Aurora skaper splid i Nidaros

Forrige uke meldte Adresseavisen om uenigheter mellom styret for Olavfestdagene og domkantorene i Nidarosdomen, knyttet til en planlagt konsert i regi av Olavfestdagene: Søknaden om en konsert med Aurora Aksnes ble avslått av kirkeadministrasjonen.

Ikke en sjangerdebatt

Olavfestdagene arrangeres hver sommer i Trondheim, med Nidarosdomen som én av flere sentrale arenaer for festivalprogrammet. Vanligvis står menighetsrådet i kirken ansvarlig for all aktivitet i kirkerommet, men i forbindelse med sommerfestivalen har Olavfestdagene frie tøyler. Den planlagte konserten skulle imidlertid finne sted i november, utenfor det vanlige festivalprogrammet, og kringkastes på NRK i romjula.

LES OPPDATERT SAK: Aurora opptrer i Nidaros i november 

– Det er klart at dette fort kan fremstå som en sjangerdebatt, sier Magne Draagen, domkantor i Nidarosdomen.

– Man kan tenke seg at vi anser popmusikk som uforenlig med kirkens verdier, for eksempel. Dét er ikke utgangspunktet her.

Når det gjelder hvorvidt ­Aurora Aksnes skal få lov å opptre i Nidaros­domen, går innvendingene mer på det tekstlige enn det musikalske uttrykket, mener Draagen.

Ifølge ham har managementet rundt Aurora vært åpne om at det ikke er noe religiøst innhold i programmet artisten ville presentert. De påstår imidlertid at musikken har et «sakralt ­uttrykk».

– Jeg er ikke nødvendigvis ­uenig i at elementer ved ­Auroras 
musikk kan oppleves som ­sakrale, men dette er en subjektiv beskrivelse som det er vanskelig å forholde seg til, sier Draagen.

– Det hadde vært annerledes hvis det var noe i programmet som var tilpasset omgivelsene – det kunne for eksempel være å gjøre sin egen versjon av et ­utvalg salmer, sier Draagen.

Draagen understreker at konteksten det er snakk om er tenkt sendt som en julekonsert fra ­Nidarosdomen i NRK TV.

– Det blir dobbelt symboltungt når det dreier seg om den av kirkens høytider som har bredest folkelig forankring, på NRK, og fra nasjonalhelligdommen, Den norske kirkes hovedkirke. Det forundrer meg at det stilles spørsmål ved at vi ønsker et ­genuint kristent innhold i en slik konsert.

LES MER: Kirken kan ha bredde i det musikalske uttrykket, men må spisse det kultiske.

Overrasket

Det var direktør for Olavfestdagene, Petter Myhr, som sendte inn søknaden om å arrangere Aurora-konsert.

Han forklarer at initiativet vokste ut av to ulike, omtrent sammenfallende forespørsler.

Den første var fra artisten ­Aurora Aksnes selv, som ytret ønske om å holde en konsert i Nidarosdomen i desember, forteller Myhr.

På grunn av diverse arrangementer i kirken i adventstiden, var ikke dette aktuelt. Litt senere tok NRK kontakt og foreslo en konsert 1. november, som skulle vises på TV i romjula.

Kirkerommet ville allerede være rigget for TV-produksjon, etter reformasjonsjubileums-gudstjeneste dagen før.

NRK ønsket seg nettopp ­Aurora. En ny søknad ble sendt til menighetsrådet. Denne ble også avslått, til Myhrs overraskelse.

Åpner for refleksjon

Saken i Adresseavisa viser til «årelange samarbeidsproblemer» mellom Olavfestdagene og domkantorene i Nidarosdomen. Med ­andre ord bunner ikke uenigheten bare i Aurora-konserten, men en ­større diskusjon om hva kirke­musikk egentlig er, eller kan være.

– Jeg er selv opptatt av, og glad i, tradisjonell kirkemusikk, sier Myhr.

– Men kirkemusikk er ikke én sjanger. Kirka må klare å ta opp i seg mange uttrykk, fordi mennesker er forskjellige.

– Er det ikke en fare for at kirkerommet reduseres til en estetikk man kan kle all mulig ­musikk i?

– Nei, faren er at kun én spesifikk, intern del av kulturen blir synlig i kirka. Med Olavfest­dagene forsøker vi ikke å kjempe fram ett musikkuttrykk, heller ikke begrense plattformen vår til en konservativ eller liberal side. Vårt mandat er å åpne opp, slik at alle kan ta del i refleksjonen som skjer i kunsten og i kirka, sier Myhr.

LES MER: Satser på å ta storeslem i kampen om festivalstøtte fra Kulturrådet.

Levende spørsmål

Jørgen Langdalen er musikkhistoriker og leder ved musikkinstituttet ved NTNU.

– Det er smart av kirka å holde spørsmålet om hva kirkemusikk er levende, sier Langdalen.

Da Telemarksforskning på bestil­ling fra Kulturrådet lanserte En ny kirkelyd? Grunn­toner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet, ble Langdalen invi­tert til å kommentere utredningen.

Han uttrykte da at: «Kirken står ved et veiskille når det gjelder kirkemusikken, og ­flere dilem­maer er prekære.» Det er kanskje de samme prekære dilem­maene som nå kommer til uttrykk, i uenigheten om Aurora Aksnes-konserten.

– I Den norske kirke har det blitt ført en åpen kulturpolitikk. Det er verdifullt for det lokale kulturlivet at kirkene er disponible. Samtidig er det et spørsmål om hvilke kulturuttrykk som inngår i kirkens eget program, altså knyttet til religiøs praksis, sier Langdalen.

Han mener musikkens rolle i selve den religiøse utøvelsen godt kunne fått mer oppmerksomhet.

– Kirken har to roller når det kommer til musikk: Den ene som kulturarena, og den andre som gudshus, der musikken har en ikke bare kulturell, men kultisk funksjon, sier Langdalen.

Trenger løft

Domkantor ­Magne Draagen mener et spørsmål også er hva Olavfestdagene, som mottar offentlig tilskudd, skal prioritere å bruke penger på.

– Sommeren flommer over av musikkfestivaler. Hva skal gjøre­ Olavfestdagene annerledes? spør han.

– Den tradisjonelle kirke­musikken kunne trengt et løft. Aurora klarer seg nok godt som artist uten å få opptre i Nidarosdomen, legger han til.

Petter Myhr fremholder på sin side at Olavfestdagene også ønsker større oppmerksomhet rundt tradisjonell kirkemusikk, og lykkes i å skape det.

– Dette er ikke en konflikt mellom Olavfestdagene og kirken, sier han.

– Det er en konflikt innen ­kirken, om hva kirken skal ­romme.