I valgkampen lykkes Fremskrittspartiet overlegent best med å være synlig i sosiale medier. Av de ti sakene som ble mest delt og fikk flest likerklikk og kommentarer i sosiale medier i september, handlet fem om innvandringsminister Sylvi Listhaug, skrev Klassekampen tidligere denne uka. To saker handlet om utspill fra justisminister Per-Willy Amundsen.
Fra 1. august til valgdagen hadde Frp mer enn dobbelt så mange delinger på Facebook som Arbeiderpartiet.
– Dette er en trend i flere land enn Norge, sier Anette Novak, direktør for det svenske digitale publisitetsbyrået Rise Interaktive. Novak var tidligere nyhetssjef for den svenske avisa Dagen, og sitter nå i utvalget som arbeider med en utredning om framtidens mediepolitikk, på oppdrag fra det svenske kulturdepartementet.
LES MER: Blåblått asylskremsel nådde millioner
Novak mener tendensen internasjonalt er at partier og organisasjoner ut på høyresida har større digital kompetanse enn sine meningsmotstandere.
– Generelt i Europa er det høyrepartiene som har lykkes best i å mobilisere kompetanse og strategier, som utnytter algoritmene for å synliggjøre sine budskap.
– Hva slags budskap har lettest for å spre seg i sosiale medier?
– Jeg kjenner ikke til om det finnes aktuell forskning på dette, men en forsiktig hypotese er at kraftige personangrep og sterkt kritiske budskap har lettere for å få gjennomslag. De har langt større spredningspotensial enn budskap om at alt er i orden og at vi bør fortsette med business as usual.
LES MER: Dagen kritiseres for å flørte med Frp
Sikkerhetsproblem
I januar konkluderte amerikansk etterretning med at Russland hadde blandet seg inn i det amerikanske valget for å hjelpe Trump. Sist uke ble det kjent at et russisk selskap, kjent for å fremme Kreml-vennlig propaganda, hadde kjøpt 3.300 politiske annonser på Facebook. Mange av annonsene skal ha handlet om betente politiske temaer som våpenloven og innvandringsfrykt, homofiles rettigheter og rasediskriminering.
Novak mener det ofte kan være nasjonalstater som står bak kampanjer, også de som gir seg ut for å være drevet fram av enkeltpersoners engasjement.
– Det er ikke uten grunn at visse svenske sikkerhetspolitiske myndigheter kaller det for en informasjonskrig.
LES OGSÅ: 'Utbredt idé om Ap-sammensvergelse'
Norsk bekymring
I etterkant av det amerikanske valget, og i forkant av det norske – jobbet også Nasjonal sikkerhetsmyndighet med å øke nordmenns bevissthet om politisk innhold i sosiale medier.
I en tekst på direktoratets nettside skriver fagdirektør for sikkerhetskultur Roar Thon at det er en økende tendens at «eksisterende nyhetsartikler fra troverdige medier, blir endret etter deling på sosiale medier».
NSM mener noe av dette kan være forsøk på å påvirke kritiske samfunnsfunksjoner og demokratiske prosesser.
– Om du, som jeg, er opptatt av norsk selvstendighet og samfunnssikkerhet, og samtidig opptrer som «nyttige idioter» for krefter som undergraver de samme verdiene, er det kanskje på tide at vi tenker oss om en ekstra gang, før vi bidrar til spredning av falske nyheter, skriver fagdirektøren.
Ta ansvar!
Anette Novak håper nå på to ting: At vanlige folk skal bli mer kritiske til innhold de ser på nettet, og at teknologigigantene som styrer de sosiale mediene vil bli mer åpne.
– De sosiale mediene har blitt våre nye arenaer for den offentlige samtalen. Samtidig vet vi ikke hvilke stemmer som sorteres bort eller løftes fram. Dette er unge bedrifter som har skapt uhyre innflytelsesrike produkter. Jeg håper de nå innser sine begrensinger og blir mer åpne om hvilke antakelser som ligger til grunn for algoritmenes filtrering av innhold, sier hun.
