Ortodokse kristne minnes ‘den røde terroren’

Ortodokse kristne har mye å minnes 100 år etter den kommunistiske revolusjon. I disse dager markerer de begynnelsen av forfølgelsen fra «de gudløse makthaverne».

Fader Johannes er prest i Hellige ­Nikolai menighet i Oslo som tilhører Den ortodokse kirke. Menigheten ble grunnlagt av russiske emigranter i 1931. Bildet er tatt i klosterkirken i Hurdal.
Arne Guttormsen journalist
Publisert Sist oppdatert

Den ortodokse kirken stod på tsarens og de hvites side gjennom revolusjon og borgerkrig. De privilegerte klassene skulle etter bolsjevikenes ideologi likvideres. I februar 1920 var slaget tapt i nord, og rundt 1.000 russere flyktet fra Arkhangelsk med isbryteren Kuz’ma Minin til Norge. I underkant av to millioner flyktet eller emigrerte på grunn av den kommunistiske makt­overtakelsen. Rundt 700 havnet før eller senere i Norge.

Hjemlengsel

7. august 1918 holdes en minnegudstjeneste for tsar Nikolaj II ved den russiske utenriksstasjonen (legasjonen) i Oslo. Tilstede er tsarens fetter kong Haakon VII i en forsamling dominert av emigranter. Avisen Tidens Tegn tegner et levende bilde av stemningen. Legasjonspresten fra Stockholm er tilkalt - «hans øine har en mild og kjærlig glød, hans stemme er usedvanlig dyp og vakker. Han benytter hele tiden det russiske sprog, og det slaar en at dens klang er meget skønd.»

den ortodokse kirke kultur