Nå skal maskinene bli gode og få «menneskerettigheter»

I forrige måned godkjente Europaparlamentet­ en rapport som staker ut en mulig vei for regulering av kunstig intelligens. Det kan bli robottilsyn, forsikringsordninger og etiske retningslinjer.

I tillegg stilles spørsmålet om hvilke rettigheter og plikter roboter­ skal ha.

Lengtende datamaskiner

– Når vi snakker sammen, sitter jeg foran datamaskinen min. Den har ingen ønsker eller behov. Den blir ikke lei seg hvis jeg vil slå den av, sier Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi ved Universitetet i Agder.

Sist torsdag var han med på å åpne et nytt senter på universitetet, som blant annet skal forske på moralske maskiner.

– Hvis kunstig intelligens begynner­ å gi uttrykk for drømmer, ønsker, håp og behov, har de moralske rettigheter.

LES OGSÅ: Roboter snakker om Gud

Robotrettigheter

– Vi har en tendens til å behandle alt annet­ enn mennesker som midler, mener­ filosof Bøhn.

– Dyr reduseres til mat. Kunstig intelligens ser vi som et middel til et enklere liv, til mindre arbeid. Hvis vi utvikler roboter som fungerer som mennesker, med bevissthet og moral, mener jeg de har krav på tilsvarende rettigheter.

Han sammenlikner det med rasisme. Å gi noen rettigheter­ ut fra et tilfeldig biologisk kriter-
ium­, er moralsk uforsvarlig.

– Altså, på godt norsk, if it walks like a duck and quacks like a duck, er det jo mest sannsynlig­ en and. Skal den ikke da også behandles på lik linje med en?

Hvis mennesket er skapt i Guds bilde, i hvem sitt bilde skapes roboten­? spør den amerikanske teologen og skribenten Douglas Estes på Christianitytoday.com.

Hvis svaret er «i menneskets bilde», mener Estes at vi bør trå forsiktig i rollen som skaper:

«Menneskeheten har blitt satt på prøve før, men dette kan bli en av de vanskeligste.»

Reproduksjon i mente 


– Kunstig intelligens kan potensielt­ utvikle evner mennesket ikke har, mener Mathias Sagdahl, filosof ved universitetene i Tromsø og Oslo.

Mennesker har en grunnleggende rett til å reprodusere seg. Maskiner kan ha evnen til å kopiere­ seg selv. Men bør de ha rett til det?

– Hvis et program eller en robot­ kan øke sin egen befolkning eksponentielt, kan det gi noen skumle scenarioer, sier Sagdahl.

Vi har en fortid som bekrefter at vi ikke alltid tenker før vi handler. Atle Søvik, professor i teologi ved Menighetsfakultetet, mener at teknologien som regel beveger seg fortere enn etikken.

– Spørsmålet er hva vi skal bruke kreftene på. Skal vi lage best mulige kaffetraktere, eller­ maskiner som kan gjøre oss overflødige? Vi bør tenke grundig gjennom om vi vil risikere å lage noen ekstremt mektige psykopater­, sier Søvik.

LES MER: Sunn skepsis mot roboter i helsevesenet

Underliggende årsak

Uavhengig av hva teknologien skulle frambringe, ser Søvik det som del av skaperverket.

– Det trenger ikke være noen motsetning mellom å være skapt av mennesker og skapt av Gud. Det finnes to nivåer når du snakker om Gud som skaper.

Betingelsene er skapt av Gud. Mennesker kan få barn og blir slik selv en skaper, forklarer han.

– Et lite barn lages av far og mor og av Gud. Slik er også genmanipulering eller kloning muliggjort­ av Gud. Det er han som har gitt premissene.

Eventuelle superintelligente roboter, med eller uten empati, har også Gud som dypeste, underliggende årsak, fortsetter han.

Jesus-robot

– Trenger de å være skapt i noe bilde i det hele tatt? Spør en annen professor i teologi, Svein Aage Christoffersen ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Roboten er uttrykk for mennesket som ingeniør. Den kan løse problemer for og tjene­ mennesket. Å tro at de vil får en personstatus­ som gjør at vi straffer­ dem hvis de gjør noe galt, synes jeg virker både usannsynlig og meningsløst.

Professoren synes det er mer problematisk at kunstig intelligens­ tar over stadig flere arbeidsplasser­.

– Arbeidet er viktig. Det gir de aller fleste av oss en følelse av mening. Uten det tror jeg vi går inn i en eksistensiell krise, sier Christoffersen. Dessuten tror han at reduserte arbeidsmuligheter vil øke forskjellene mellom fattige­ og rike.

Men kanskje kan ønsket om å skape noe som likner på oss selv, minne oss om hvem vi 
er?

– I en kristen sammenheng er det Jesus som viser oss hva et menneske er. En Jesus-lignende robot ville være en som taler de undertryktes sak, som protesterer mot overgrep og vold og fordømmer hyklerne. Men jeg tviler på at de som lager roboter ville være interessert i det. Roboten kunne jo komme til å kreve at de delte bedriftens overskudd med de fattige.

LES OGSÅ: Drapsrobotene

Grunnleggende god

I Vårt Land, i august i fjor, spurte­ kulturredaktør­ Alf Kjetil Walgermo­ om det var mulig å lage en moralsk­ maskin: «I dag finst det så vidt eg veit ingen gode algoritmar for innlæring av moral. Slik finst ikkje eingong for menneska, vil nokon hevde. Det finst dessutan mange måtar å handle etisk på.»

Kanskje sitter Einar Duenger Bøhn og kollegaene på det nyopprettede­ sentret ved Universitetet i Agder, Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), med svaret.

– Kommersielle interesser er ikke det eneste som styrer utviklingen. Det er mange som driver med prinsipiell grunnforskning langt unna pengene, sier Bøhn.

En førerløs bil som kjører som et svin vil neppe selge godt.

– Selskapene vil jo gjerne tjene penger, da er det en fordel om produktene oppfører seg hyggelig. Vi vil forske på om det er mulig å lage systemer som er genuint­ gode. Det er første steg mot en Jesus-robot.

Filosofkollega Mathias Sagdahl vil gjerne minne om at det ikke finnes klar enighet om hva som er moralsk godt.

– Etiske idealer endrer seg over tid. En robot som er programmert med ett ideal, vil kunne­ vise seg utdatert i møte med framtidige generasjoner mennesker.

Ned på jorda

Jussprofessor Tobias Mahler har lest rapporten til EU-parlamentet, og trekker­ fram at det enn så lenge er juridiske plikter og ikke rettigheter de utreder.

– Det handler om at avanserte roboter kanskje skal bli et eget rettssubjekt og dermed kunne holdes ansvarlig for skader, sier Mahler.

Han sammenligner et aksjeselskap og en selvkjørende bil. Et selskap er juridisk ansvarlig, uavhengig av aksjonærene. Det kan også en bil bli.

– Hvis en selvkjørende bil tjener­ penger på egenhånd, kan vi se for oss at den er regnskapsmessig adskilt fra sine 
eiere.

LES OGSÅ: Etisk intelligens.

Forsikring

På samme måte kan den ha forsikring, slik at den står ansvarlig hvis den meier ned et menneske.

– Uansett hvor selvstendig og lærende kunstig intelligens er eller­ blir, er det fortsatt snakk om maskiner, innvender Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Hvis en skade oppstår som følge av feil, er designeren ansvarlig­. Skyldes den feil bruk, er brukeren ansvarlig.

– Å forflytte ansvaret til maskinen­ fordi den er konstruert til å handle på egenhånd, er, i alle fall i mitt hode, en absurd tanke, sier Hannemyr.