Dei andre heltane i norsk skule

Det finst andre forteljingar om norsk skuleungdom vi bør lytte til enn forteljingar om tryggleiksrisiko og generasjon prestasjon. Det meiner Marte Spurkland, forfattar av den brageprisnominerte dokumentarboka Klassen.

Med ville journalist Marte Spurkland syne fram ei anna side ved norsk skulekvardag enn det vi som regel ser i media.
Publisert Sist oppdatert

«Det hender hun sitter og ser utover klasserommet og elevene som sitter rundt henne. Lurer på hvordan de har det. Hva de tenker på og hvordan de føler seg, de som ikke har knuter av identitetstvil, gjeld og pappaproblemer i hodet til alle døgnets tider.» Dette er det Nahid som sit og lurer på, ei irakisk-kurdisk jente som går tredjeklasse på ein vidaregåande skule ein stad på austlandet. Ho er ein av sju anonymiserte elevar som journalist og programleiar Marte Spurkland har intervjua gjennom heile skuleåret 2016/2017, til ei dokumentarbok som skal syne fram ein annan skulekvardag enn den vi ser i media kvar dag.

– Som journalist har eg jo vore med på å lage mange saker om skule og læring, og det har svært ofte handla om generasjon prestasjon, desse skuleflinke elevane med ressurssterke foreldre som feiar alle problem dei måtte støyte på under teppet, dei som får psykiske problem og ikkje er rusta for motstand når dei først møter det, fortel Spurkland.

I tillegg til mange og lange intervju med desse elevane, har ho også snakka med klassens kontaktlærar, som ho har kjent i ti år og som vart eit heilt nødvendig bindeledd for kontakten med elevane. Kontrasten mellom Spurklands oppleving av kva historier om skule som fekk plass i media og dei forteljingane som denne læraren fortalde, var stor.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP