Kultur

Slipper til sanger om fyll, hor og avgudsdyrkelse i kirken

Sang som hyller fyll, utskeielser og avgudsdyrkelse har inntatt kirkerommet. Det populære oratoriet Carmina Burana fremføres i flere kirker. – Kirkelig ukultur, sier domorganist, og har flere med seg.

Bilde 1 av 5

Teksten i Carmina Burana handler om fyll og seksuelt frustrerte munker i middelalderen. I teksten figurerer kjærlighetsgudinnen Venus, og den mest kjente delen, mye brukt i film og reklame, er O Fortuna, en hyllest til den romerske skjebnegudinnen. Verket er fremført i flere kirker de siste to årene, og en oppsetning er planlagt i Trefoldighetskirken i februar.

Både domkantor i Nidaros­domen Magne H. Draagen, og komponist Trond Kverno, ­mener musikken i stykket holder mål, men mener teksten er langt utenfor hva som kan tillates i et kirke­rom.

– Det er betydelige innslag av hor, gambling og fyll og seksuelle fantasier. Det er det ene. Enda mer alvorlig er at avguder tilbes i et kirkerom. Og i dette tilfelle foran Adolf Tidemands alterbilde av Jesu dåp. Man synger­ rett og slett ikke hymner til skjebne­gudinnen foran et hellig ikon, sier Kverno.

LES OGSÅ: Frykter kirken blir kulturhus

Feighet

Begge tolker oppsetningene inn i en trend der terskelen for hva som slippes inn nærmest er helt polert bort.

– Problemet er kirkens strategiske feighet når det gjelder bruk av våre hellige rom. Man unnlater å si hva man mener for å unngå bråk, sier Draagen.

Han minner om at årets kirkemøte innskjerpet retningslinjene for bruk av vigslede kirkerom; de skal brukes til å fremme Guds ære og til menighetens oppbyggelse.

– Jeg har sett over tid at det er én prestemodell som rår – den joviale, kule og snille som ikke sier nei til noe. De som måtte ha ambisjoner på egne vegne i kirkelig sammenheng, vet at den eneste måten å komme seg opp og frem på, er å sitte muse stille og ikke mene noe som helst. De som mener noe blir sett på som brysomme elementer. Kirkelige arbeidstagere med meninger, kompetanse, substans og integritet blir systematisk skremt til taushet, eller i beste fall tiet i hjel, sier Draagen.

– De som har gitt tillatelse til å fremføre Carmina Burana i kirken har enten sovet i timen, eller så har de ikke gjort seg kjent med teksten, mener Kverno.

LES OGSÅ: Er Nidarosdomen scene for akrobatikk?

Ikke diskutert

I Trefoldighetskirken visste hverken sokne­prest eller menighetsråd om konserten da Vårt Land tok kontakt. Leder av menighets­rådet i Fagerborg kirke, der verket ble satt opp i april, kjenner ikke til noen diskusjon om innholdet den gangen.

– De som arbeider med ­musikk i menigheten er bevisste folk. Hadde de følt at de trengte forankring for å si ja hadde ­dette kommet på menighetsrådets bord, men ut i fra det jeg vet om stykket kan jeg ikke se for meg at vi hadde sagt nei, sier Finn Folke Thorp.

Han vet heller ikke om noen tilfeller der menighetsrådet har sagt nei på grunn av innhold.

I andre trosamfunn er svaret klart når Vårt Land spør hva som aksepteres i gudshusene. I Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat-moskéen brukes ikke musikk i gudstjenesten, og det er utenkelig å arrangere ikke-religiøse konserter, ifølge styreleder ­Ghulam Sarwar. Domkantor Vegar Sandholt i St. Olav katolske domkirke sier musikk i kirkerommet er strengt begrenset til liturgien­, og at de dermed aldri ville ­kommet så langt som å vurdere teksten Carmina Burana. Stykket ville aldri blitt tillatt i synagogen, opplyser forstander Ervin Kohn.

– Sex er Guds gave til menneskeheten, så det ville ikke stoppet der, men alt som kan minne om avgudsdyrkelse er helt uaktuelt, selv om vi stort sett er positive til det moderne.

– Problemet er kirkens strategiske feighet når det gjelder bruk av våre hellige rom.

Kantor-nei

I tillegg til Fagerborg og den kommende konserten i Trefoldighetskirken er verket satt opp i fire norske kirker på Helgeland: Herøy, Sandnessjøen, Hemnes og Gruben. Men også i Den norske kirke finnes det de som sier nei.

I Bragernes vurderer kantorene og soknepresten innholdet hver gang de får en henvendelse om arrangementer i kirkerommet. Om noe ligger an til å skape kontroverser sendes det til vurdering i menighetsrådet.

– Da vi fikk henvendelse om Carmina Burana gjorde vi ikke engang det. Vi tok en prat med de som spurte og ble enige om dette var det best å sette opp et annet sted. Det var det forståelse for, og det ble ingen konflikt av det, sier kantor Jørn Fevang.

Han mener musikk i kirkerommet ikke nødvendigvis må være forkynnende, at Våren av Grieg gjerne kan brukes i begravelser, og at det kan være vanskelig si akkurat hvor grensen skal gå.

– Men den går lenge før Carmina Burana. Det er ikke bare allmenn uskyldig ikke-religiøs musikk. Den er ekstrem. Der var jeg ikke i tvil. Kirken er ikke noe allment kulturhus.

KOMMENTAR: Kirkerommet har sitt eget språk. Det språket har ikke Tooji lært.

Storproduksjon

Drammen Symfoniorkester og et kor på 270 sangere, bestående blant annet av Sølvguttene, skal dirigeres av Erik Aldner i Trefoldighetskirken.

– Vi gleder oss til å fremføre dette fantastiske verket med over 300 medvirkende. Jeg ser at det kan være ulike meninger om det egner seg i et kirkerom, men vi vil ikke på noen måte provosere. Jeg ser ingen dyrkelse eller tilbedelse av en guddom i tekstene. Jeg leser tekstene som vakker poesi om livet, kjærligheten – og erotikken som en naturlig del av livet, sier Aldner som gleder seg til stor-satsingen.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur