbol på gresk suverenitet etter uavhengighetskrigen mot det osmanske riket i 1828.
Amfipolis
Tilbakeleveringen handler om nasjonal fellesfølelse, sier Handberg, og peker på en tilstøtende debatt. I 2014 gravde man ut en enorm gravhaug rett ved Amfipolis, nord i Helles. Snart oppsto det store spekulasjoner om dette kunne være graven til selveste Alexander den store.
Amfipolis ligger i et litt betent hjørne av Hellas, ikke langt fra byen Thessaloniki i regionen Makedonia. Regionen må ikke forveksles med den nye staten Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, som ble opprettet etter splittelsen fra det tidligere Jugoslavia. Opprettelsen var kontroversiell for grekerne, forklarer Handberg.
– Stridsspørsmålet om hvem som kan hevde å være etterkommer av det antikke makedonske riket er stadig aktuelt. Det var derfor uunngåelig at funnet av graven i Amfipolis også ville bli enda et punkt i den politiske diskursen om nasjonal identitet, sier Handberg.
Legitimitet
De to sakene i Hellas viser noe av grunnen til at antikkens artefakter kan få politisk sprengkraft i vår tid.
– En primær grunn er ofte at de brukes som identitetsskapende objekter. Gjennom sin alder fremstilles de som en legitimering av diverse politiske krav. En annen ting, er at det ofte handler om prominente kulturhistoriske gjenstander, som har skapt stor internasjonal oppmerksomhet. Landene som krever dem tilbake, kan slik bruke dem til å skape internasjonal oppmerksomhet rundt seg selv.
– Ut over det, er det selvsagt også noen juridiske spørsmål her, knyttet til ulovlig utføring av kulturarv.
