I dag hylles han på 80-årsdagen.
– Arve tok fiolinen ned fra pidestallen og alminneliggjorde den klassiske musikken. Hans rolle har hatt en uvurderlig betydning for at det mange opplevde som finkultur, har nådd ut til et bredt publikum, sier Elise Båtnes.
I dag er hun konsertmester i Oslo-filharmonien. Som ung og lovende seksåring spilte hun Bachs dobbelkonsert for fiolin sammen med Arve Tellefsen.
LES MER: Arve Tellefsen frykter for musikkfaget i skolen
– Da var han superkjendis og den store helten for meg som ung fiolinist. Jeg husker at det var litt rart å gå rundt med felekassa på 70-tallet, og da Arve begynte med fiolin, må det ha vært enda mer uvanlig. I dag vil alle spille fiolin, så noe har skjedd, sier hun.
– Han er en strålende fiolinist, og han har hatt en kjempeviktig funksjon når det gjelder det vi musikere kaller «å komme over scenekanten». Arve har brutt ned de usynlige veggene mellom oss og publikum, og vist at også dyktige musikere kan by på seg selv og være morsomme og hyggelige, sier Elise Båtnes om ham som har vært både forbilde og lærer.
MIN TRO: Et kirkebesøk fikk store konsekvenser for Jarle Bernhoft
Publikum først
Pianist Håvard Gimse har spilt sammen med Arve Tellefsen siden 1991, og de samarbeider tett om Oslo Kammermusikkfestival.
– Arve er veldig sensitiv og har en sjelden menneskelig orienteringsevne. Han er genuint opptatt av at folk skal trives. Vi musikere er ofte litt selvopptatte, og i leting etter det perfekte uttrykket kan vi glemme publikum. Det gjør ikke Arve, for ham kommer publikum først. Hans sterke fokus på publikums premisser gjør at de senker skuldrene – og alle blir glade i Arve. Fordi han er en glimrende musiker – og har fjernet fordommer mot klassisk musikk, han har bidratt til å få slutt på båstenkningen rundt musikkformene, sier Gimse. Han omtaler 80-åringen som en som fortsatt søker seg frem.
– Han er åpen for nye tilnærminger, og i samspill vil han at alle skal både gi og ta. Han gir alt i konsertsituasjoner, er alltid sterkt til stede – også i de helt små sammenhengene.
– Som alle store musikere har han en spesiell, personlig klang – og jeg husker at jeg ble slått av den stjernestatus han hadde da jeg møtte ham på 90-tallet. Han fikk ikke gå i fred på gaten, og siden har det vært en kolossal interesse rundt hans person, forteller Gimse.
Mest fliring
Trønderduoen Knudsen & Ludvigsen hadde mye med Arve Tellefsen å gjøre på 80-tallet. Øystein Dolmen husker samarbeidet som spontant og kreativt.
– Vi likte ikke å øve – og Arve var ferdigøvd, så det ble mest fliring. Mye ble skapt på vei inn til – og under – premierene. Og alle tre var ganske flinke til å prate, forteller han.
– Arve pløyde ny mark, ikke noe skulle være uprøvd. Knudsen & Ludvigsen var jo i sitt vesen ganske sprelske, og sammen med ham kunne vi gjøre akkurat det vi ville.
Øystein Dolmen er stolt av å få Arve Tellefsen til å debutere som sanger, under Festspillene i Bergen.
– Et pent pyntet festivalpublikum fikk oppleve sensasjonen, ikke minst slo dette an blant damene, erindrer han.
Han peker på lekenheten hos jubilanten som nøkkelen til den enorme populariteten.
– Han tar aldri seg selv høytidelig. Mange på hans nivå setter seg på skyen, men Arve er seg selv – like folkelig og trivelig som alltid, sier Dolmen.
LES OGSÅ: Odd Nordstoga kan stå inne for teksten i salmen
Frode Larsen er fiolinist og prosjektleder i Kringkastingsorkesteret, og programleder på NRK Klassisk.
– Arve Tellefsen er et fenomen. På den ene siden har han spilt den beste versjonen av Sjostakovitsj’ fiolinkonsert nr. 1 jeg har hørt. Stjernefiolinist David Oistrakh (som konserten er skrevet til) var helt enig med meg. Han er en unik kombinasjon av ekstremt høyt kvalitetsnivå – og samtidig har han reist land og strand med Knudsen & Ludvigsen – og bygd landet for klassisk musikk, sier Larsen.
Larsen karakteriserer Tellefsen som den norske definisjonen på en fiolinist.
– Og det faller ham helt naturlig å spille Sjostakovitsj, for så å fortelle en vits. Dette har han holdt på med i godt og vel to mannsaldre. Han har kjempet mot begrepet finkultur, og gjort sitt for å rive ned de kunstige skilleveggene han har møtt. Pan-platen var en enorm suksess, men han fikk pepper fra kritikerne. Men det holdes ikke så mange hyllingskonserter for kritikere – men Arve er det lett å hylle, avslutter Frode Larsen.
