Kultur

Nye funn om gammel liturgi

Ágnes Tóthné Mihálykó har gjort nye funn om vår kristne, liturgiske arv. Forskningen har skapt ny ­forståelse rundt de aller tidligste kirkelige ritualene.

Fredag forsvarte Mihálykó sin doktorgrad om tidlig kristen ­liturgi. Ett av funnene hun har gjort var på en del av papyrus-samlingen på Universitetet på Blindern. Til sammen har hun studert 300 slike liturgiske biter.

– Jeg har funnet en nedskrevet bønn fra den koptiske kirken som vi ikke kjenner fra andre kilder, fra cirka år 600. Det er den eldste bønnen vi kjenner for å helliggjøre nattverds­kalken. Den har jeg tolket og oversatt, og denne delen av liturgien må sees i sammenheng med en rekke­ ­andre papyrusfunn fra Egypt, som befinner seg rundt omkring i verden, forteller hun.

Mange biter

Hun vil rett og slett bidra til en mer helhetlig forståelse av den tidlige, kristne­ liturgien.

– Det dukker opp én bit her, én i Oxford og én i Berlin – og så ­videre. Papyrologene og forsk­erne innen klassiske språk har ikke vært flinke til å samordne funnene sine. Når det gjelder funn av bibelfragmenter, har teologene­ samarbeidet mye bedre. Den ­liturgiske tradisjonen levde de første hundreårene gjennom muntlig overføring. Men etter­ hvert ble den nedskrevet på ­papyrus eller inngravert i potteskår. De var ikke spesielt opptatt av å gjøre det vakkert, det var et rent nyttebehov for å huske bønnene som skulle ­resiteres i kirkene, forteller hun.

LES MER: Flytter kunsthistorien 50.000 år bakover

Krav til prestene

Den muntlige overleveringen var viktig, og fram til 600-tallet måtte du kunne resitere ett av evangeliene for å bli ordinert til prest.

– Det var ett av mange krav til presteskapet, og det finnes mye dokumentasjon på at de ikke alltid var like pliktoppfyllende. Det finnes brev fra biskop Abraham som klager over at prestene krangler, og at de ikke overholder fasten. Straffen kunne være utelukkelse fra nattverden, som var en så grunnleggende seremoni at det i praksis var en ­utkastelse av kirken. Men det var mulig å komme tilbake.

Biskop Abraham og hans kloster­brødre holdt til i Thebes (i dag: Luxor) der de brukte de flere tusen år gamle, egyptiske gravene som klosterceller.

– Tempelet til den kvinnelige­ faraoen Hatshepsut, bygget 2.000 år tidligere, ble overtatt av de koptiske munkene og gjort om til kirke. Fra dette klosteret finnes det et hundretalls liturgiske håndskrifter – på papyrus, eller når man gikk tom for det; inngraveringer i potteskår (keramikk), forteller den nylig utnevnte doktoren.

LES MER: 1,5 milliard til fremragende forskning

Liturgi

Doktorgraden hennes har bidratt til å datere håndskrift­ene, forbedre oversettelser og tolkninger – og peke på sammenhenger for å få et helhetlig bilde av liturgien i sen­antikken. Komplette messebøker finnes først på 800-tallet.

– De kristne måtte oppfylle en rekke krav. De skulle møte i kirken daglig, morgen og kveld – og lørdag og søndag da man også feiret nattverden. Men vi vet ikke i hvor stor grad de etterkom alle kravene.

Papyrusbiten som finnes her i Oslo, inneholder en bønn som ble brukt for å helliggjøre nattverdskalken. Her er et lite utdrag av det Ágnes Tóthné Mihálykó har tolket fra papyrusfunnet som er datert til cirka år 600:

«Den allmektige Gud, Fader av Vår Herre og Frelser, Jesus Kristus.

Vi ber deg, du som elsker ­mennesker,

for dette mysterium som ligger her,

de du allerede har renset og ­helliggjort med Din Ånd!»

Gammel messe

– Nattverden var uhyre viktig, og vi vet at alle fikk både brød og vin, men ikke akkurat hvordan det ble gitt. Mye tyder på at vinen ble delt ut med skje fra cirka år 500, slik koptere og gresk-ortodokse fortsatt gjør. Vinen skulle dessuten blandes med vann – som symboliserte at det kom ut både blod og vann da Jesus ble stukket i siden mens han hang på korset – det var beviset på at han virkelig var død, forteller hun.

En messe på 400-tallet hadde mange av elementene vi kjenner fra dagens liturgi.

– Ordet var viktig, de hadde­ som regel to lesninger – fra Paulus og evangeliene. De kjente også tekstene fra Det gamle testamentet, men de ble ikke brukt. Så hadde de en lang rekke bønner; for fred, keiseren, de syke – og for god avling. De brukte de bibelske salmene til å lage hymner, det var et større innslag av sang enn vi tenker oss. Det finnes eksempler på notasjon med intervaller og tempo helt tilbake­ til 300-tallet. Og de brukte­ ­røkelse som offerseremoni­ i tidebønnene,­ forteller hun.

Papyrus

Noen av tekstene som ble notert på papyrus i ­perioden 300-800, blir fortsatt resitert i koptiske menigheter.

– Jeg vil åpne for ny forståelse av disse tidlige kildene, det aller første vi har av kristen liturgi. Gjennom senantikken var liturgien i stadig endring, nye språk kom inn og det var kirkemøter og teologiske debatter som la føringer,­ sier hun.

Martyrer

De kristne var i ­minoritet og ble forfulgt, og det er en lang rekke kristne martyrer i tiden før keiser Konstantin gjorde kristendommen lovlig (år 313).

– Dette var noen hundre år før islam, og den greske og romerske gudeverden dominerte. De kristne ble beskyldt for å drive med magi – blant annet fordi de drakk blod! forteller hun.

Ágnes Tóthné Mihálykó er aktiv katolikk og har alltid vært opptatt av liturgien.

– Men det er utrolig interessant å få ny innsikt i det som la grunnlaget for hele vår liturgiske­ arv. De tekstene jeg har hørt hundrevis av ganger, får ny mening – og jeg ser både skjønnheten og symbolikken i tekstene på en mye tydeligere måte. Den nye oppmerksomheten om hvordan ­liturgien oppstod, har også ­beriket mitt eget trosliv, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur