Kultur

Kyllinger skal leke seg til bedre dyrevelferd

Coops ­kyllingleverandør innfører «lekeplasser» for alle slakte­kyllinger. Tiltaket er en minimal ­forbedring på et allerede uverdig ­dyreliv, mener organisasjonen for dyrs rettigheter, NOAH.

Platåer med ramper på hver side, høy- og torvballer og strøbadingsområder der kyllingene kan ­rense fjærene sine, er blant tiltakene som innføres hos Coops hovedleverandør av hvitt kjøtt, Den Stolte Hane.

– Dyrevelferden i Norge er ­veldig bra, men det betyr ikke at vi ikke kan løfte den et hakk, sier kommunikasjonssjef i Coop, ­Harald Kristiansen.

LES MER: En venn til middag

PR-stunt

Basert på studier ­veterinærene i Den Stolte Hane har gjort sammen med det ­nøytrale fag- og utviklings­miljøet Animalia, tror de disse lekeplassene, som på fagspråket kalles 
«miljøberikelser», vil føre til b­edret dyrevelferd hos kyllingene.

«Nå kan slaktekyllingene se frem til et rikere liv der deres ­naturlige adferdsbehov blir ivare­tatt.», skriver Coop i en pressemelding. Den Stolte hane leverer over fem millioner kyllinger til mathuset årlig.

Leder i NOAH – for dyrs ­rettigheter, Siri Martinsen, er imidlertid ikke særlig imponert over Coops insentiver. Hun ­kaller det et PR-stunt. «Lekeplasser» er en forbedring i kyllingenes ellers uforsvarlige tilværelse, og gjør ikke industriell kyllingproduksjon ­moralsk holdbart, mener hun.

– De tar noen skritt i en retning som gjør at de i mindre grad enn før bryter prinsippene i dyrevelferdsloven, som sier at dyrenes naturlige adferd skal tas hensyn til, sier hun.

Umoralsk

Forholdene i ­industriell kyllingproduksjon er så langt unna kyllingenes naturlige adferd, at hun mener Coop burde være forsiktige med å ­romantisere tilværelsen deres med ordbruk om kyllingenes ­behov for en ­«lekeplass».

– Man må ikke glemme at ­kyllingene allerede er fratatt det meste som gir dem livskvalitet. De lever i et nakent industrialisert miljø og har ingen kontakt med en fuglemor, sier hun.

Når utgangspunktet for livskvalitet er minimalt, så kan små endringer gjøre store forskjeller, mener Martinsen.

– Det gjør det likevel ikke ­moralsk holdbart å støtte denne produksjonen, sier hun og ­legger til at NOAH oppfordrer folk til å bytte ut industrielt kjøtt med ­vegetaralternativer.

LES MER: Tidsskrift set dyra på dagsorden

Dyr og følelser

– Erkjennelsen 
av at dyr har følelser, får konsekvenser for hva vi anser som et verdig dyreliv, sier Bjørn ­Ramberg, som er professor i filosofi 
på ­Universitetet i Oslo.

Han har forsket på menneskers forståelse av dyreadferd.

– Det er masse forskning som viser at dyr føler og er lekne ­vesener, så det er naturlig å tenke at de burde ha en plass å utfolde seg, sier han.

Alt vi vet så langt, tyder imidlertid på at det er vanskelig å fø verden med proteiner fra kjøtt på en etisk forsvarlig måte, sier han. De enorme mengdene kylling som produseres og valg av arter som vokser unaturlig fort, gjør det vanskelig å ta vare på kyllingenes artsmessige og individuelle behov.

– Det er en spenning mellom hva vitenskapen forteller oss, prinsippene vi har om at uskyldige ikke skal lide og den tungt etablerte praksisen vi har på kjøttproduksjon. Men vi mennesker er flinke til å være selektive i vår empati, sier Ramberg.

Dyrevelferd

Harald Kristiansen 
i Coop kjenner seg ikke igjen i at Coop romantiserer industriell kyllingproduksjon.

– Vi bruker både begrepet ­«lekeplass» og den faglige termen «miljøberikelse» i pressemeldingen. Når vi bruker lekeplass er det en tabloid måte å si det på, og er ikke ment som noen romantisering, sier han.

Bryter dere den delen av dyrevelferdsloven som går på å ta hensyn til dyrenes naturlige adferd?

– Nei, vi er veldig opptatt av at våre produsenter overholder ­dyrevelferdsloven, som er en av verdens strengeste, og vi prøver hele tiden å øke dyrevelferden ­utover lovkravene.

Kristiansen sier at han føler seg trygg på at kyllingproduksjonen er forsvarlig så lenge den følger ­statens lover og reguleringer.

LES MER: - Forholdet vi har til dyr utfordrer moralen vår

Miljøberikelser

Spesialveterinær for Animalia, med doktorgrad i velferdsutfordringer hos slakte­kylling, Käthe Kittelsen, sier ­forskning bekrefter at miljøberikelser gjør kyllingene mer aktive og ­bedrer beinhelse.

– Vi vil at dyrene skal bruke kroppen sin, både for deres ­fysiske og mentale helse, sier hun.

– Er «lekeplassene» noe dyrene liker å benytte seg av?

– Ja, man ser mer lekeadferd når det er mer miljøberikelse i ­kyllinghusene.

En fersk doktorgradsavhandling 
fra Finland viser blant annet at bruk av ramper gir mer ­aktivitet, og mindre beinhelseproblemer. Det ­viktigste for dyrevelferden er likevel at ­bonden er god på stell og daglig drift av gården, sier ­Kittelsen.

– Har kyllinger følelser, sånn at de kan ha det gøy på en lekeplass?

– Følelsene til dyr er vanskelige å måle vitenskapelig, men leke-atferd er av forskere ansett som et ytrykk for en positiv emosjon, sier Kittelsen.

Kyllingers behov

Bjørn ­Ramberg mener vi ikke får god dyrevelferd hvis vi ikke ser på dyr som følende vesener.

– En god ting ved dette er at det signaliserer at kyllingene har ­behov, sier han.

Hvis vi overlater dyrevelferd til vår egen empati, vil vi i imidlertid aldri lykkes, tror han.

– Det er veldig vanskelig for oss å finne en balanse mellom å tilfredsstille våre egne behov og ­behovene til artene vi deler kloden med, sier Ramberg.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur