Da Rebekka Karijord fødte datteren tre måneder for tidlig, stod det om liv og død

Rebekka Karijord har laget filmmusikk for Margaret Olin, BBC i England og ABC Television i USA, men også fått internasjonal oppmerksomhet som plateartist. Som allsidig kunstner, har 40-åringen ofte brukt sitt eget liv som en åpen kanal for arbeidene sine. Livet skulle endre seg radikalt da hun ble gravid.

– Å vite at jeg bar på et barn, og skulle bli mor, var så livsforandrende både fysisk og mentalt, at jeg ønsket å dele det med andre også musikalsk, sier Karijord.

LES MER: Kent i gudstjenesten

Forandring

Sangene på albumet Mother Tongue ble til mens barnet vokste i magen. Og i tiden like etterpå.

– Som gravid følte jeg at verden rundt meg krympet, blant annet fordi jeg ble mindre mobil. Min egen lille verden ble derimot større. Jeg mistet litt kontroll, men jeg likte det. Før jeg merket at noe var galt.

Da datteren Liv ble født tre måneder for tidlig, ble den gode, overveldende følelsen erstattet av frykt og engstelse.

– Jeg kunne sitte med den lille jenta i timevis og synge for henne. Jeg merket at vibrasjonene i de ordløse sangene roet både meg og henne. Jeg skrev ned notene til det jeg sang underveis.

Mor og datter måtte bli på sykehuset i to måneder. Åtte måneder senere tok Rebekka Karijord frem notene hun hadde skrevet på sykehuset. Tidligere sanger med utgangspunkt i en beskyttet verden i mors liv, ble supplert med sanger som handlet om liv og død.

– Jeg holdt jo på å miste henne. Det var snakk om sekunder. Jeg husker at jordmoren gråt. Opplevelsen forandret noe dypt inni meg.

LES MER: Toner som stryker varsomt

Ønsker å berøre

Noen av de nye sangene ble også en hyllest til livet. Og til hennes egen intuisjon om at noe var galt, som viste seg å redde datteren deres.

– Den intuitive sfæren i meg fikk et tekstlig og musikalsk uttrykk. Jeg tror en slik sfære finnes i alle mennesker, både kvinner og menn. Men det er lett å overse eller glemme den i all den digitale og andre støyen vi omgir oss med.

Karijord tror sfæren hun oppdaget handler mye om hvem vi egentlig er. Noe dypt sjelelig, undrer hun.

– Noe som gjør at man blir mindre tolerant for bullshit, og i stedet søker seg til kjernen i ting. Andre kan finne en lignende erkjennelse på andre måter.

At Rebekka Karijord blottstiller seg i sangene sine, handler ikke for henne først og fremst om å utvide sin egen horisont.

– Målet mitt er å berøre også andre i deres emosjonelle setting. Jeg utleverer ikke meg selv, men bruker mine egne erfaringer som kunstnerisk uttrykksform. For meg ville det vært helt utenkelig å «selge» historien om barnet mitt til Se & Hør. Grensen mellom det subjektive og allmenne er likevel syltynn.

Som filmmusiker blir utgangspunktet annerledes.

– Da handler det om andre menneskers historie, hvor jeg kan dra nytte av min tidligere erfaring som skuespiller. Men også min egen, selvkanaliserende musikk gir næring til filmarbeidet – og motsatt.

LES MER: Musikalsk protest mot Trump

Ladet atmosfære

Flere av sangene på Mother Tongue ble fullført i Windward United Church of Christ på Hawaii, på hjemstedet til hennes amerikanske mann.

– Jeg spilte inn en del av vokalen der. Det var også et gammelt flygel som jeg benyttet. Den ladede atmosfære i kirkeveggene la alt til rette for den musikalske formidlingen.

Begeistringen for kirken som et akustisk rom for musikk, skriver seg helt tilbake til tenårene i Lofoten.

– Stefaren min var sokneprest i Leknes, og jeg fikk låne nøkkelen til kirken for å øve der. Siden har jeg verdsatt de ofte fine pianoene og orglene i kirkene, men også den fokuserte roen og stillheten.