Målet er å gjøre teksten forståelig for mottakeren. Når man oversetter gjør man mange valg som når Maria svøper barnet og legger det i en krybbe. Her er det blitt «å tulle inn ti eit tæp’n» framfor «å reive». Det er Hof-versjonen av solung som ligger til grunn. Fortellingen blir litt annerledes hvis det oversettes av folk fra andre steder i Solør.
Sokneprest Runar Olsen mener en setning bør bli bedre. Det gjelder denne: «ho (Maria) gikk og tenkte på det stigglenge etterpå». I et møte med Hof historielag kom det fram en rekke forslag. Sokneprestens favoritt er denne oversettelsen: «Mein å Marja la gætt merkje tell det dam sa, og alt samman gjømte ho gætt inne i sæ».
Her er forslagene:
• Mein a Marja kom haug gædt det dam sae, tenkte gætt over det og gjømte det i hjertet sitt stigglengi etterpå.
• Mein a Marja la gætt mærkje tell det dam sae, og detta mol i hjerte hennes stigglenge etterpå.
• Mein å Marja la gætt merkje tell det dam sa, og alt samman gjømte ho gætt inne i sæ.
• Mein Marja gjømte alt som vart sagt og det mol rundt og rundt i hjertet hennes.
• Maria la mærkje teill alt som vart sagt og tenkte på det leingi etterpå.
• A Marja beit sæ mærke i orda, og grunne på dam.
• Mein Marja grunne på orda og la dam i hjerte.
