Hans Olav Baden er programutvikler i musikk hos KFUK-KFUM. Sammen med Torbjørg Torp Nilssen har han også drevet kirkemusikalsk arbeid for barn i Holmlia menighet i Oslo i en årrekke. I 2013 lagde de Ingenting, men alt, et bestillingsverk fra Korsvei, som barnekor over hele landet senere har benyttet seg av. Nå følger de opp med Stå opp, gitt ut av KFUK-KFUM.
– Det er vekslende nivå på musikkproduksjoner for barn. I Stå opp er det ingen musikalske gjenfortellinger av bibelhistorier, men den lener seg likefullt til det bibelske materialet. Vi trenger flere reflekterende kristne barnesanger som kan utfordre, diskuteres og benyttes som et håndverk i menighetens trosopplæringsarbeid, sier Hans Olav Baden.
LES MER: Best for beat-programleder startet med barnegospel
Samtale og refleksjon
Den 44 år gamle organisten sier at det sammen med CD og notehefte er laget et ressurshefte med andakter knyttet til hver enkelt sang.
– Hensikten er å invitere barna med i samtale og refleksjon rundt sangenes innhold. Siden musikalen handler om både oppstand og oppstandelse, vil den være aktuell hele året. Jeg tror likevel det vil oppleves veldig meningsfullt å arrangere konsert eller gudstjeneste med sangene i påsketiden; perioden mellom påske og pinse.
Viktigere enn en best mulig fremførelse, synes han likevel selve arbeidet med sangene og tematikken er.
– Det har vært viktig å ikke undervurdere barna i målgruppen, sier Baden.
LES MER: Raylee startet med barnegospel
Mangfold
Torbjørg Torp Nilssen, antropolog, firebarnsmor, og nyansatt praksisleder på Lektorprogrammet ved MF, sier utgangspunket for tekstene hun skrev til musikalen var å få frem mangfoldet i påskens betydning.
– Det var ikke noe mål å skrive enkelt, men å bruke enkle og forståelige ord i utforskningen av temaer som kan være vanskelige, både for barn og voksne, sier 41-åringen.
Ved å benytte bilder på oppstandelse fra Bibelen, som for eksempel frøet, ånden og pusten, håper hun å kunne åpne opp for tanker og samtaler mellom barn og voksne.
– Det bør ikke være noe mål i seg selv å lage konkluderende tekster for barn, sier Torp Nilssen.
Det var ikke noe mål å skrive enkelt, men å bruke enkle og forståelige ord i utforskningen av temaer som kan være vanskelig.
Torbjørg Torp Nilssen
Utfyller hverandre
Hans Olav Baden mener barn godt også kan utfordres musikalsk, ut over hva slags musikk man ofte tror de liker.
– Mange barn liker pop og hip hop, derfor er «Stå opp for andre!» en slik sang. Andre sanger på musikalen, for eksempel nattverdssangen «Når vi kommer til din kirke», har en annen, noen vil kanskje si mer voksen, karakter. Jeg har erfart at barn liker dét også. Og hva som er kirkemusikk, tror jeg vi bare kan slutte å diskutere.
Hans Olav Baden sier han alltid har sett verdien av å bruke uttrykksformer og sanger fra barne- og ungdomskulturen i menighetsarbeidet. Det gjelder også sanger av fenomenet Marcus og Martinus.
– Personlig hadde jeg likevel foretrukket at Marcus og Martinus sang om noe mer enn jenter. Sangene på Stå opp legger, i likhet med andre utgivelser fra KFUK-KFUM, mer vekt på meningsbærende temaer om tro, solidaritet og menneskeverd.
– Hvordan vil du vurdere sangene på Stå opp sammenlignet med sangene til Oslo Soul Children?
– Jeg har stor respekt for alt det Soul Children-bevegelsen har fått til. Samtidig har det vært viktig for KFUK-KFUM å gi ut egne produksjoner som gjenspeiler deres profil. Jeg synes Soul Children og KFUK-KFUM utfyller hverandre på en fin måte.
LES MER: Dyrene forteller om Gud
Noe å tygge på
Kristin Vold Nese er kantor på Nøtterøy, og har i 19 år drevet korskole for barn sammen med tre kantorkollegaer. I fjor ble hun kåret til Årets barnekordirigent av organisasjonen Ung i Kor. Nå vil hun se nærmere på musikalen Stå opp som et mulig prosjekt for gutte- og jentekoret hun driver.
– Vi trenger nye sanger for barnearbeid i kirkene. Og det er veldig bra at det skrives sanger som kan gi barna noe å tygge på, sanger som ut fra et kristent ståsted snakker sant om livet. Det har vært for mange barnesanger om at bare man tror nok på Jesus, så ordner alt seg. Det stemmer jo ikke.
Vold Nese synes ikke det er noen grunn til å bruke betegnelsen «barnesanger».
– Voksne og barn fra niårsalderen er ikke så ulikt skrudd sammen når det gjelder musikksmak. Noen liker enkel musikk, andre mer avansert musikk, mange begge deler. Det er slik det bør være. Det er likevel en kjennsgjerning at sanger man har kjempet litt med, og brukt tid på å lære, sitter bedre. Lærer man de før man er 20 år, sitter de som regel hele livet.
– Kunne du tenke deg å bruke Marcus og Martinus' sanger i barnekorarbeidet ditt?
– Jeg har brukt en Marcus og Martinus-låt i en medley om norsk pop, sammen med blant annet sanger fra Lars Lillo Stenberg og Jahn Teigen. Det morsomme er at barna som liker de sangene, også liker Händels Messias og «Lær meg å kjenne dine veie». Sistnevnte salme er en av de fineste «barnesangene» jeg kan tenke meg, sier Nese.
