Da finansminister Siv Jenssen kledde seg ut som indianer, startet en debatt som har fått mange til å slå opp uttrykket «kulturell appropriasjon». NRKs nettside har utpekt Thomas Talawa Prestø som ekspert, og han forklarer begrepet slik: «Det handler om å kjenne grensen mellom når man blir inspirert og når man tar andres kreativitet og presenterer det som sin egen.»
Tyveri
Den samiske artisten Mari Boine mener appropriasjonen kan handle om tyveri.
– Kulturell appropriasjon er etter min mening når noen stjeler design fra vår eller andres kultur og selger det kommersielt og kaller det for sitt design uten respekt for det opprinnelige, sier hun.
Boine viser til butikkjeden som kledde opp sine ansatte i Kiwi-grønne samekofter, og finsk turistindustris bruk av falske kofter. Hun viser også til underholdning for turister med personer utkledd som skitne samiske sjamaner som utfører falske ritualer.
Les også: Fant tilbake til samiske røtter
At NRK tar joiken inn som en sjanger i semifinalen i Stjernekamp på lørdag, er for henne noe annet.
– Jeg synes det er kjempefint at norske artister på denne måten nærmer seg den samiske musikken og plasserer den ved siden av pop, rock, reggae og opera. Det er en gledelig framgang.
Indianer-Siv
Boine mener slike «kulturlån» ikke er til å unngå.
– Utveksling har foregått siden tidenes morgen. Man låner fra hverandre og lar seg inspirere til å lage noe nytt. Men man må kunne forvente en viss dannelse fra de som styrer landet vårt og i hvert fall prøve å ha en sunn meningsutveksling uten å bli latterliggjort fordi man kommer med kritiske tilbakemeldinger.
Les også: Vil bevare samiske salmer
– Snakker du nå om finansministeren?
– Selvfølgelig. Det er tydelig at folk i Norge trenger mer kunnskap om hvorfor urfolk reagerer på at våre klær blir billigutgaver av kostymer som man kan kle seg ut med, sier Boine.
Sametingspresident Aili Keskitalo mente Siv Jensens bruk av indianerkostyme var smakløs. På spørsmål om hva hun synes om NRKs bruk av joik, svarer hun i en melding at hun vil se programmet først.
Ikke greit
Joikeren Åsá Márgget Anti mener ikke det NRK gjør er greit.
– Joiken er samenes eget produkt. Den er ett av kjennemerkene ved vår egen kultur. Joiken er ikke bare musikk. Den er også en måte å kommunisere på, som har et mye dypere innhold enn bare det å synge «hoi-la-loila», sa hun til NRK Sápmi i sommer.
Vårt Land har ikke lykkes å komme i kontakt med Anti. Joikeprofessor Frode Fjellheim var mentor i NRK-serien Muitte mu som gikk ut på å lære artister som Tuva Syvertsen noe om joik. Han er delvis enig med Anti, men vil ikke være for kategorisk før han har sett programmet.
- Jeg er positiv til at man sprer kunnskap om joik, hvis det er det de gjør. Joik er et uttrykk som er knyttet til samisk kultur. Det lærer de ikke på en uke. Å bruke det slik det brukes tradisjonelt, krever at du setter deg inn og lever i et samfunn der joiken brukes naturlig, sier han.
Les også: Jeg kunne joike mamma
Han minner om at mange samiske artister har tatt elementer fra joik og gjort noe nytt ut av det blandet med elementer fra poprock eller visesang.
– Da tar man joiken inn i en ny verden der det blir et nytt uttrykk. Det går det an for andre å lære litt av og bruke på sin måte. Jeg ser det ikke som kulturell appropriasjon, sier Fjellheim.
LES MER: 'Kostymekrig er kulturkrig'
Definisjonsmakt
Erik Hillestad har levd av og med kulturuttrykk fra store deler av verden.
– Jeg synes det er positivt at joik er med i Stjernekamp, men definisjonsmakten må ligge hos samene som er førsteforvaltere av sin kultur, sier han.
Les også: Kan man joike Jesus?
Kirkelig Kulturverksted har i 40 år gitt plater med musikk som har vært blandingsformer mellom mange kulturers musikktradisjoner.
– Jeg synes ikke bruken av joik i dag kan sammenlignes med den utbredte bruken av sjangre som gospel og blues som synges og spilles over hele verden. Det er ikke mitt inntrykk at noen har pekt på det som et problem. Det er snarere glede over at uttrykket løftes fram, men dette har selvsagt også noe med et tidsperspektiv å gjøre, sier Hillestad.
