Kultur

Transportplan kan tømme kirkebenker

Regjeringen vil bruke tusen milliarder kroner på nasjonal transportplan. Hvilke prosjekter som innvilges og ikke, vil påvirke hvor landets kirkegjengere tilbringer søndagene sine.

Til alle tider har infrastruktur vært nødvendig for å spre evangeliet. Men en bro eller to kan lage trøbbel for tro, i et land med over 1.600 kirkebygg fordelt på 426 kommuner.

Nye tider

Mange av kirkene stammer fra siste halvdel av 1800-tallet, gjerne sentralt plassert i landets bygder. Men det som var sentrum for 150 år siden er det ikke nødvendigvis i dag.

– Veiene til Meland kirke er dårlige og svingete. En del eldre kvier seg for å kjøre og drar heller til nabobygda. Vi har heller ikke noe busstilbud, sier Anne Sofie Nergård Uthaug som er kirkeverge i Meland.

Den eneste kirken i Meland ligger fem kilometer unna kommunesenteret Frekhaug. Da går det like fort å kjøre E39 i motsatt retning til Knarvik over Hagelsundbrua, der det ligger et nytt signalbygg fra 2014. Enkel matematikk sier at noen velger den framfor den gamle, hvite trekirken i Meland.

Veier fra Rom

Veinettet har alltid lagt føringer for kristendommens utbredelse. I riktig gamle dager reiste Paulus langs datidens E39, en av de aller første europaveiene som gikk fra Bysants til Roma.

– Det romerske veinettet var viktig for spredning av evangeliet. Det gjorde det lettere å komme seg fram enn tidligere, forklarer Reidar Hvalvik, professor i Det nye testamentet ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF).

Utgangspunktet for Paulus' misjonsreiser var i Antokia i Syria. Derfra dro han til Kypros, Lilleasia, Makedonia og Hellas.

– Paulus hadde en forkjærlighet for å oppsøke de store sentraene. De nådde han ved å følge hovedveiene.

LANGLESING: Jerusalem – en guddommelig tragedie

Nok å ta av

Før infrastrukturen ble modernisert her til lands, måtte kirkedekningen være god nok til at folk kom seg til kirken og hjem igjen på søndag. Det forklarer hvorfor hver minste bygd har en kirke, eller i alle fall et bedehus.

– I Vest-Norge, hvor bedehuskulturen har stått spesielt sterkt, har omleggingen av ferdsel fra sjø til land hatt stor betydning, forteller Olaf Aagedal, forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Veier og broer er dårlig nytt for kirkebygg og bedehus i periferien.

– Det var bedehus i nærmest hver vik hvor det var bebyggelse. Med veien tok det plutselig bare noen minutter å komme seg mellom disse bygdene. Dermed mistet mange bedehus mye av sin lokale betydning.

Broer

Det er det som kanskje er i ferd med å skje i Meland kommune. Kirkeverge Uthaug har merket fall i besøkstallene siden Knarvik kirke sto ferdig for tre år siden.

– Bildet er sammensatt, men infrastrukturen er en medvirkende årsak til at enkelte trekker til Knarvik kirke.

Uthaug forteller at de planlegger en ny kirke i Frekhaug, og mener det finnes politisk vilje. Takket være Nordhordlandbrua, som åpnet i 1994, har kommunen befolkningsvekst på grunn av pendleravstand til Bergen. Men de samme broene kan også by på utfordringer for lokalsamfunnet.

– Vi merker også at enkelte trekker mot bykirkene. Dette var altfor tungvint da man måtte ta ferge. Også frikirker som Norkirken, Salt Nordhordland og Kristent fellesskap har bedre beliggenhet langs hovedveien.

LES OGSÅ: Vil fornye kirkerommet

Lekkasje

Sogneprest i Knarvik, Geir Øy, tror også at signalbygget i hans sogn kan ha forårsaket en viss lekkasje fra blant annet Meland kirke.

– Dette er ingen eksakt vitenskap, men det er noen som kommer fra Meland – flere enn fra Seim, som tilhører samme sogn.

Øy mener det vil være svært positivt for Meland å få en kirke sentralt i Frekhaug, og er overbevist om at Knarvik kirke ikke gjør denne overflødig. Heller ikke den kommende kommunesammenslåingen mellom Lindås, Meland og Radøy.

– Det er ti kirker i Lindås fra før, så man kan si at den nye storkommunen ikke trenger én til. Hvordan vi skal kunne drifte alle de mindre kirkene som ble bygget ut i tilknytning til datidas infrastruktur, er kanskje et viktigere spørsmål. Men det berører ikke Frekhaug, sier Øy.

Parkeringshus

Et annet talende eksempel er sentraliseringen av bedehusmiljøet på Sotra.

– Der var det tett med bedehus, men øya har gått gjennom en kraftig sentralisering etter at de bygde et stort sentrumsbedehus som mest minner om et kjøpesenter, forteller Aagedal.

Takket være et svært parkeringshus er det hit bedehusfolket farter i dag. Likevel framhever Aagedal at lokal identitet står sterkt i Bygde-Norge den dag i dag.

– Selv om skolekretsene legges ned, ser vi at den lokale syttende mai-feiringen fortsetter å gå sin vante gang.

LES OGSÅ: Fikk ikke prestejobb fordi hun er kvinne

Opp med dampen

– Den første store moderniseringen kom rundt 1850: Dampskip, telegraf og ikke minst jernbanen, forteller Bernt T. Oftestad, professor emeritus i teologi ved Det teologiske menighetsfakultet.

Det hadde også betydning for de demokratiske, folkekirkelige bevegelsene som vokste fram i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet.

– Demokratiet krever at folk kommer sammen til årsmøter. Så for framveksten av trossamfunn på siden av statskirken var det en nødvendighet.

LES OGSÅ: Kommunen betaler hele den nye kirken på Jessheim

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur