Kultur

Amatørkor satser stort før påske

Små amatørkor kaster seg over store kirkemusikalske verk opp mot påsken. – Slike satsinger senker terskelen til kirken, sier musikkprofessor.

Tiden før påske er høysesong for pasjonsmusikk over hele landet. En rekke steder oppfører relativt små amatørkor store verk som Händels Messias og Bachs pasjoner. Sofiemyr, Borgund (Ålesund), Tingelstad og Bragernes er bare noen av eksemplene på den musikalske tendensen.

– At et lite amatørkor strekker seg etter de store verkene, gir overskudd og mestringsfølelse, sier kantor Bernt Nordset, som startet Sofiemyr Kammerkor i 1988.

Nå leder han koret i deres tredje Messias. De har gjennom årene hatt jevnlige storsatsinger som rekviemer av Mozart, Verdi, Fauré og Rutter – og de har fremført Bach-kantater. Store oppsetninger i samarbeid med proffe musikere og solister løfter entusiasmen i koret.

Krafttak

– For oss er dette krafttak, både kunstnerisk og økonomisk, men det skaper begeistring og skolerer sangerne. De gode opplevelsene trigger sanggleden, forteller han.

Det er 20 år siden koret gjorde sin første Messias, men da kun juledelen av verket.

– Vi begynte litt forsiktig, men begeistringen gikk rett til himmels. Følelsen av at man faktisk mestret ett av de store, kirkemusikalske verkene, var en viktig pådriver. Etter et par år var det klar stemning for å gjøre hele verket, og siden har vi gjort jevnlige løft av samme kaliber, sier Nordset.

LES MER: Pasjonsmusikk – mer lidelse enn jubel

Økende tendens

Musikkprofessor Anne Haugland Balsnes registrerer en økende tendens til at mindre, lokale kor går løs på de store kirkemusikalske verkene. Fra et religionssosiologisk synspunkt ser hun at slike satsinger senker terskelen til kirken.

– Å synge pasjonsmusikk gjør det enklere å tre inn i en kirkelig sammenheng, enn å gå til gudstjeneste. Det trekker folk langt utenfor de tradisjonelle kirkegjengerne. En lokal fremføring av et verk som Messias virvler også opp et bredt engasjement lokalt. «Alle» kjenner en som er med. Slike prosjekter når bredt ut, sier hun.

Ringvirkningene av slike satsinger er med andre ord tydelige.

– Mange får eierskap til det som skjer, og det bygger sosiale nettverk. Det er også med på å skape lokal stolthet, hos mange flere enn de som er direkte involvert, på samme måte som at begeistringen sprer seg når stedets fotballag gjør det bra og rykker opp en divisjon. På det personlige plan skaper det gode følelser, og i forskningen min ser jeg at lokale kulturløft bidrar til å gi mening og sammenheng i tilværelsen. Slik kan det også ha en rent helsebringende effekt, sier Anne Haugland Balsnes.

– Gjennom doktorgradsarbeidet mitt fulgte jeg et kor gjennom slike satsingsperioder. Ett av de store prosjektene var ekstremt vellykket – et annet ble en litt for stor utfordring. Det er avgjørende å finne en balanse i belastningen, store løft må også fordeles over tid slik at man ikke knekker nakken, sier hun.

LES MER: Pasjon og poesi på Kirkemusikkfestivalen

Mestringsfølelse

– Å gyve løs på krevende prosjekter sammen med proffe krefter føles meningsfullt. Når du investerer mye innsats, blir gevinsten i form av mestringsfølelse desto større, sier hun.

Sosiolog Olav Aagedal registrerer at de klassiske, kirkemusikalske verkene nå kommer tilbake til den liturgiske og gudstjenestelige rammen de opprinnelig ble skrevet for.

– Når det settes opp flere pasjonsverk i påsken, er det en del av den samme trenden. Det som har levd som kunstmusikk i konsertsalene, er nå tilbake i sin rettmessige, kultiske kontekst, sier han.

Aagedal mener at kirken har en landsdekkende struktur av proffe musikere som er flinke til å skape samspill opp mot lokalt amatørskap.

– Det skaper positive ringvirkninger, og gjør kirken til en av de viktigste rekrutteringsarenaene til det profesjonelle musikklivet, sier Aagedal.

Utfordrende

Kari Benum har sunget altstemme i Sofiemyr kammerkor siden starten.

– Det er krevende og utfordrende, men opp mot konsert er det bare stas. Vi skulle gjerne gjort flere fremføringer, men økonomien strekker ikke til.

Hun husker de første satsingene.

– Bernt sang inn hver enkelt stemme på kassett, som vi fikk med oss hjem for å øve – senere ble det CDer og nettfiler, forteller hun.

Jan Morritz Olsson synger bass og liker å synge de store monumentene i musikkhistorien.

– Det er en liten ørkenvandring gjennom øvingsperioden, men når vi samles med orkester og solister mot slutten vokser det til en stor opplevelse. Det er et stort privilegium å være med i et så hyggelig fellesskap, som blir et fristed som løfter deg litt ut av hverdagen, sier bassen.

Drøm

Kantor Ola Eide i Spjelkavik har oppfylt en gammel drøm – å sette opp Bachs Matteuspasjon.

– Palmesøndag gjør vi den for andre gang, den blir enda bedre enn i fjor, sier han.

Utgangspunktet er kirkekorene i Borgund og Spjelkavik, og Ålesund kammerkor. Solister og musikere er profesjonelle, med lokal tilknytning.

Udødelig

– Det er fantastisk å ta tak i det mest udødelige vi har av kirkemusikk – og klare å oppføre det lokalt, på et nivå det fortjener, sier Eide.

Matteuspasjonen henter frem det beste i sangerne, viljen til å strekke seg blir stor. Vi går grundig til verks, også med det tekstlige. Min oppgave er å gi koret forståelsen av at de er med på noe stort, og det er ikke vanskelig med Bachs aller største verk. Det er uvirkelig vakkert, jeg kan ikke tenke meg mer sentral forkynnelse enn arien Erbarme dich, med tilhørende fiolinsolo. Der skinner nåden gjennom tonene, sier Ola Eide.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur